– Det er ikke slik jeg kjenner norske journalister. Dersom dette er korrekt, er det oppsiktsvekkende og skremmende. Men jeg må vite mer om hvordan spørsmålene er stilt. Her er det metodiske problemer, tror jeg, sa assisterende generalsekretær Arne Jensen i redaktørforeningen da resultatene ble presentert på Skup-konferansen lørdag formiddag.
Redaktørforeningen (NR) har vært med på å finansiere undersøkelsen blant 1.165 NJ-medlemmer, utført av analysebyrået Nielsen på oppdrag fra Skup. Også NJ har bidratt til finansieringen.
Ikke bekvem
NJ-leder Elin Floberghagen er heller ikke spesielt bekvem med en del av resultatene.
– Jeg er ikke overrasket over at det finnes fremmedfiendtlige holdninger også blant journalister, slik det er i resten av befolkningen. Men når hver fjerde oppgir at kolleger har kommet med fremmedfiendtlige ytringer, må vi se på sammenhengen ting er blitt sagt i, sa Floberghagen, som innrømmet at mediefolk generelt sett ikke kjenner innvandrermiljøene godt nok.
«Uegnet som kilder»
Jensen var mest overrasket over at fire av ti journalister er enige i en påstand om at kulturforskjeller gjør innvandrere uegnet til å delta i samfunnsdebatten. Med andre ord at de heller ikke egner seg som gode kilder for mediene.
Undersøkelsen fant at fire av ti journalister mener at innvandrernes holdninger ikke er representative nok til å gjøre nytte i norsk offentlig debatt.
Påstanden det ble tatt stilling til, lød:
«Jeg mener innvandrere ofte har meninger som er lite representative for å belyse norsk offentlig debatt».
Tre av ti mener innvandrerkilder er for partiske til å belyse saker om norsk samfunnsliv.
Metodeusikkerhet
Både Jensen og Floberghagen sier til Journalisten at de ikke var blitt forelagt alle spørsmålene på forhånd. Faglig ansvarlig for undersøkelsen, Silje T. Lindvig hos Nielsen, forklarer at deltakerne er spurt om både erfaringer med kolleger og om sine egne holdninger.
En del av resultatene er framkommet ved at de spurte har oppgitt hvor enige de er i en del påstander. Neste spørsmål kan ha vært avhengig av svaret på det forrige, slik at mange deltakere har tatt stilling til ulike sett med svaralternativer.
– Dette gjør det komplisert å definere ett enkelt spørsmål til hovedresultatene. Men vi mener at sammenhengen i svarene gjør at konklusjonene våre er holdbare. Vi har gode data, sier Lindvig til Journalisten.
NJ og NR vil uansett studere bakgrunnsmaterialet nærmere, fastslo Jensen og Floberghagen.
– Typisk
Anita Rathore fra Organisasjonen mot offentlig diskriminering poengterte at det virker typisk at man stiller seg tvilende eller avvisende til informasjon som sjokkerer eller ikke passer inn. Både NRKJ-leder Pål Hansen og NJs generalsekretær Jahn-Arne Olsen understreket imidlertid at de kun var interessert i å få vite hvilket grunnlag deltakerne i undersøkelsen har uttalt seg på.
– Det trenger vi for å gjøre oss opp vår egen mening, sa Olsen.
Rathore fastslo at hun er skremt over journalistenes mangel på kilder i innvandrermiljøene. Fire av ti journalister oppgir at de har erfaring for at innvandrerkilder er vanskelige å få tak i. Tre av fire mener innvandrerne er underrepresentert som kilder, også i innvandrerspesifikke saker.
Upløyd mark
– Det er mye upløyd mark i forhold til hvordan vi skal takle den skjulte rasismen. Derfor er dette uansett en viktig undersøkelse, som kan utløse en debatt og øke bevisstheten om dette temaet, sa Arne Jensen i debatten.
Han fastslo at ansvaret for det holdningsskapende arbeidet i redaksjonene ligger hos redaktørene.
– Men journalistenes holdninger skapes også på deres fritid, understreket han.
Floberghagen poengterte at det er svært viktig med bredde og mangfold i sammensetningen av enhver redaksjon.
– Vi har en kjempejobb å gjøre med å dekke det norske samfunnet bredest mulig, sa NJ-lederen.
Muhammed-frykt?
Undersøkelsen byr på et annet interessant resultat. 49 prosent av journalistene som har svart støtter redaktørenes avgjørelse om ikke å publisere Muhammed-karikaturer. 36 prosent mener tegningene bør publiseres, mens 16 prosent oppgir at de ikke vet.
