Slik ble Bergen byen med medieklynge

Lars Hilles gate i Bergen under forberedelsene til innflytting. Foto: Martin Huseby Jensen

Slik ble Bergen byen med medieklynge

Les historien om hvordan nyåpnede Media City Bergen ble til.

Tre dager før valgdagen skal den aller siste partilederdebatten på NRK1 fredag 8. september i valgåret 2017 sendes fra statsminister Erna Solbergs hjemby. Da vil seerne stifte bekjentskap med Media City Bergen (MCB), der medier som NRK, TV 2, Bergens Tidende (BT) og Bergensavisen i løpet av august har flyttet inn sammen med medieutdanningen ved Universitetet i Bergen i tillegg til flere teknologibedrifter med tilknytning til mediemiljøet.

Det har gått drøyt seks og et halvt år siden 25. januar 2011 da offentligheten for første gang ble kjent med idéen om å skape en medieklynge i Bergen. I et intervju med Bergens Tidende snakker TV 2-sjef Alf Hildrum mye om året som har gått, er vinklingen at han ønsker å etablere en medieklynge i vestlandshovedstaden med sine «argeste konkurrenter som naboer».

Dagen etter signaliserer konkurrenter som NRK og Bergensavisen (BA) signalisere positiv innstilling for prosjektet. Men ikke alle var like positive.

– Vi har det bra som vi har det i Krinkelkroken, og har ingen planer om å flytte. Bare en kort spasertur skiller Bergens Tidende fra TV 2, så da ser vi ikke behovet for en enda tettere samling, sa BTs daværende sjefredaktør Trine Eilertsen til egen avis.

Slik ble en tidlig skisse av helt ny bygningsmasse på Nøstet presentert.

Hva var det egentlig som hadde skapt enighet blant mange av konkurrentene allerede første gang offentligheten fikk høre om prosjektet? Hvilken historie ligger bak at mediekonkurrenter som NRK, BA og BT fra disse dager begynner å dele adresse i Bergen?

Snakket sammen

Historien om Media City Bergen begynner på en måte på begynnelsen av 1990-tallet da Nøstet ble valgt som lokalisering for den kommersielle allmennkringkasteren TV 2s hovedkontor. Som gamle sjøboder egnet lokalene seg i utgangspunktet ikke for fjernsynsproduksjon overhodet. Siden lokalene var nær sentrum og raskt kunne flyttes inn i, ble de likevel valgt av TV 2 den gang.

Det sier Rune Indrøy, mangeårig kommunikasjonsdirektør i TV 2 og en av de som på et tidlig stadium og i mange år jobbet for å realisere medieklyngen. Bjarne Berg, tidligere nyhetsredaktør i TV 2, og mangeårig direktør i TV 2 spin-offen Vizrt fra 2001 og inntil han døde brått i 2010, tilskrives gjerne opphavet til selve idéen om en medieklynge. Da Alf Hildrum ble sjef i TV 2 i 2007 ble han tidlig introdusert for idéen.

Rune Indrøy. Foto: Birgit Dannenberg

– Vi diskuterte mye frem og tilbake hvordan man skulle gripe dette an. Han var positiv fra starten og fascinert på tanken av å samle bedriftene ikke minst sammen med teknologibedriftene og universitetet. Han var veldig opptatt av å tenke fellesløsninger med de andre mediehusene og hva vi kunne klare å etablere sammen.

I 2009 skjedde flere ting samtidig: Plassmangelen på Nøstet begynte å bli prekær, og kostnadene til ombygging var et tilbakevendende tema blant TV 2s ledere. Man så at leieavtalen på Nøstet løp til 2015. Politisk var spørsmålet om lokalisering i Bergen selvsagt tema, senest under TV 2s forhandling om avtale med staten i 2009.

I det lille mediemiljøet i Bergen var det også bevegelse, selv om det satt langt inne. Indrøy sier at han hadde mye kontakt med kolleger i andre mediebedrifter og på universitetet, hvor han for øvrig jobber i dag.

– Vi diskuterte medieutdanningen stadig vekk og jeg hørte stadige hjertesukk fra kolleger om dårlig egnede lokaler, små flater, og at det var trangt. Jeg fikk etter hvert en følelse av at de andre bedriftene også var på jakt etter å finne lokaler som var bedre egnet. Og jeg hadde en mer langsiktig tanke om å sikre Bergen som hovedkontor for TV 2 for mange år fremover.

Les også: Tror på klynge i Bergen (2012)

Bergen-politikk

At rektor Sigmund Grønmo ved Universitetet i Bergen støttet medieklyngeprosjektet tidlig, fremheves av Indrøy som en av suksessfaktorene for realiseringen av MCB. Nåværende assisterende universitetsdirektør Tore Tungodden trekker han også frem som sentral.

Noen år etter det innledende arbeidet ble universitetet dessuten blant de første som forpliktet seg økonomisk med 6 millioner kroner årlig til prosjektet. Allerede i 2009 - et drøyt år før saken «sprakk» i media - ga universitetet sin sterke tilslutning.

– Det ble laget en intensjonsavtale om et felles prosjekt om at man i alle fall burde klare å knytte TV 2 til universitets medieutdanning.

For TV 2s del begynte brikker for nye lokaler å falle på plass. Men fortsatt var det mye tvil rundt det å skape én adresse for mediebedriftene. Indrøy sier han blant annet brukte mye tid på å finne ut av hvordan han skulle presentere prosjektet for andre. Samtidig ble det jobbet langs et politisk spor. Byrådsleder Monica Mæland fattet tidlig interesse for ideen.

Monica Mæland, tidligere byrådsleder i Bergen.

– Jeg tenkte at enten er mannen gal eller helt genial, sier tidligere byrådsleder Monica Mæland til Journalisten om Bjarne Bergs forslag. – Jeg syns dette var fantastisk spennende. Jeg diskuterte det med andre i mediemiljøet og med Bergen Næringsråd. En medieklynge ville sette Bergen på kartet, ikke bare nasjonalt med nordisk og internasjonalt. Min vurdering var at dette kan la seg gjøre i Bergen. Ikke i Oslo.

– Handlet det om å sikre arbeidsplasser, og kanskje om lokalpatriotisme?

– Det handlet om å sikre rammene for TV 2 i Bergen. Og å sikre Norges beste medieutdanning og skape muligheten for en teknologiutvikling fordi man her kunne gjøre en viss sambruk og bygge på hverandres kompetanse. Så handler det om arbeidsplasser knyttet til medienæringen i Bergen, sier næringsministeren, som nå midt i valgkampen understreker at MCB ikke dreier seg om partipolitikk.

– Dette er Bergen-politikk?

– Ja, det er Bergen-politikk.

Mæland viser blant annet til en utredning fra næringsrådet som viser at flere titalls bedrifter var skapt rundt TV 2 i byen.

– Derfor var dette viktig fra kommunens side. Og derfor valgte vi å ta en nøkkelrolle, i hvert fall i starten. Vi dro et lass sammen. Jeg mente at Bergen i for lang tid hadde dyrket kompleksene til Oslo og andre byer i stedet for å se på våre muligheter som Norges nest største by.

Lunkent NRK

Mæland viser til at Bergen allerede foruten TV 2 hadde en medieposisjon gjennom Nordiske Mediedager. Høyre-politikeren beskriver kommunens rolle som en fasilitator som brakte aktører sammen og gikk i bresjen for at bransjeaktører reiste på befaring til medieklyngen i Manchester.

– Og vi jobbet i tilknytning til egne møter med NRK. De ønsket å delta, men hadde utfordringer.

For det var ikke bare Bergens Tidende det satt langt inne for å gå for medieklyngen. NRK var ikke en like sterk motstander, men allmennkringkasteren var før januar 2011 lenge lunken til prosjektet. Indrøy sier han førte mange samtaler med distriktsredaktør Unni Arnøy.

– Det var vanskelig å selge inn ideen om en klynge. Den satt langt inne, ikke minst i NRK. Jeg hadde ganske tett kontakt med ledelsen i NRK Hordaland. Vi hadde mange runder på dette her, sier Indrøy, som sier han på et tidspunkt fikk inntrykk av at NRK ikke ville bli med.

– Da bestemte jeg meg for å presentere prosjektet for kulturminister Anniken Huitfeldt. Der falt ideen i god jord. Vi snakket om de to allmennkringkasterne, Bergen, og hva vi kunne klare å få til sammen.

Indrøy sier han har tenkt mye over hva som egentlig til slutt utløste NRKs ja.

– Jeg skal være forsiktig med ordene, men jeg vet at det var kontakt mellom Kulturdepartementet og NRK-ledelsen. Jeg skal ikke si det fikk NRK til å snu, men jeg vil tro det ble lagt godt merke til at Kulturdepartemente var positive til prosjektet.

Men hos NRK hadde MCB-prosjektet også en støttespiller på toppen. Hans-Tore Bjerkaas, som var kringkastingssjef fram til mars 2013, sier at hans holdning alltid var at allmennkringkasteren burde delta.

Hans-Tore Bjerkaas. Foto: Kathrine Geard

– NRK hadde ikke kontakt med, eller påvirkning fra noen sentrale politikere når det gjelder Media City Bergen. Jeg tror ikke NRK i Bergen var en del av det spillet, sier Bjerkaas, og viser til at den politiske siden ikke var så viktig fordi NRK uansett skulle være lokalisert i Bergen.

Bjerkaas beskriver likevel det å ta stilling til deltakelse i medieklynge-prosjektet som en stor og vanskelig avgjørelse for NRK.

– Det var fordi det i strategisk tenkning på det tidspunktet het at vi skulle eie våre egne produksjonslokaler ved de store distriktskontorene. Og det ville ikke være tilfelle hvis vi gikk inn på leiebasis. Det var en diskusjon som gikk frem og tilbake og som vi måtte ta grundig.

Detaljene minnes han ikke i dag, men allerede da prosjektet ble kjent offentlig var NRKs holdning altså uttalt positiv. Selve avgjørelsen om å gå med ble endelig tatt av styret i etterkommeren Thor Gjermund Eriksens tid.

Bjerkaas sier at allmennkringkasterens lokaler på Minde ble sett på som uhensiktsmessige. Og han var selv positiv til medieklyngeprosjektet ut fra argumenter om at det ville bli et mediemiljø, skape utviklingspotensiale, og gi nærhet til universitetsmiljøet.

– Det jeg påvirket var vurderinger og holdninger, og om vi skulle diskutere dette videre. Jeg tror den viktigste avklaringen i min tid var at hvis de andre tingene stemte så ville det være riktig å flytte fra Minde. Min holdning var at NRK ikke var tjent med å isolere seg, men være med i en sånn klynge.

Les også: NRK selger Minde med gevinst tilsvarende 4 års lisensøkninger (2016)

Snuoperasjon i BT

I Bergens Tidende var det mindre optimisme. 661 dager etter at Trine Eilertsen i egen avis uttrykte tydelig motstand mot medieklyngen, hadde hun snudd. Det begrunnet hun i en egen kommentar i avisen. Der viser hun til hvor viktig universitetet var.

Trine Eilertsen

– Jeg er opptatt av at BT skal utvikle seg, at BTs redaksjon skal ha best mulig arbeidsforhold. Jeg er opptatt av tilgang på talenter, vel vitende om at konkurransen om de beste blir stadig tøffere. Det er viktig for BT at vi utvikler oss sammen med andre, skrev Eilertsen og fortsatte:

– I en klynge kan alle mediebedriftene knytte seg tettere til Universitetet i Bergen. Utdanninger som ligger tett opp til det vi driver med kan ha lokalene sine under samme tak som mediebedriftene. Det gir studentene en nærhet til praksis og virkelighet som gjør utdanningen mer relevant. Det gir bedriftene en tilgang på nye tanker og talenter som vi sårt trenger. Slik kan medieutdanningen i Bergen bli den mest interessante og relevante i Norge, og slik blir Bergen enda mer attraktiv for unge mennesker og talenter.

Rune Indrøy trekker fram kaffemøter med daværende administrerende direktør Sondre Gravir i BT som en viktig milepæl for at medieklyngens fremvekst og at BT ble med på prosjektet.

– Vi diskuterte potensialet i slik klynge. Han var åpen og tydelig på at dette var interessant, sier Indrøy.

Gravir vil i dag selv ikke fortelle om hva som skjedde den gangen.

– Vi har hatt mange diskusjoner om den saken der, men jeg føler ikke noe behov for å uttale meg, sier Gravir til Journalisten.

Kritiske spørsmål

Tidligere leder Dag Idar Tryggestad for BTs redaksjonsklubb sier han opplevde at TV 2 hadde politisk drahjelp for nye lokaler i Bergen. Blant de ansatte i BT ble det aldri gjort noe vedtak mot en medieklynge. Men det ble stilt mange kritiske spørsmål, sier dagens nestleder i Norsk Journalistlag (NJ).

Dag Idar Tryggestad Foto: Martin Huseby Jensen

– Vi delte sjefredaktørens oppfatninger i begynnelsen. Vi hadde et stort hus selv nær selve indrefileten, Torgallmenningen, i Bergen med kort vei til ting som tinghus og rådhus. Vi hadde flest spørsmål om hva dette vil ha å si for journalistikken og konkurransen, sier Tryggestad, som var kritisk til ting som at journalistene ville reise i flokk, og at vikarer kunne jobbe i BA en dag og BT en annen.

Men samtidig var medieøkonomien i endring. Mediehusene beveget seg bort fra den historiske virkeligheten med å drive etter regnskap, og ikke budsjett, som Tryggestad uttrykker det. Etter hvert fikk flere øynene opp for at lokalisering litt lenger ut av sentrumskjernen ville innebære en besparelse.

– Vi skal ikke legge skjul på økonomien som en viktig drivkraft.

Indrøy viser også til at alle bedriftene går ned på antallet kvadratmeter, og at det slik ligger innsparinger i medieklyngeprosjektet.

For øvrig trekker Tryggestad også fram fordelen av nærheten til universitetsmiljøet.

– Vi får en unik mulighet til å konkurrere om de beste studentene. Det at universitetet satser så tungt gjør at jeg har store forventninger til dette.

Indrøy sier det i begynnelsen var mange som tvilte på realismen i prosjektet, og at han møtte mange skuldertrekk. Hvor skulle de finne en slik bygningsmasse i Bergen? Hvordan skulle kostnadene fordeles? Hva ville gevinstene være?

TV 2-veteran Svein Ove Søreide ble ansatt som kommunikasjonsrådgiver, og ble etter hvert satt på prosjektet med medieklyngen.

– Han ble veldig viktig i dette. Han hadde en voldsom arbeidskapasitet og ble flink til å dykke ned i den enkelte bedrifts behov.

– Hvor viktig for prosjektet var det egentlig å få med absolutt alle mediehusene?

– Vi kunne ha gått videre, og vi diskuterte for eksempel om vi skulle konkludere at det ville bli vanskelig å få med NRK. Men så hadde vi en oppfatning om at vi hadde jobbet så mye med det også. Jeg mente at NRK i tillegg til universitetet og BT var viktig for helheten.

BA tidlig støttespiller

Bergensavisen og sjefredaktør Anders Nyland anså Indrøy tidlig som en støttespiller for prosjektet. Nyland husker godt at han ble kontaktet av Indrøy etter et møte i Bergen Næringsråd i 2010 og spurt om han var interessert i å gå inn på samarbeidet som TV 2 jobbet med universitetet om.

– Jeg sa ja over bordet. Vi hadde ikke optimale lokaler i Christian Michelsens gate. For det andre var jeg på jakt etter samarbeids- og diskusjonspartnere i forhold til medieutvikling og medieteknologi. Jeg var på søken etter miljøer som vi kunne samarbeide tettere med, sier Nyland.

Anders Nyland. Foto: Birigit
Dannenberg

– Hva tenkte du om muligheten for å bli nær nabo av konkurrenten BT?

– Diskusjonen om at det blir mer ensretting i media og at flokkdyrmentaliteten kommer til å bli sterkere mener jeg overdreven. Jeg tror det blir motsatt. Jeg tror faktisk at samlokalisering er skjerpende når du ser konkurrenten i hvitøyet i heisen.

Nyland sier han er stolt av å ha vært med å skape medieklyngen. At den avsluttende partilederdebatten sendes derfra, mener han viser at deltakerne også mener noe med mediebyen. Også mener han at de mange bedriftene rundt de fire publisistiske vil bli viktige:

Det er veldig mange andre under det taket som jobber med forskning, formidling, teknologi og historieformidling. De er spennende og mye mer spennende for BA enn hva BT er. Jeg tror det blir verdifult å sitte tett på de miljøene. Men om tanken vi hadde bak Media City Bergen blir en realitet, eller om det blir et nytt sted hvor kontorpulten står, blir opp til de som jobber der. Det er de som nå må skape konfliktflater og samhandlingsmiljøer. Nå er det de ansatte der det kommer an på.

To år på overtid

Da planene ble offentlig kjent i 2011 var tanken at innflytting i Media City Bergen skulle skje allerede i 2015 - altså ved utløpet av TV 2s kontrakt på Nøstet. Et knapt år senere, i mars 2012, lå det fire klare alternativer på bordet: Nybygg på Nøstet, Nygårdsporten, Marineholm og DNBs gamle banklokaler til Entra i Lars Hilles gate.

Et knapt år senere ble sistnevnte valgt. Like i forveien hadde styrene i de ulike selskapene gitt sine formelle tilslutninger.

Slik ble Media City Bergen presentert da valget om Lars Hilles gate ble offentliggjort.

Les også: Hit flytter Bergensmediene (2013)

Men samtidig hadde tidspunktet for innflytting stadig blitt flyttet på. 2015 ble først skjøvet til 2016. Og så senere til 2017.

– Det tok veldig lang tid å prate seg sammen i fellesskap. Det var en krevende anbudskonkurranse. Og man skulle ha styrebehandling i alle disse bedriftene og masse spørsmål fra styrene fordi man ønsket å kvalitetssikre dette. I så store prosjekter tar ting tid, selv om regulering og sånn gikk veldig greit. Og Entra har bygget helt etter tidsplanen, sier Indrøy.

Han trekker også fram Hordalands-benken på Stortinget som en viktig faktor for realiseringen av MCB.

– De har vært aktive hele veien. Jeg presenterte prosjektet for dem første gang i 2011. De har vært noen viktige støttespillere.

Indrøy klarer heller ikke skjule at støtten ikke stopper ved en tidligere byrådsleder fra Høyre.

– Det går helt til topps. Det var Erna som la ned grunnsteinen, og hun har vært holdt løpende orientert.

Det bekrefter også den tidligere byrådslederen.

– Dette er selvsagt noe en statsminister fra Bergen følger med på, sier Mæland.

Bevare identiteten

Bergensavisen er på plass og produserer fra MCB. Bergens Tidende er operative til uken. TV 2s nye Premier League-studio hadde premiere fra MCB under den engelske seriestarten tidligere i august. Nyhetsredaksjonen til TV 2 flytter 18:30- og 21-sendingene til Bergen i slutten av oktober. NRK Hordaland tar flyttelasset helgen 13. til 15. oktober, og starter distriktssendingen fra Lars Hilles gate 17. oktober.

– Alle er kjempebegeistret selv om det er klart det er nostalgi knyttet til Minde. Men jeg tror alle vil like det godt, sier distriktsredaktør Dyveke Buanes.

Denne uken ble første utgave av Bergens Tidende produsert fra mediebyen. Tidligere klubbleder Dag-Idar Tryggestad understreker at det er viktig at det i fortsettelsen jobbes videre med mange av de kritiske spørsmålene som ble reist tidligere i prosessen. Det er trolig viktig for mediehusene at de klarer å opprettholde og er bevisst sin egen identitet og egenart.

– Dette er noe en skal ha i bakhodet. En må være skjerpet for å opprettholde sin egen identitet.

Annonser

Les også

Ett års tid etter at flere mediehus ga opp å bruke Facebooks Instant Articles, er nettgiganten på frierferd igjen med en oppdatert versjon.

Tidligere nyhetsanker i TV2 sluttet i kanalen på grunn av trakassering. Hun forteller i detalj om opplevelsene i et offentlig innlegg på sin Facebookside.

Flere tusen i bransjen har fått spørsmål fra de fem presseorganisasjonene. Fikk 400 svar på under en time.