Det ble for mye is i Aftenposten

Det ble for mye is i Aftenposten

Ingen kritiske spørsmål og bilder som minner om reklamefotografi skaper diskusjon på Facebook.

Artikkelen er oppdatert med kommentarer fra redaktør Lillian Vambheim i A-magasinet.

Ifølge Aftenpostens A-magasinet spiser Diplom-is-sjef Rita Kristin Broch 100 liter iskrem hvert eneste år. Og det mener hun er langt fra for mye. Selv hennes to sønner får spise så mye is de bare vil så lenge de spiser “ordentlig” mat først.

Artikkelen er illustrert med tre forskjellige bilder digitalt. Ett til sosiale medier hvor Broch holder en isboks i ansiktshøyde. Et annet til nettartikkelen hvor hun sitter på kjøkkenbenken med fire isbokser. Og det tredje til papirutgaven. Her sitter hun på en stol ved siden av kjøkkenbenken med seks forskjeillge isbokser. All isen kommer fra bedriften hun selv representerer.

Ikke reklame

Denne fremstillingen fikk Øyvind Solstad i VG til å poste en observasjon på Facebook. Bakgrunnen er Forbrukerombudets nye regler for bloggere hvor de må oppgi hvorvidt innleggene er sponset. Solstad mener at de tradisjonelle mediene må regne med å måtte forklare seg oftere enn de har måttet gjøre tidligere.

En av debattantene i tråden under Solstads post oppfatter det som reklame, men poengterer at det ikke er merket. Også på sin egen Facebook-side får Aftenposten beskjed fra leserne om at det fremstår som reklame. Fungerende nyhetssjef Andreas Slettholm i Aftenposten svarer da at det ikke er reklame, men en fast spalte ved navn Kjøkkenveien hvor folk som jobber med mat snakker om sine matvaner.

«De snakker alle om den maten de selv er mest opptatt av, noe vi finner naturlig. Valg av intervjuobjekter er gjort etter redaksjonelle kriterier.» skriver Slettholm.

Tilbake i tråden til Solstad mener leder for kommersiell utvikling Kari Westby Romøren i Dagens Næringsliv at: «Aftenposten kunne enkelt kommet seg ut av gråsonen ved å droppe produktene på bildene. Skjønner ikke hvorfor de ikke heller kunne valgt en nøytral skål med is.»

Aftenpostenjournalist Kristin Grøntoft skriver at bildene ikke er produktbilder, slik noen lenger opp i tråden tror det er. Hun forklarer at det ligger journalistisk vurdering bak både intervjuobjekt, bildet og spalten. «Så får andre vurdere om det er en god eller dårlig vurdering - det er fritt frem for å mene noe om at det er isbokser med på bildene i saken. På den annen side representerer hun isprodusenten, så valget er ikke unaturlig når man står på location og skal ta bilder som forteller en historie. Vi har ingen skjulte bindinger i saker som er på redaksjonell plass.»

Journalistens egen redaktør, Helge Øgrim, deltar også i diskusjonen og mener bildet er corny og ligner til forveksling reklame. Han skjønner ikke at det er et godt journalistisk valg som ligger bak.

Det er vanskelig å se hvorvidt journalisten har stilt Broch noen kritiske spørsmål.

Leserne gjennomskuer

Generalsekretær Kjersti Løken Stavrum har lest debatten i tråden til Solstad. Hun har også lest A-magasinets artikkel.

Kjersti Løken Stavrum. Foto: Birgit Dannenberg

– Det settes spørsmåltegn blant leserne om kildevalg, vinkling og fakta. Ett greit utgangspunkt å ta er at de fleste lesere ser gunstigheten ved at noen får anbefale produktet sitt uten kritiske spørsmål. Alle kilder har en interesse. Det innebærer også at de fleste er årvåkne når de ser noen får en slags jackpot ved å la seg intervjue, mens andre blir utsatt for langt mer kritisk journalistikk.

Generalsekretæren sier til Journalisten at det ikke er særlig forskjell på om en forfatter får holde opp boken sin, en iskremsjef som holder opp isen sin eller at L’oreals ansikt utad får anbefale L’oreals produkter.

– Jeg tviler ikke på at Aftenposten har gjort journalistisk vurderinger men det frifinner dem ikke for kritikk fra leserne.

Hun regner med at med oppmerksomheten artikkelen nå har fått, så vil redaksjonen se mange andre måter den kunne vært løst på.

Bedre bilder

Bedre bilder hadde kunnet bidratt, mener leder Sveinung Uddu Ystad i Pressefotografenes klubb. Også han har deltatt i diskusjonen på Facebook. 

Sveinung Uddu Ystad.

– Det ser ut som ren produktplassering. Bildet kunne kanskje vært løst mer kreativt for å unngå oppfatninger om koblinger. Spalten handler også om sommerfølelser, så det er mulig å dra litt videre enn bare å vise iskrem.

Ystad sier at han oppfatter bildene som kjedelige siden de alle er «titte i kamerajournalistikk».

– Vi er kommet lenger enn som så. Det er ikke forbudt, men det er en litt enkel tekning. Det viser ikke veldig til utvikling, sier han og legger til: – Poenget mitt er at dårlig fotojournalistikk trekker saker som kanskje ikke er så gode ned, ikke opp. Ett godt bilde kan redde en dårlig tekst - ikke omvendt.

Litt for mye is

–Ja, her ble det ble for mye is.  Spalten «Kjøkkenveien» er i utgangspunktet en fast spalte for aktuelle folk som har en lidenskap for mat. Innholdet skal være en uhøytidelig matprat, der tips og små historier om matopplevelser deles, der kjøkkenet er rammen for miljøportrettet, skriver redaktør Lillian Vambheim i A-magasinet i en epost.

Hun skriver at feil bilde ble valgt og at hun forstår kritikken at det på den måten kan fremstå som en uheldig kobling mellom personen som er intervjuet og produktene personen selger. Redaktøren skriver videre at initiativet til intervjuet kom fra redaksjonen og at innholdet ikke er sponset. 

– Som det blir påpekt i kritikken, så kunne et annet nøytralt bilde med is i en skål hadde holdt i massevis for å fått frem Brochs lidenskap.

Annonser

Les også

NRKs innslag om 11-åringen som unnslapp å bli selvmordsbomber brøt ikke med god presseskikk. 

Peter Madsen er tiltalt for å ha mishandlet den svenske journalisten Kim Wall på det groveste, før han drepte henne om bord i ubåten sin i fjor sommer. 

Sol.no med ny nettavis, spesialtilpasset den eldre delen av befolkninga, som en del av sin temasatsing.