Det er blandete tilbakemeldinger fra journalister som har tatt i bruk Offentlig Elektronisk Postjournal (OEP). Etter lang tids forsinkelse ble det nye systemet lansert 18. mai. OEP er i motsetning til forløperen, Elektronisk postjournal (EPJ), åpent for alle. Folk har allerede bestilt drøyt 4.000 dokumenter via OEP.
– De mest proffe brukerne påpeker mangler ved OEP. Jeg har ikke så mye erfaring ennå, men systemet virker helt greit til mitt bruk, sier næringslivsjournalist Lars Johnsen i Drammens Tidende.
Også andre i bransjen har gitt uttrykk for at OEP er funksjonelt, og at det gir en demokratiserende effekt når alle får mulighet til å søke om innsyn i offentlige dokumenter.
Lynraske svar
Johnsen bestilte 16 dokumenter den første dagen OEP var på lufta, 18. mai, og ble positivt overrasket over at enkelte departementer var lynraske til å svare.
– Det første dokumentet, fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, dukket opp allerede etter 16 minutter. De neste, fra Justis- og politidepartementet, fulgte etter 36 og 37 minutter. Kulturdepartementet er verstingen. De brukte fra fem til åtte virkedager på å levere, forteller Johnsen.
Andre journalister som er vant til å bruke det 17 år gamle prøveprosjektet EPJ, som har vært forbeholdt norske redaksjoner, er misfornøyd med enkelte sentrale endringer. (Egen sak). Blant annet er det nå ikke mulig å søke på saksbehandler eller avdeling i de offentlige etatene. Når et dokument har ligget ett år i postjournalen inndras muligheten for å søke på personnavn knyttet til dokumentet.
Presseorganisasjonene advarte på forhånd mot disse innsnevringene i søkeprosedyren.
Stor pågang
Til tross for noe murring fra enkelte journalister har pågangen vært stor. Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi), som har driftsansvaret for OEP, oppgir at det var registrert 137.527 søkbare dokumenter i OEP torsdag 27. mai. På samme tidspunkt var det kommet 4.174 innsynskrav, siden oppstarten 18. mai.
– Det er ganske mye, fordelt på sju-åtte virkedager. I hele mai i 2009 ble det sendt 5.595 innsynskrav fra den gamle EPJ-tjenesten, sier fagansvarlig for OEP, Jon Håkon Odd.
Dette tyder på at også andre enn journalister viser interesse for å kikke forvaltningen i kortene. Fornyings-, administrasjons-, og kirkedepartementet (FAD), som for øvrig er ansvarlig for OEP, mottok 100 innsynskrav fra EPJ i mai i fjor. Siden 18. mai i år har FAD mottatt 239 innsynskrav fra OEP. Utenriksdepartementet og Justis- og politidepartementet har opplevd størst pågang via OEP så langt, med henholdsvis 636 og 511 dokumentbestillinger.
Tekniske problemer
Justisdepartementet sliter med å ta unna dokumentbestillingene via OEP. Torsdag dukket det opp en såkalt driftsmelding på OEPs åpningsside:
«Justisdepartementet har fått tekniske problemer med behandlingen av innsynsforespørsler i forbindelse med overgangen til OEP. Feilen er meldt og vil bli rettet innen 20 juni. Departementet vil frem til feilen er rettet også legge ut offentlig postjournal på EPJ.»
– Vi har en teknisk utfordring med en komponent i saksbehandlingssystemet for innsynskrav i OEP. Komponenten skal være på plass seinest andre uken i juni, men dette forsinker dessverre behandlingen av innsynsforespørsler. Alle forespørsler behandles imidlerrtid som vanlig, og journalister kan også benytte EPJ i mellomtiden, sier kommunikasjonsrådgiver Andreas Lorange.
Hos Difi får Journalisten.no opplyst at det ikke er registrert problemer hos andre OEP-virksomheter.
Begeistret
DT-journalist Johnsen synes det var positivt å motta midlertidige svar fra enkelte departementer, om at de trengte mer tid på å behandle bestillingene hans. Johnsen bestilte konsekvent dokumenter som ikke var merket «Unntatt offentlighet». Han er også begeistret over muligheten for å krysse av for å få tilsendt en bekreftelse med liste over de dokumentene man bestiller.
– Det har tatt altfor lang tid å få på plass OEP, men det er veldig positivt at tjenesten er åpen for alle. Det var helt urimelig at det gamle systemet, EPJ, bare ga tilgang for utvalgte journalister.
Dette er OEP
Tilgjengelige organer
§ 6 i forskriften til den nye offentlighetsloven slår fast at følgende organer som fører elektronisk journal, skal gjøre journalen tilgjengelig for allmennheten på internett:
* Alle departementer og Statsministerens kontor
* Alle statlige direktorater som har hele landet som virkeområde
* Alle statlige tilsyn som har hele landet som virkeområde
* Fylkesmennene
Etter planen skal også kommuner og fylkeskommuner med i OEP-samarbeidet på sikt.
… og de utilgjengelige
Disse offentlige instansene har ikke plikt til å gjøre elektronisk journal tilgjengelig på internett:
* Regjeringsadvokaten
* Riksadvokaten
* Etterretningstjenesten
* Politiets sikkerhetstjeneste (PST)
* Patentstyret
* Nasjonalt sikkerhetsorgan
* Norsk pasientskadeserstatning
* Pasientskadenemnda
