På tirsdag forsøkte jeg å dra i gang en debatt om hva norske medier vil med utenriksdekningen sin i det håp at kollegaer og eksperter som har erfaring fra alle verdens hjørner skulle bli med i samtalen.
Siden min bakgrunn er fra amerikansk journalistikk brukte jeg en nylig sak fra USA som case. Casen kanskje tok litt oppmerksomhet fra hovedpoenget, nemlig at de som kjenner til et område godt sjelden kjenner seg igjen, verken i saksutvelgelse eller fremstilling.
En beklagelse og en bekreftelse
Knut Magnus Berge fra NRK mente at jeg var urettferdig mot hans erfarne team. I tillegg skrev Tove Bjørgaas på Facebook at hun hadde fått inntrykk av at jeg mente de norske USA-korrespondentene ikke hadde nok kunnskap og påpekte at de brukte kildetypene jeg etterlyste i min kommentar.
Jeg ser i ettertid at jeg formulerte meg på en måte som gir inntrykk av at jeg mener de ikke har god nok kunnskap. Jeg ber om unnskyldning til alle de norske USA-korrespondentene for dette. Jeg ikke noe grunnlag for å si noe om kompetansesettet til noen av dem. Det jeg burde ha skrevet er at den desentraliserte og lokale naturen til amerikansk politikk ikke ble formidlet i dekningen av den saken som jeg analyserte.
Samtidig har min kommentar skapt svært entusiastiske reaksjoner i det norsk-amerikanske miljøet både i Norge og i USA. Innlegget ble delt på sosiale medier både fort og vidt, lenge før jeg fikk muligheten til å dele det selv.
Den reaksjonen bekrefter at mitt originale utgangspunkt resonnerer med disse brukergruppene; altså at de som har tilhørighet til ulike områder som vi dekker, ikke kjenner seg igjen i dekningen vår.
Detaljer er viktig
Det er også denne brukergruppa som reagerer sterkt når det kommer helt grunnleggende feil over skjermen. Som for eksempel når Gry Blekastad Almås sier at Obama skal innføre gratis videregående skole.
Eller når Berge skriver at Competitive Enterprise Institute, som gav meg et journalistikkstipend i 2007, er en konservativ tankesmie. Det kreves ingen skolepenger for videregående skole i USA og CEI er en liberal tankesmie. De NRK-brukerne som ikke har den typen detaljkunnskap får en feilaktig forståelse av USA, i dette tilfellet at videregående skole i USA koster penger.
Gammelmodig kildesyn
Siden vi først er inne på tankesmier, så skriver Berge at det ikke finnes uavhengige, ikke-politiserte tankesmier på temaet våpenkontroll. Det er helt korrekt. Jeg vil faktisk ta uttalelsen hans litt lengre og si at det ikke finnes uavhengige, ikke-politiserte tankesmier på noe tema.
Poenget med tankesmier er jo at de er forskningsinstitutter med frivillig finansiering og et tydelig uttalt sitt verdigrunnlag. Dette reflekteres også i at NRK nesten konsekvent bruker politisk tilhørighet når de omtaler amerikanske tankesmier.
Jeg skulle gjerne sett at alle forskningskollegier var tydelige på sitt verdigrunnlag, uavhengig om de er finansiert ved frivillige bidrag som tankesmiene er, eller offentlige bidrag og kontraktsforskning som mange av de norske forskningsinstituttene er.
Hele ideen om at det finnes uavhengige kilder som har et nøytralt verdigrunnlag er gammelmodig. Rent faglig sett løser vi det ved å ringe kilder med ulikt verdigrunnlag.
Da vil man kunne sammenligne deres fremstilling av de faktiske forhold og bruke det som kontekstgrunnlag for reportasjen. Analysene deres om konsekvenser av nåværende politikk eller foreslåtte endringer brukes som perspektiver i saken.
I saken om Obamas tale valgte NRK ikke å bruke slike autoritative kilder, men balanserte presidentens tale med fremstillingen til en tilfeldig eier av en våpenbutikk. Det ligger et redaksjonelt fortellervalg i at de to alternative stemmene har så ulik autoritativ vekt.
Ubalansen mellom de to kildene reflekterer ikke at USAs velgermasse vipper rundt midten i spørsmålet om våpenrettigheter. Nordmenn som kjenner til USA generelt, og særskilt USA utenfor de store kystbyene, vil dermed ikke kjenne seg igjen i måten tematikken ble fremstilt på.
Mer våpen, men temaet var økonomi
Så langt i år har Urix og Dagsnytt publisert litt over en time med nyheter fra USA. Rundt en tredjedel av dette er blitt brukt på politiske tiltak mot våpenvold.
Vi har allerede kikket på saken fra 5. januar, men en stor del av reportasjestoffet om presidentens årlige tale til Kongressen handlet om våpenvold, på tross av at presidenten bruker seks ord på det i hele talen. Igjen ga man inntrykk av at registrering og bakgrunnsjekk er noe nytt.
Det som kunne ha vært en fin reportasje om fattigdom og økonomiske utfordringer i USA i forbindelse med presidentens tale blir til en reportasje som viser frem en våpenkultur som er svært fremmed for et norsk publikum, uten at det settes i en kulturell kontekst. Økonomi og fattigdom var et av kjernetemaene i talen.
I tillegg var den delen av reportasjen som handlet om våpen preget av sitt utgangspunkt i en stor by på østkysten. Dekning av våpenkulturen der må til syvende og sist handle om middelklassens behov for å beskytte seg mot urbane kriminelle gjenger som bruker ulovlige våpen. Hvis man kjører en time eller to vestover, så får man snakke med folk som jakter eller bruker våpen i landbruk, som er en stor del av våpenkulturen i Midtvesten og den vestre regionen av USA.
Gro Holm klarte imidlertid å få litt fokus på utfordringene helt mot slutten, ved å dra frem at det ikke er noen reallønnsøkning i USA. Levekostnadene går opp, og lønningene står på stedet hvil. Dette er en stor og viktig utfordring, og når presidenten holder en tale om en bedre fremtid, burde kanskje dette vært reportasjefokuset.
Enkle velgere og den amerikanske drømmen
Reportasjen om den gjennomsnittlige Trump-supporteren er i og for seg en fin reportasje om problemene til fattige, hvite amerikanere uten særlig utdanning. Tove Bjørgaas er utrolig flink til å få vanlige amerikanere i tale om hva de tenker, men det blir ofte stående uten kontekst.
Hvis målet var å vise et nyansert bilde av velgerne som driver fenomenet Trump var informasjonen litt utdatert. Målingene som kom i desember viser et mye mer nyansert bilde, og BBC hadde valgt å fokusere på denne nyanseringen i sin dekning.
Den siste store reportasjen i URIX og Dagsrevyen fra korrespondentene i Washington er en reportasje som er merket som om den handler om millenniumsgenerasjonens boligpreferanser. Det er et forsøk på å fortelle hvordan verdisettet til denne generasjonen utfordrer den tradisjonelle ideen om den amerikanske drømmen, og kanskje se på hvordan det vil påvirke valget til høsten. Men dette narrativet blir ikke tydelig, og man går seg bort i detaljer som delte kontorer.
Større bredde i intervjuobjektene som skal representere denne store demografiske gruppen hadde også økt kvaliteten på reportasjen. Milleniumsgenerasjonen er større enn middelklasserepresentantene i frie yrker på innsiden av ringveien.
Det tar ikke så lang tid å krysse Anacostia-elven for å se hvordan en fattig svart millienumsrepresentant ser ut, men jeg ser at det kan være litt mer ressurskrevende å finne en representant fra denne gruppen lenger vest i det som kalles fly-over-country. Denne reportasjen trengte to runder til på redigeringspulten før den satt, selv om temaet er spennende og relevant.
Summen av inntrykk
Berge sier at NRKs målsetning er å gi et nyansert og balansert inntrykk av de viktigste begivenhetene i USA. Dersom man ser på ståstedet for reportasjene, så er det preget av at begge korrespondentene er basert i Washington og at man har en uforholdsmessig stor vinkling på presidenten og hans virke.
Det gjør at NRKs brukere ikke får et riktig inntrykk av hva som foregår i kongressen og hvorfor Obama nå sitter igjen med presidentdirektiver som virkemiddel i de sakene han bruker for å bygge opp inntrykk av at han er svært handlekraftig. Man gir heller ikke et riktig inntrykk av hvor begrenset effekten av å bruke slike direktiver er.
Jeg har ennå ikke tatt meg tid til å grave videre i NRKs arkiver, men jeg er relativt sikker på at utgangspunktet for reportasjene reflekterer det vi ser i resten av norsk dekning av USA.
Gjennomgangstemaene her at utgangspunktet for reportasjene er hva en europeisk middelklasseperson bosatt i en storby på den amerikanske østkysten vil anse som fornuftig, nøytralt og viktig. Det preger både hvilke saker som velges ut og hvordan vi velger å fortelle saken.
Noe av det som ikke kom med
En viktig dynamikk i Amerika de siste fem årene har vært kampen om spesialprivilegier for offentlig ansatte i USA som har drevet både byer, kommuner og delstater til konkursens rand.
En kjapp sondering i arkivene viser at denne problemstillingen har fått til sammen 8 minutter med sendetid, primært relatert til at Detroit ble slått konkurs. Saken om blyforgiftninger på grunn av sparetiltak i vannforsyningen i byen Flint i Michigan har bakgrunn i denne økonomiske dynamikken.
Saken har eksplodert i amerikanske medier etter nyttår, men jeg kan ikke finne noe om den i NRKs TV-arkiver, på tross av at NRK dekket de økonomiske problemene i 2012. Derimot har man brukt tid på et angrep på en politimann i Philadelphia. Jeg antar at dette primært var fordi det var video av angrepet.
Politimannen døde ikke, og slike dødsfall har vært nedadgående i flere tiår. Angrepet kan neppe regnes som en viktig nyhet på amerikansk skala, mens sviktende offentlige tjenestetilbud er et stort og viktig tema.
Blindsonen
Viktige hendelser skjer ikke bare på den politiske arenaen. Norske næringsforbindelser er eksempler på viktige saker som får svært liten oppmerksomhet i utenriksjournalistikken. Vi skriver alt for lite om både Texas og staten Washington, hvor to av de største norske/norsk-amerikanske næringslivsmiljøene ligger.
Kunstnermiljøene i New York og Los Angeles er heller ikke på agendaen veldig ofte. Dette er miljøer som skaper store verdier for Norge og derfor burde være nyhetsmessig interessant. Det er derfor spennende at VG nå plasserer en stringer i California.
Dessuten har de strukturelle endringene gitt opphav til en helt ny form for utenriksdekning som vi har tatt lite tak i, men som vi bør være del av diskusjonen, nordmenn i utlendighet. Vi dekker ikke de norske miljøene i utlandet i noen særlig grad, på tross av det burde være en åpenbar kilde for både saker og relevante perspektiver.
Kvalitetsbeviste brukere er ikke fornøyd
Hvilke saker vi dekker og hvordan vi vinkler reportasjene reflekteres i sluttproduktet. Noen av eksemplene jeg har trukket frem fra de to første ukene i 2016 viser at NRKs dekning av USA ikke gir et helhetlig bilde.
De brukerne som er opptatt av dette stoffet er ikke fornøyd med kvaliteten de får. Det er ikke urimelig å anta at dette også preger dekningen av andre geografiske områder. Det hadde vært spennende å høre om lesere med kompetanse der kjenner seg igjen i den norske dekningen.
Når brukerne kan gå direkte til de utenlandske mediene og holde seg oppdatert om nyhetssyklusen der, må nødvendigvis vår egen dekning endres slik at vi gir merverdi til brukerne.
