Dette nekter VG å beklage - oppgjør i PFU fire år etter

Den tidligere direktøren i Fredrikstad Fotballklubb har kjørt norske redaksjoner hardt etter at han ble beskyldt for skatteunndragelser i en sak Aftenposten og aftenposten.no publiserte 14. desember 2011: «FFK-saken: Ny millionutbetaling granskes». En rekke andre medier gjenga påstandene, blant dem VG og Fredriksstad Blad.

Tirsdag skal Pressens Faglige Utvalg ta stilling til om VG og FB har brutt god presseskikk ved ikke å publisere tilstrekkelige beklagelser overfor Andersen, etter at Høyesterett i juni slo fast at beskyldingene mot ham ikke var dokmentert. VG viser til at flertallet i Høyesterett samtidig avgjorde at Aftenposten-artikkelen ikke var rettsstridig. Avisa har derfor avslått Andersens krav om beklagelse.

VG mener PFUs avgjørelse i saken vil bli førende for hvordan redaksjonen vil forholde seg til opplysninger fra konkurrenter i det løpende nyhetsbildet.

Sakene handler om Vær Varsom-plakatens punkt 4.13 - om retting og eventuell beklagelse - etter at Høyesterett i juni slo fast at det ikke var grunnlag for påstander de to avisene gjenga om Andersen i 2011.

Nylig ble det kjent at Andersen har saksøkt sju mediebedrifter, blant dem VG og FB, for manglende beklagelse av de forholdene som ble omtalt i den opprinnelige Aftenposten-artikkelen 14. desember 2011.

VG i søkelyset

VG har vært hyppig på PFUs bord i år. 27. oktober fikk avisa mild refs for sitt sponsede multimedieprosjekt «En norsk tsunami» om katastrofefilmen Bølgen. I mars endte det med fellelse for bruken av Min Mote-kjøpelenker. VG er blitt frikjent fire ganger, blant annet i en klagesak om bruken av tippetips.

En annen viktig prinsippsak venter på tur i PFU. I oktober klaget styret i Fædrelandsvennens redaksjonsklubb inn VGs satsning på sponset innhold, «Familieliv».

Se oversikt over alle PFU-sakene her

13. oktober i år leverte Morgan Andersen inn klager til PFU mot Aftenposten, VG, Adresseavisen, Stavanger Aftenblad, Fædrelandsvennen, Bergens Tidende og Fredriksstad Blad. Fem av avisene valgte å løse striden i form av en minnelig ordning, som innebærer at de har beklaget overfor Andersen.

Les Journalistens dekning av Andersen-saken

Grunnløst - men frifunnet

Aftenposten ble i 2012 felt i PFU for brudd på god presseskikk i saken. Det skyldes at Andersen ikke fikk samtidig imøtegåelse av påstander om ham i den opprinnelige nyhetsartikkelen i desember for fire år siden.

Andersen gikk også til rettsapparatet med saken. Sensommeren 2013 ble Aftenposten frifunnet i tingretten for ærekrenkelser mot Andersen. Han anket avgjørelsen inn for lagmannsretten og fikk medhold der. Aftenposten valgte å ta saken videre til Høyesterett.

25. juni i år ble det kjent at Høyesterett frikjente Aftenposten. Retten slo med 3 mot 2 stemmer fast at Aftenposten trykket udokumenterte og ærekrenkende beskyldninger, men konkluderte med at det ikke var rettsstridig.

Flertallet i Høyesterett anerkjente et visst slingringsmonn i kravet om å ha dekning for fakta til enhver tid den løpende nyhetsdekningen.

Beklaget i tur og orden

Bergens Tidende, Fædrelandsvennen og Stavanger Aftenblad - som alle hadde publisert Aftenpostens sak på nett den 14. desember 2011 - valgte umiddelbart etter at PFU-klagene var innlevert i oktober å beklage at de ikke lot Andersen slippe til med en samtidig imøtegåelse i tråd med punkt 4.14 i Vær Varsom-plakaten. De unngår dermed en klagebehandling i PFU.

Andersen begrunner sine PFU-klager med at det er blitt framsatt en uriktig beskyldning mot ham, og at avisene som hadde framsatt beskyldningen -  eller sitert Aftenposten - skulle bringe en beriktigelse og beklagelse i tråd med VVP 4.13. De aktuelle avisene gikk i første omgang ikke med på noen beklagelse, men etter at klagene ble sendt til PFU løsnet det altså.

Aftenposten og Fredriksstad Blad fulgte etter de tre regionavisene og beklaget påstandene som opprinnelig sto i Aftenposten-artikkelen. Det samme har Adresseavisen gjort.

Dermed er som nevnt fem av de innklagede PFU-sakene løst i minnelighet. VG har valgt å ikke beklage, mens Andersen ikke har akseptert beklagelsen fra Fredriksstad Blad.

– FB har ikke beklaget på selvstendig grunnlag, sa Morgan Andersen til Journalisten 26. oktober. Han forlanger det han kaller en uforbeholden beklagelse av FB.

FBs oppfatning er at avisa har omtalt høyesterettsdommen på en korrekt måte.

Lang forhistorie

I juni 2012 behandlet PFU klager fra Morgan Andersen mot VG og FB på de samme artiklene som nå er innklaget på nytt - men på andre Vær Varsom-punkter. PFU frikjente FB, men konkluderte med at VG hadde opptrådt kritikkverdig i forhold til kravet om kildekritikk.

Klagene som kommer opp i PFU tirsdag dreier seg altså om manglende retting og beklagelse etter at Høyesterett i juni slo fast at det ikke var faktisk grunnlag for påstander om skatteunndragelse.

Andersen mener det dermed foreligger en presseetisk plikt for FB og VG til å rette og beklage påstandene om at han inngikk en kontrakt som omtales i Aftenposten-artikkelen de to avisene siterte fra i 2011.

Les PFUs gjennomgang av klagene mot VG og FB her og her

- Ikke rettsstridig

I sitt tilsvar anfører VG blant annet at PFUs kritikk fra 2012 siden avgjørelsen falt har fulgt den opprinnelige VG-artikkelen. Dessuten er det lagt inn en lenke i artikkelen til Aftenposten-dommen i Høyesterett. Videre opplyser VG at minst 16 VG-artikler inneholder informasjon om Andersens avvisning av Aftenpostens påstander.

VG viser til at PFU i 2012 slo fast at det var naturlig for VG å sitere Aftenposten. VG reiser dessuten spørsmålet om det foreligger det en selvstendig presseetisk plikt til å beklage det avisa har sitert fra en artikkel Høyesterett har funnet ikke er rettsstridig. Aftenposten ble frifunnet, til tross for at det ikke var grunnlag for påstandene om skatteunndragelser.

FB mener PFU må vurdere et eventuelt brudd på Vær Varsom-plakatens punkt 4.13 i lys av det FB har publisert, ikke hva Aftenposten og andre har publisert.

“I tillegg kommer at FB har informert sine lesere om hva Høyesterett har kommet til, om at Aftenposten nå opplyser at avisen ikke kan føre sannhetsbevis for domstolen at klageren inngikk den omtalte avtalen og at klageren føler seg renvasket”, skriver FB i sitt tilsvar.