Denne artikkelen er over åtte år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.
Annonse
27. oktober ble det kjent at Medietilsynet hadde ilagt NRK en bot på 600.000 kroner for brudd på valglovens paragraf 9-9. NRK innrømmet sin feil, men varslet 9. november at avgjørelsen ville bli anket. Ifølge representanter for NRK ville anken kun gjelde størrelsen på gebyret. Nå har imidlertid NRK snudd og bestrider hele det rettslige grunnlaget for sanksjonen.
Bakgrunnen for boten var at NRKs reporter Lisbeth Skei klokka 20.49 på valgdagen leste opp valgprognosen for Arbeiderpartiet på landsbasis og i Bergen for Arbeiderpartiets Hadia Tajik. Intervjuet ble sendt direkte på NRK1.
VALGLOVENs § 9-9
Offentliggjøring av valgresultater og prognoser
Valgresultater og prognoser som er laget på grunnlag av undersøkelser foretatt den dag eller de dager valget foregår, kan ikke offentliggjøres før tidligst kl. 21 på valgdagen mandag.
Frist klokka 21.00
Valgloven slår fast at valgresultater og prognoser fra såkalte valgdagsmålinger ikke kan offentliggjøres før tidligst klokken 21. I sitt første svar til Medietilsynet skrev statskanalen at Skei var overbevist om at klokken var passert 21, og at det derfor var lov å kunngjøre resultatene.
Også Svelviksposten må betale for å ha publisert valgresultatene for tidlig. Avisa publiserte opptelte forhåndsstemmer til alle de politiske partiene i Svelvik kommune i sin nettavis klokken 19.38 og får et gebyr på 100.000 kroner.
– I begge tilfellene er det blitt begått klare brudd på regelverket, uttalte Gudbrand Guthus i Medietilsynet.
NRKs første reaksjon tydet ikke på at det var aktuelt å bestride det juridiske grunnlaget for boten. Daværende nyhetsredaktør Per Arne Kalbakk uttalte at en eventuell anke kun vil gjelde størrelsen på gebyret.
– Vi er glad Medietilsynet konkluderer med at dette skjedde som følge av uaktsomhet og ikke med hensikt eller dårlige rutiner, sa Kalbakk til Nettavisen 27. oktober.
Han la til:
– Når det gjelder vurderingen av forseelsen og bakgrunnen, er vi enige. Men vi trenger litt tid til å vurdere gebyrets størrelse.
Også overfor nrk.no ga Kalbakk samme dag uttrykk for at en eventuell anke kun ville omhandle pengestraffen, og ikke Medietilsynets beslutning om brudd på valgloven. “Den er de enige i”, skrev nrk.no.
I en Twitter-melding 10. november gjentar Kalbakk at ”vi er helt enige i at det var et brudd, og at gebyr er en riktig reax.”
I NRK anke til Medietilsynet, datert 16. november, heter det imidlertid at statskanalen igjen beklager feilen som ble gjort, men at vedtaket blir påklaget fordi NRK mener at det ikke er rettslig grunnlag for sanskjonen.
“Slik NRK ser det, følger dette både av valgloven § 15-11, jfr. § 9-9 og Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) artikkel 10”, heter det i anken.
NRK bestrider at kravet om uaktsomhet i saken er oppfylt. I anken skriver NRKs advokat Ane Stokland at NRKs ledelse gjentatte ganger har informert alle aktuelle medarbeidere om sperrefristen kl. 21.00. NRK mener derfor at selskapet har gjort det som med rimelighet kan kreves for å etterleve forbudet i valgloven.
Feilen som ble gjort av Lisbeth Skei skyldtes ifølge NRK at hun var overbevist om at klokka var over 21 og at valgprognosen var presentert i studio.
“Slik NRK ser det, er dette en type menneskelig svikt som interne rutiner i liten grad kan hindre. NRK anfører derfor prinsipalt at uaktsomhetskravet ikke er oppfylt og vilkårene for å ilegge overtredelsesgebyr dermed ikke foreligger”.
- Ingen skade
NRK mener at det ikke foreligger noen skade på de hensyn valgloven skal ivareta, og at det derfor ikke er adgang for å ilegge gebyr i denne saken. I anken argumenterer NRK med at Medietilsynets avgjørelse er i strid med kravet i EMK artikkel 10 om at gebyrfastsettelsen må “være nødvendig i et demokratisk samfunn”.
Som et sekundært ankegrunnlag mener NRK at gebyrets størrelse må reduseres kraftig.
“Det følger både av valgloven og EMK artikkel 10 at det må foreligge proporsjonalitet mellom selve overtredelsen og gebyrets størrelse. (…) …er et overtredelsesgebyr på 600.000 kroner altfor høyt og oppfyller på ingen måte proporsjonalitetskravet”, skriver NRKs advokat avslutningsvis i anken til Medietilsynet.
Tilsynet anfører også at det av konkurransehensyn er nødvendig å ilegge et gebyr. NRK avviser at det argumentet er relevant.
Interessert i medienyheter? Følg journalisten.no på Facebook og få nyhetene i strømmen din:
