PFU forvirrer om sitatstrek

Pressens Faglige Utvalg kom med to forvirrende uttalelser i sitt siste møte før jul, begge med bakgrunn i Vær Varsom-plakatens punkt 3.7., som inneholder følgende to korte setninger: «Pressen har plikt til å gjengi meningsinnholdet i det som brukes av intervjuobjektets uttalelser. Direkte sitater skal gjengis presist.»

Både i en sak om en nett-artikkel i NRK (PFU-sak 355/14) og i en sak fra papiravisen til Finnmark Dagblad (PFU-sak 363/15), har utvalget to nesten likelydende avsnitt, der det hevdes at «teksten etter en sitatstrek skal være direkte sitat». I begge uttalelsene fraråder derfor PFU bruk av sitatstrek «når det ikke er et korrekt gjengitt sitat».

PFU krever økt respekt for sitatstreken. Les PFU-lederens begrunnelse for den skjerpede praksisen.

Utsagn skal markeres med talestrek

Det er vanskelig å forstå hvordan PFU er kommet til at punkt 3.7 krever at «teksten etter sitatstrek skal være direkte sitat». Det står IKKE slik i selve plakatteksten, og det var heller ikke det Norsk Presseforbunds styre vedtok 13. desember 1994.

NP-styret vedtok tvert imot at den praksis som har vært brukt i trykte medier i Norge i all «journalistisk» tid, fortsatt var gjeldende etisk retningslinje: Nemlig at utsagn/uttalelser som tillegges kilder skal gjengi meningsinnholdet i deres uttalelser og markeres med talestrek (eller «pratminus», som svenskene kaller det), men at korrekt og ordrett gjengivelse markeres med anførselstegn.

Dette punktet, med denne ordlyden, var nytt i plakaten som gjaldt fra 1.1.1995. Gunnar Gran, som da var generalsekretær i Norsk Presseforbunds, skrev en kommentarbok til plakatpunktene, med dens «forarbeider». Om 3.7 heter det:

«VV-komiteen er kjent med at man både i og utenfor pressen diskuterer bruken av anførselstegn eller «talestrek» ved markeringen av direkte tale. Den vanlige tolkningen i pressen har vært at uttalelser i anførselstegn er ordrette sitater, mens talestreken signaliserer at det dreier seg om meningsinnhold, men ikke nødvendigvis ordrett sitat. Det kan herske tvil om publikum er kjent med den trykte presses praksis, hvor ikke minst hensynet til kortfattethet i overskrifter er viktig. Men VV-komiteen har ikke utmyntet noen norm i denne forbindelse, selv om det var ønske om å anbefale at man unnlater å legitimere omskrivninger av uttalelser med hjelp av talestrek.»

Interessert i medienyheter? Lik Journalisten.no på Facebook og få nyhetene i strømmen din:

Forvirrende også på saksbehandling

Det er forvirrende når PFU plutselig mener at punkt 3.7 skal leses annerledes enn teksten sier, og klart i strid med plakatens forarbeider. Det er rett nok mange av oss som mener at norsk journalistikk bør komme nærmere anglo-amerikansk praksis når det gjelder gjengivelse av utsagn, men skal det skje gjennom Vær Varsom-plakaten må det skje gjennom vanlige prosedyrer, der hele bransjen deltar.

NRK skjerper bruken av sitatstrek etter PFUs innstramming.

Forvirrende er de to PFU-uttalelsene også når det gjelder saksbehandling. Det er meget uklart om f eks NRK er felt (med kritikk) etter 3.7. I skjemaet som følger NRK-saken er bare 4.4 oppført som grunnlag for konklusjonen. I den andre saken er Finnmark Dagbladet ikke felt (frifunnet), men i skjemaet for denne saken er både 3.7 og 4.4 oppført som aktuelle punkter. Et stort spørsmål i begge saker er om klagene er sendt med grunnlag i 3.7, og om redaksjonene har fått anledning til imøtegåelse på dette punkt – eller om henvisningene til 3.7 er innfall som PFU-medlemmer har tatt inn først i selve sluttbehandlingen. 

Endelig: Fagbladet Journalisten og PFU-leder Alf Bjarne Johnsen har bidratt til ytterligere å øke forvirringen. I artikler og intervju har de forsterket inntrykket av at punkt 3.7 i plakaten virkelig krever at «teksten etter en sitatstrek skal være et direkte sitat».

Dette er hva PFU vil ha mindre av.