"Hvis man tror at man har jobb i lang tid i Egmont, så er man litt dum"

"Hvis man tror at man har jobb i lang tid i Egmont, så er man litt dum"

Ansatte måles ut fra hvor regningssvarende artiklene er og opplever at de konkurrerer direkte med frilanserene på pris.  

I juni ble Egmont Publishing omorganisert. Rundt halvparten av journalistene måtte gå. De som ble igjen ble organisert i en todelt storredaksjon med en desk og en reportergruppe, kalt reporterpoolen. En helt ny organisering for et norsk mediehus.

Tror ikke på jobben

Ingen av reporterne Journalisten har snakket med om omleggingen eller endringer i etterkant, ønsker å stå frem med navn. Det handler om frykt for arbeidsplassene.

­– Hvis man tror at man har jobb i lang tid i Egmont, så er man litt dum, sier en anonym reporter, og fortsetter:

– De har pælmet ut halvparten av journalistene og mer enn det, og erstattet dem med en frilansordning. Når de ser at de sparer penger på dette, så venter de til det er ro i båten, og så kaster de ut resten. Jeg ville bli veldig overrasket om det ikke skjer.

Det vises blant annet til Egmont Danmark der det er valgt en løsning uten interne reportere.

Se Journalistens dekning av Egmont

Konkurrerer på pris

Bladene har en redaksjonssjef som bestiller av artikler inn til reportasjepoolen. I desember innførte Egmont nytt målesystem for den såkalte reportpoolen. Reporterne ble inntil da målt på antall sider som ble levert inn i poolen. Fra desember handler det om pris per artikkel.

Prissettingen på bestillingene er definert ut fra blant annet antall kilder, lengde og anslått vanskelighetsgrad. Det har foreløpig ikke lykkes Journalisten å få tilgang til selve prislisten. Men etter det vi erfarer er prisene tilsvarende det Egmont betaler frilansbyråer for tilsvarende oppdrag.

Prisene danner grunnlag for inntjeningsmål for poolen samlet sett, og per reporter. Reporterne opplever dette som en form for konkurranse, hovedsakelig mellom byråfrilanserne og det som av enkelte kalles intern-frilansere, med fastlønn.

­En reporter mener det kan tenkes at ordningen kan være nyttig i deres favør, ettersom noen av deres saker tidligere blir hva hen kaller overmåte dyr.

En annen ser det derimot som et mulig skritt på veien mot å avvikle poolen, fordi det som ble omtalt som en strømlinjeformet ordning fremstår som et skjemavelde. Mellomleddet mellom reportere og magasinene som sender ut reportasjeoppdragene til poolen oppleves som unødvendig.

Interessert i medienyheter? Lik Journalisten.no på Facebook og få nyhetene i strømmen din:

 

Bekymret for journalistikken

Bestillingene er også svært detaljerte. En reporter sier det kan virke klønete å bruke tid på å gå tilbake til bestillerleddet for å få klarhet i om de er villige til å betale mer dersom reportasjen viser seg å kreve flere kilder eller mer arbeid enn det som er definert i bestillingen.

– Jeg er bekymret for hva det vil gjøre med journalistikken at det underforstått oppfordres til å ta de sakene som betaler mest og samtidig er enklest å løse, sier vedkommende.

Hvilke konsekvenser det faktisk vil ha for reportere som ikke velger priskloke oppdrag er ikke uttalt, men det er antydet at det vil bli om ikke pålegg så i hvert fall sterk oppfordring til å velge de mest prisgunstige bestillingene for å nå inntjeningsmål.

Reporterne har ulikt syn på hvordan dette påvirker deres egen arbeidshverdag. Det snakkes om å ligge lavt, gjøre det en får beskjed om. Men det utrykkes også at reporterne selv ønsker å løse sine saker på den måten som tjener saken best. Og så krysse fingre for at dette ikke oppfattes som illojalt.

En annen side av dette er bestillerleddet. Her sitter det også NJ-medlemmer. Journalisten har fått tilgang til en epost der redaksjonssjefene oppfordres til å kurses i forhandlingsteknikker. Målet er forhandle best pris med frilansere, som også kan være NJ-medlemmer. Spørsmålet reporterne stiller seg er om det også vil angå dem. Blir redaksjonssjefene kurset i å forhandle med Egmonts egne ansatte?

Følge av evaluering

Ansvarlig redaktør og direktør Axel Walø i Egmont Publishing kan fortelle at endringene som nå er trådt i kraft kommer som følge av omfattende evaluering av den nye organisasjonsstrukturen som ble innført i juni.

– Vi etablerte fra starten av et internsystem som gjør at vi vet hvordan vi bruker ressursene våre. Det er viktig for oss å vite hvor mye ressurser vi bruker på de ulike bladene. Internregnskapet har gitt oss oversikt, og har ført til at vi når har reelle produktregnskap for de forskjellige bladene.

– I evalueringer kom det blant annet frem at redaksjonene som bestiller innhold fra reportergruppa påpekte svakheter ved systemene våre. Dette førte til at vi nå har innført flere stoffkategorier slik at den interprisen redaksjonene betaler for å bruke reporterpoolen stemmer mer med det som er den faktiske arbeidsinnsatsen bak sakene.

Oversikt over kostnader

Med andre ord forklarer Walø det som at det systemet de hadde var litt for grovmasket. Det nye systemet er mer finmasket.

– Dere hadde altså ikke god nok oversikt tidligere?

Vi hadde oversikt. Men fordelingene av kostnadene ble ikke presis nok. Med det nye systemet får vi en mer reel interfordeling av kostnadene med den interne reporterpoolen. Vi har flere stoffkategorier, som bedre reflekterer hvor mye jobb det ligger bak de forskjellige typene saker.

– Så vidt jeg har forstått ble prisene for frilansarbeid oppjustert i samme runde?

– Det stemmer nok ikke helt. I juni inngikk vi avtaler med eksterne selskap om å levere innhold, og i og med at dette er helt nytt, både for oss og mange andre, gikk vi inn på en interimperiode. Vi ble enige om å revidere og reforhandle etter noen måneder. Der har vi nå også endret på stoffkategorier, og det er naturlig at vi da også forhandler priser utfra de erfaringene vi har gjort.

Erfaringene skal da ha gitt at for noen kategorier har prisene blitt lavere, mens for andre har prisen økt.

Når prisene er blitt de samme, er det da noen grunn til å beholde internreporterene?

– I forbindelse med nyorganiseringen 1. juni vurderte vi det til at på vi ønsker å ha interne reportere på noen områder. Det er innenfor noen fagområder, og det du kan kalle «human touch»-reportasjer. Det er nå bare syv måneder siden, og det er ikke noe som har forandret seg hos oss. Det er ingen planer om nye endringer.

– Vi mener fremdeles at det valget vi gjorde da er fornuftig, som er å ha en reporterpool innenfor de områdene vi prioriterte. Så langt har poolen gjort en kjempejobb. De har levert god kvalitet, samme reporter leverer nå til flere merkevarer enn tidligere og vi har oppnådd mye av det som var ambisjonen til reporterpoolen.

Bedre samhandling

I evalueringen Walø viser til kom det også frem at organisasjonen har et stykke å gå når det kommer til samhandling mellom de ulike nye leddene, som reportergruppa og de forskjellige redaksjonene.

– Det er ikke overraskende. I den gamle organisasjonen var vi tradisjonelt organisert. Årsaken til at vi har endret organisasjonen er at vi mener det har noen fordeler i at vi samler ressurser, i fagmiljøer og at det leveres til flere redaksjoner. Samtidig stiller dette større krav til samspill og samhandling. Der er vi ikke i mål.

– Vi ønsker selvfølgelig ikke å bruke tiden vår på byråkrati. Vi ønsker å bruke tiden vår på godt innhold. Det vi trenger da er en oversikt over hvordan vi bruker ressursene våre.

Økt profesjonalisering

Walø avkrefter ellers at forhandlerkurs er tenkt brukt mot interne reportere. Bakgrunnen er derimot en ønsket økt profesjonalisering mot eksterne innholdsleverandører, både byråer og enkeltfrilansere.

– Det er klart at når vi nå har oppsummert internt og hele organisasjonen har vært involvert, så har vi diskutert alle sider av dette. Inkludert hvordan vi bruker tiden vår. Derfor er vi også veldig opptatt av det vi gjør for å holde intern oversikt må ha en hensikt. Det må tilføre oss verdi.

– Hensikten er at vi må ha oversikt over hvordan vi bruker ressursene i de ulike redaksjonene. Å hente inn den oversikten må vi selvsagt gjøre på mest mulig effektiv måte slik at folk ikke opplever at de bruker tiden på noe som ikke har verdi. Det jobber vi kontinuerlig med. 

Klubblederen kjenner ikke til endringene

Klubbleder Alexander Berg kjenner ikke til endringene som ble foretatt i desember. Han lot seg likevel intervjue om dette og andre forhold i Egmont Publishing. Etter intervjuet kom han til at han uttalte seg på det han kaller for dårlig grunnlag, og ikke ville si noe før han har fått mer kunnskap. Han ba derfor om å få trekke hele intervjuet, noe Journalisten har valgt å akseptere. 

Annonser