Marius Berg Bråthen forteller at han fikk konstatert to brudd i ryggen etter frontkollisjonen 23. mars.

Marius reagerer på at avisa publiserte ulykkesbilde mens han var innlagt:
– Til og med ukjente forsto at det var meg

Har sendt PFU-klage. Glåmdalen avviser overtramp.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over tre år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

Oppdatering 23. april 16.25: Beskrivelse av foranledningen til den omtalte ulykken er fjernet fra teksten. Partene har ulik oppfatning av hendelsesforløpet.

– At folk tar bilder av ulykker, det er jeg kjent med. Men det er tidspunktet for publiseringen jeg reagerer på. Her publiserte Glåmdalen bilde av bilen min én time etter ulykken. Da ligger jeg på intensiven, og familie og venner vet ikke at det har vært en ulykke engang, sier Marius Berg Bråthen til Journalisten.

Det er nøyaktig en måned siden han var involvert i en frontkollisjon ved Grinder i Grue kommune i Hedmark, og fikk konstatert to brudd i ryggen.

Nå har 27-åringen klaget lokalavisa Glåmdalen til Pressens Faglige Utvalg (PFU).

  • Glåmdalen avviser i et tilsvar presseetiske brudd. Les tilsvaret lenger ned i saken.

– Skrek i smerte og sjokk

Bråthen forteller at han var på vei til butikken en tirsdag ettermiddag da ulykken skjedde.

Det var dramatisk, og smertefullt, husker Bråthen, som var bevisst hele tiden:

– Jeg tror jeg skrek ut i smerte og sjokk i flere sekunder. Jeg kom meg heller ikke ut på førersiden, siden bilene hadde havnet helt inntil hverandre, og jeg hadde for vondt til å komme meg ut på høyresiden. Heldigvis ringte bilen min automatisk til politiet, og jeg roet meg da jeg fikk snakke med dem, forteller han.

Mens han fikk hjelp av nødetater på stedet, registrerte han en person som tok bilder. Bråthen anslår at personen var 25 meter unna.

– Jeg husker at jeg sa til brannmennene: «Hvis det er Glåmdalen, blir jeg jævlig irritert», forteller Bråthen.

En time fra ulykke til artikkel

PFU-klagen hans gjelder ikke selve fotograferingen, men publiseringen av «artikkel med min bil i front på bildet, godt synlig og veldig gjenkjennelig», som han skriver i klagen.

Bråthen har klaget Glåmdalen inn etter punkt 4.6 i Vær varsom-plakaten:

Ta hensyn til hvordan omtale av ulykker og kriminalsaker kan virke på ofre og pårørende. Identifiser ikke omkomne eller savnede personer uten at de nærmeste pårørende er underrettet. Vis hensyn overfor mennesker i sorg eller ubalanse.

Marius Bråthen er tilbake i jobb igjen etter ulykken for en måned siden.

Han mener at bilen han kjørte, en Audi RS5 2013-modell, er så gjenkjennelig at det ikke kunne være tvil for kjente om at han var involvert i ulykken.

Og meldingene rant inn, fra folk som bekymret seg for ham, forteller Bråthen.

– Til og med ukjente forsto at det var meg. For å ta et eksempel fikk jeg melding fra ei jeg hadde matchet med på Tinder, men aldri møtt, som lurte på om det gikk bra med meg. Hun hadde vel kanskje sett ett bilde av bilen en gang, sier Bråthen.

Han anslår at ulykken skjedde cirka klokken 15.50 den dagen. Klokken 16.51 samme dag publiserte Glåmdalen nyhetssak.

Mener avisa burde ventet

– At det ble tatt bilder mens jeg fremdeles satt i bilen, det er bare irriterende. Og løpende omtale av ulykker gjør jo politiet allerede på Twitter. Men jeg reagerer på identifiseringen, før jeg har hatt noen mulighet til å si fra til venner og familie om hvordan det går med meg, sier Bråthen.

Han synes Glåmdalen gjerne kunne ventet tre-fire timer med publisering:

– For det første bor jeg i Grue, ikke midt i Oslo. Det er ikke så mange konkurrerende aviser her, så dårlig tid har man ikke. Det kunne ha vært mulig å vente med bilder til jeg iallfall er i ambulansen. Når saken kommer ut én time etter ulykken, og det tok 20 minutter før ambulanse var på plass, sier det seg selv at det er lite som er kjent om min tilstand ved publisering.

Klager etter oppfordring

Bråthen forteller at han har hatt en god periode med bedring etter ulykken, og at han nå er tilbake i jobb fra hjemmekontor fra denne uka.

– Jeg har vært sykemeldt i en måned, og sengeliggende 90 prosent av tiden, sier han.

– Hvorfor har du bestemt deg for å klage Glåmdalen til PFU?

– Jeg gjør det etter oppfordring fra venner og familie. Jeg tenkte selv at dette kan ikke være riktig. Jeg pleier til vanlig ikke å lage mye styr ut av ting, men jeg har lagt merke til mange kommentarer med misnøye mot avisa i denne saken. Hvis så mange tenker det samme, til og med utenforstående jeg ikke kjenner, så er det greit at en annet organ kan bedømme saken, sier Bråthen.

– Ganske ordinær dekning

Glåmdalen har sendt tilsvar til PFU-klagen, der de avviser presseetiske brudd.

«Vi synes det er leit at klager opplever Glåmdalens dekning som en ekstra belastning, men mener at vår dekning er nøktern og ikke avviker fra normal nyhetsdekning av ulykker», står det i tilsvaret, signert ansvarlig redaktør Thor Sørum-Johansen.

Han sier til Journalisten at tilsvaret oppsummerer avisas holdning til saken godt, og understreker at ingenting tilsa alvorlige personskader før publisering.

– Vi anser dette som ganske ordinær dekning av en bilulykke langs en riksvei, sier Sørum-Johansen.

Tok ikke bilder av person

I tilsvaret skriver redaktøren at journalisten på stedet forhørte seg med politi- og ambulansepersonell, samt vitner, om alvoret i ulykken.

«De materielle skadene var betydelige. Det ble informert om at personskadene neppe var alvorlige. Dette ble gjort før journalisten begynte å ta bilder», står det i tilsvaret.

Om fotograferingssituasjonen skriver redaktøren:

«Journalisten gikk inn på gårdstunet vest for riksveien, og løftet opp telefonen for å ta bilder. Da så han at det satt en person inne i bilen. Han senket da telefonen og tok ikke bilder. Å fotografere en person inne i bilen ville da heller ikke ha noen hensikt, siden journalisten – som har mange års erfaring i yrket – selvsagt vet at slike bilder aldri publiseres. Klager kan likevel ha opplevd det ubehagelig å se journalisten med mobiltelefon/kamera framme, men slikt kan skje fra tid til annen på ulykkessteder.»

Ifølge tilsvaret flyttet journalisten seg opp i veikanten, hvor han tok bilder fra vinkler hvor verken skadde eller kjennemerker på bilen var synlig.

Informasjonen fra operasjonsleder var hele tiden at det dreide seg om lettere skader, skrives det i tilsvaret.

«Dersom det er slik at klagers skader var større enn vi fikk opplysninger om da saken ble skrevet, så tar vi det til etterretning, uten at vi kan se at det har så stor betydning for vurderingen av vår dekning.»

Ikke enig i at de burde ventet

Redaktøren skriver at avisa ikke bestrider at bilen Bråthen kjørte er sjelden, men mener man skal være «godt over middels bilinteressert» for å skille bilen på bildet fra eksempelvis en Audi A5:

«Vi mener bilen ikke er så spesiell rent utseendemessig at den utløser ytterligere aktsomhet fra vår side, uten at det nødvendigvis betyr at ikke noen av klagers nærmeste gjenkjente bilen.»

Avisa sier seg ikke enig med klager i at de burde ventet med å publisere, så pårørende kunne varsles om hans helsetilstand:

«Ulykken skjedde langs en trafikkert riksveistrekning, og skapte lange køer. Vi hadde heller ingen indikasjoner på at noen var spesielt hardt skadet eller i livsfare, snarere tvert imot. Politiet opplyser normalt heller ikke om hvorvidt pårørende er varslet i forbindelse med ulykker med mindre personskader. Vi hadde derfor begrensede muligheter til å avklare når/om pårørende til de involverte var varslet, og vi mener altså at det heller ikke er relevant i denne saken.»

Saken er fremdeles i tilsvars/replikk-runde hos PFU.

Powered by Labrador CMS