Espen Aas synes norske medier er for snevre

Espen Aas rapporterer utenfor parlamentet. Arkivfoto: Martin Huseby Jensen
Morgenrutinen:

Espen Aas synes norske medier er for snevre

NRKs London-korrespondent mener mediene bør minne publikum om hvor relevante de faktisk er.

– Kaffe eller te?

– Det blir så godt som alltid kaffe på morgenen. Men drikker gjerne te på kvelden. Ikke alle britiske tradisjoner som har satt seg helt.

– Hva har du på nattbordet?

– “Neverwhere” av Neil Gaiman. Foretrekker å lese fiksjon og ikke fag, på papir og ikke skjerm før jeg skal sove. Denne boken utspiller seg i Londons bakgater, kloakker og underverden, og jeg elsker Gaimans beskrivelser.

– Hvilken overskrift skulle du ønske du så på trykk i dag?

– “This is Britain’s brexit-deal”. Jeg sliter med å ta det innover meg at jeg ikke lenger er korrespondent i Storbritannia når forhandlingene mellom EU og Storbritannia er over.

– Hvor leter du etter gode saker?

– Ikke noe sted utelukker noe annet, men iallfall langt unna forsidene. De store nyhetene gir seg selv når du er korrespondent, men de historiene som jeg merker går hjem hos folk er helt andre type historier, på siden av nyhetsbildet. Saker som gir innblikk i folks hverdag her, og gjerne hverdager litt utenom det vanlige – enten geografisk eller innholdsmessig. Elsker lokalaviser, lokale nyhetssendinger og facebooks-sider til lokale foreninger.

– Om du kunne velge hvem som helst: Hvilken person ville du helst spist frokost med og hvorfor?

– Skifter stadig. Akkurat nå tror jeg helst jeg ville skrevet frokost med tidligere statsminister David Cameron som er i ferd med å skrive sine memoarer. Jeg er mer enn nysgjerrig på hvordan han tenkte 23. og 24. juni i fjor. Og hva han tenker nå langt der ute på sidelinjen.

– Hvordan reiser du til jobb og hvilke medier har du vært innom før du ankommer arbeidsplassen?

– Kontoret mitt ligger ved siden av soverommet, en trapp opp fra kjøkkenet, så reisen er kort og til fots. Men fra jeg våkner og til jeg setter meg der (før jeg forhåpentligvis skal være ute i felt) har jeg vært innom nyhetsappene til BBC og Sky, skummer overnight e-postene til BBC, Guardian og STV (Scottish TV), hørt på BBC Radio 4s “Today”, samt lest papirutgavene til The Times og The Guardian. Jeg har sjekket twitter-feeden og Facebook, og NRK.no. Noen ganger Aftenposten og VG hvis Storbritannia er i nyhetsbildet for å se hva de gjør. Som oftest skal jeg gjerne ett eller annet sted med kamera eller annet opptaksutstyr, så da skummer jeg gjerne gjennom Indepedent og Daily Mail (som er en utrolig vinklet avis, men den mest leste så du kan ikke la være), gratisavisen Metro hvis det er plass på toget/tuben og litt mer twitter. Det er wifi på nesten alle tube-stasjonene så det går bra å surfe.

– Hva er ditt viktigste verktøy i jobben?

– Dette høres kanskje ekstremt gammeldags ut, men jeg vil si det er gleden og nysgjerrigheten over å snakke med folk. Jeg blir aldri lei av det, og det gjør meg alltid klokere. Gå inn i jobben med fastlåst fokus er galt.

– Hva irriterer deg aller mest med norske medier?

– Jeg prøver å irritere meg over så lite jeg kan, da det bare tåker til hvordan jeg ser på ting – men etter å ha vært utenlands i snart fire år tenker jeg noen ganger at vi er litt….snevre. Og glemmer å tenke litt på hva som har betydning for folks liv, det som gjerne kalles “bread and butter-issues” på engelsk. Blir kanskje litt blinde i iveren over å finne “trendstoff” og ting som vi tror interesserer (som teppebombingen av værstoff hver gang det blåser litt friskt og TV-seriers skuespillere/deltakere). Bra med interessant stoff i tillegg til hard news, men jeg er usikker på ikke doseringen er litt i kraftigste laget av saker du aldri vil snakker om en uke senere. Som det ekstermvarslet som aldri slo til. Eller hvem som røk ut av hva-det-nå-var.

– Hva blir viktig for utførelsen av journalistyrket framover?

– Utføre det innenfor de stadig trangere økonomiske rammene er kanskje det mest åpenbare, men samtidig minne oss selv på at det ER viktig, det ER verdens morsomste jobb. Uansett kjeft og motbør.

– Om du kunne gå tilbake i tid og møte deg selv som tenåring, hvilke råd hadde du gitt?

– Du MÅ ikke vente til du blir 24 år før du klipper av deg det lange håret…og kanskje overbevist meg selv litt tidligere om at jeg kunne bli journalist. Brukte litt lang tid på å skjønne at det ikke bare var noe gøy jeg gjorde ved siden av skolen mens jeg tenkte på å bli økonom. Som jeg aldri ble likevel.

– Hva er mediebransjens største utfordring akkurat nå?

– Å minne folk om at de er relevante. Det virker som det er en bølge som skyller gjennom folket om at medier lever i sin egen verden, at vi driver med forkludring og fake news og tullesaker. Kanskje må vi tenke annerledes om hva og hvordan vi rapporterer.

– Hva er ditt forhold til emojies og hvilken bruker du mest?

– Tror jeg nærmer meg en mettethet av dem. Mann (43) som sender meldinger med smilefjes, surefjes og overrasket fjes skurrer litt. Den jeg bruker mest er den som ser oppgitt opp i luften. Garantert.

– Når logger du av for kvelden?

– I min ideelle verden en halvtime før jeg skal sove. Den halvtimen brukes så til en gammeldags bok. I min reelle verden to minutter før jeg legger meg til sove. Kanskje enda nærmere. Men den ideelle verden finner sted den også, En gang eller to i uken. Kommer jeg meg i seng før halvtolv leser jeg bok, hvis ikke utsettes den til dagen i morgen. Eller dagen etter. Eller etter der igjen.

Annonser

Ledige stillinger:

Les også

Skal besøke DR-byen. Klager mot Brennpunkt-dokumentaren «Lykkelandet» også på programmet.

Bli med korrespondenten en dag på jobb i Tysklands hovedstad.

MEDIEDEBATT: Hvorfor lar ikke NRK utviklingshemmede få komme til orde i debatten Aksel Braanen Sterri har reist om fostre med Down syndrom, spør Berit Vegheim fra Stopp Diskrimineringen.