Da LO tidligere i sommer gjorde opp regnskapet for fjoråret, var det med underskudd for første gang siden 2004. Årsak? At fagorganisasjonens andel av fjorårets underskudd i Amedia var på 152 millioner kroner. Dermed endte LO opp med et underskudd på 35 millioner kroner i stedet for 117 millioner kroner i pluss, uten Amedia.
– Det er riktig. Det har vært viktig at Amedia har et positivt driftsresultat.
Det sier Roar Flåthen, som er nestleder i Amedia-styret og representerer LO sammen med leder Gerd Kristiansen i styret. Nestlederen bekrefter at LO nå er villig til å redusere sin eierandel i konsernet, og forsøker å avdramatisere at det er noen ny utvikling.
– Det har alltid vært en intensjon siden vi kjøpte Sanomas aksjer, at vi har ønsket en eier til. Det har ligget i kortene at man vil få inn et noe bredere eierskap.
Ingen løsning kommer til å bli påtvunget oss
Bestemmer selv
Fram til 2003 var Telenor, LO og det finske mediekonsernet Sanoma omtrent like store eiere i daværende A-pressen. Etter at Sanoma solgte sin eierandel til de to førstnevnte, ble A-pressen tatt av Oslo børs høsten 2003.
I dag eier Telenor 44,2 prosent, LO 35,7 prosent og Fritt Ord 3,0 prosent av Amedia. Fagforbundet og andre LO-forbund eier til sammen 8,9 prosent av mediekonsernet. Resten er aksjer eid av selskapet selv.
Det var fredag at Amedia sendte ut melding om at de har startet en prosess for å vurdere eierstrukturen i konsernet. Hvor mye LO nå er villig til å selge seg ned til, eller la seg vanne ut til, vil Flåthen ikke tallfeste.
– Det har jeg ikke svar på. Det avhenger av hvilken løsning vi finner.
– Kan den bli under 33,33 prosent?
– Det er ingen løsning som kommer til å bli påtvunget oss. Vi har et historisk høyt eierskap og har aldri ønsket noen majoritetsposisjon.
Et eierskap på en tredel gir såkalt negativt flertall, som betyr at eieren kan blokkere fusjoner, fisjoner og vedtektsendringer, inkludert formålsparagrafen. I Amedias formål lyder første setning i dag at «Amedia har sitt utspring i arbeiderpressen».
Les også kommentaren Hvem vil ha Amedia?
Hvis ting tilsier det, skal vi vurdere børsnotering
Børsnotering
Flåthen er mer opptatt av å snakke om strategien styret har lagt fram mot 2020 og hvordan den skal finansiere journalistikk, enn å svare på spørsmål om hva som kan skje på eiersiden i konsernet.
– Det er en galopperende utvikling i mediebransjen, særlig på papir der leservaner og inntektsstrømmer endres. Finansieringen av journalistikken er satt under press, så nå har vi laget en plan for å sikre et sterkt medieselskap som er i stand til å møte utfordringene. Da har eierne blitt enige om å kjøre en strukturell prosess for å tilføre selskapet kompetanse og teknologi. Vi gjør dette for selskapet, slik at det skal lykkes i framtida.
Flåthen avviser heller ikke at selskapet kan ha behov for eiere som kan tilføre selskapet kapital.
– Det vil alltid være et spørsmål.
– Kan en børsnotering være aktuell for å hente inn kapital?
– Vi har hatt en aksjonæravtale med Telenor i mange år som har et punkt om at hvis ting tilsier det, skal vi vurdere børsnotering.
Som eier så også LO behovet for å ta grep da inntektene sviktet i 2013. Nå er han mer opptatt av at selskapet leverte positive tall sist fredag, og at LO har vært en ansvarlig eier.
– Det gjelder også i tøffe tider.
– Krever dere ansvarlighet også av nye eiere?
– Vi får se hva som kommer ut av den strukturelle prosessen, sier Flåthen, og viser til at det er meglerhuset ABG Sundal Collier som står for den.
Der er det daglig leder Knut Brundtland som har hånd om Amedia-prosessen. Han har selv en fortid som styreleder i daværende A-pressen fra 2007 til 2008, og satt deretter som nestleder fram til 2010.
Jeg vil ikke spekulere i mulige utfall
Undersøker interessen
Navn på mulige konkrete eiere vil Flåthen ikke nevne. Men et selskap som danske Egmont er han positiv til. De eide TV 2 sammen i mange år, og deler fortsatt på eierskapet i Nettavisen.
– Men om Egmont er interessert må du ikke spørre meg om.
Forretningsplanen som styret har vedtatt fokuserer ifølge Flåthen på fortsatt satsing på lokalavisene i kombinasjon med å satse på digitale inntekter. Han trekker blant annet fram fjorårets kjøp av 1881 til 250 millioner kroner.
– Vi må bruke den unike lokale forankringen og skape digitale produkter.
Den andre hovedeieren i Amedia, Telenor, har fra sommeren av styrelederen. Knut Ivar Solnes sier at den prosessen som nå er satt i gang er en invitasjon til interessenter som tror de har noe å bidra med når det gjelder digitale løsninger.
– Vi går bredt ut, sier Solnes.
Allerede i 2012 uttalte daværende Telenor-direktør Kristin Skogen Lund at telekomkonsernet ønsket seg ut av Amedia. Solnes viser til at det samtidig ble sagt at Telenor inntil noe skjer er en langsiktig eier i mediekonsernet.
Solnes sier at den utløsende faktoren for meldingen fredag var at Amedias styre har jobbet fram en langsiktig strategi.
– Vi ønsker en løsning som er bra for selskapet, ansatte og oss som eiere og som kan bidra til å øke Amedias muligheter.
– Hva konkret ser dere for dere?
– Jeg vil ikke spekulere i mulige utfall.
Også han understreker at nye eiere må bringe nødvendig digital eller medial kompetanse inn. Solnes utelukker heller ikke en mulig børsnotering av selskapet.
Les mer om Amedia.
