Fagpressen har fornyet tro på momsfritak

Administrerende direktør Per Brikt Olsen i Fagpressen gir ikke opp håpet. Foto: Martin Huseby Jensen

Fagpressen har fornyet tro på momsfritak

Slik reagerer medieledere på at Erna Solbergs regjering fortsetter.

Mandag ga velgerne Erna Solberg mandat til å fortsette som statsminister. Flertallet som Høyre- og Frp-regjeringen har i Stortinget sammen med Venstre og KrF er svekket, og krever i motsetning til forrige stortingsperiode nå tilslutning fra begge støttepartiene samtidig.

Hvordan reagerer så ledere i medieorganisasjonene på den nye politiske situasjonen?

Håper på momsfritak i 2018

Fagpressens direktør Per Brikt Olsen er mest spent på hva som nå vil skje med momsfritaket for fagpressen. Nylig garanterte Arbeiderpartiets Arild Grande i Journalistens spalter at et regjeringsskifte også ville gi momsfritak for fagpressen. Men det er noe annet i samme artikkel, som Olsen nå trekker fram:

– Jeg merket meg at Svein Harberg fra Høyre var positiv til momsfritak for fagpressejournalistikk, men at han syns det var for utydelig avgrensning ved at fagpresse blir et for vidt begrep. Det ser jeg fram til at vi kan ha en rask dialog om. En avgrensning er naturlig.

– Så du ser lyst på det selv om det ikke blir regjeringsskifte?

– Ja, for både KrF, Venstre og Høyre har uttalt seg positivt. Og da Harberg sa det han gjorde, var det ikke bare positivt, men veldig konkret. Men han mangler en tydelig avgrensning.

Nøyaktig hvordan fagpressen selv ser for seg en avgrensning, har de ikke landet.

– Vi har ikke kommet til avgrensningsdebatten ennå. Vi har snakket om utvidelse av dagens momsfritak for dagspresse til også å omfatte fagpresse. Så har ingen diskutert hva det innebærer.

– Hva er deres forslag til avgrensning?

– Det vil vi ha klart når vi kommer i dialog om det. Dette er av de tingene vi må diskutere. Men det ligger i kortene at vi er nødt til å samtale godt om hva som er samfunnsnyttig journalistikk. Mitt utgangspunkt er at redaktørstyrte medier som forholder seg til Vær Varsom-plakaten og Redaktørplakaten er de som er våre medlemmer og som driver med seriøs jounalistikk. Jeg snakker ikke om kommunikasjonsavdelingers reklameblader uten journalistikk som ikke er underlagt de presseetiske normene. Men jeg innser at detaljene om hva det innebærer må komme på plass.

Selv om det må gjøres avgrensning, mener Olsen det er dårlig tid. Han ønsker seg momsfritak for fagpressen allerede i 2018-statsbudsjettet. Særlig fordi han mener det er snakk om mange journalister og redaktører, 750 i tallet, men lave beløp i utgifter for staten.

– Når det gjelder Fagpressens medlemmer sier vi at provenytapet etter fem år maksimalt vil være 24 millioner kroner, når det er fult operativt. I innføringsåret dreier det seg om 4 millioner. Dette er ekstremt små beløp.

Olsen håper nå at regjeringen vil løfte saken om momsfritak ut av det øvrige arbeidet med oppfølging av mediemangfoldsutvalgets rapport.

Sentrumspartier

Generalsekretær Rune Hetland i Landslaget for lokalaviser (LLA) sier at de har som grunnsyn å kunne samarbeide og få gode resultater uansett hvem som sitter i regjeringen.

– Vi håper på et konstruktivt samarbeid med det flertallet som er.

Rune Hetland Foto: Martin Huseby Jensen

Hetland viser til at Erna Solbergs regjering allerede har levert på momsfritak for nyhetsmedier og var de som satte ned Mediemangfoldsutvalget, som leverte sin rapport tidligere i år.

– Så håper vi at dette flertallet vil sørge for gode rammevilkår i en viktig tid for mediebransjen. Det er tøffe tider.

Et tiltak medieorganisasjonene ønsker seg er fritak for arbeidsgiveravgift i en periode, som mediemangfoldsutvalget begrenset til fire år. Men før valget ble det kjent at Høyre og Frp er mot å frita bedriftene for arbeidsgiveravgift. KrF og Venstre er åpne for å utrede forslaget.

– I mediepolitikken har det vært sentrumspartiene som har vært støttepartier uavhengig av rødgrønn eller blå regjering som har definert mediepolitikken i stor grad. Det er Venstre og KrF sitt mot og gjennomslag som vil være med å avgjøre mediepolitikken. Flertallet i mediepolitikken ligger ofte en plass mellom Høyre, KrF, Venstre, Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV. Tyngdepunktet ligger her i sentrum. Det som er viktig nå er at KrF og Venstre tar et tungt løft.

Uenig med Harberg

Hetland sier at LLA mener det er realistisk å få til et fritak for arbeidsgiveravgift, i hvert fall på redaksjonelle lønninger, selv om Høyres Svein Harberg under Arendalsuka advarte mot at en slik løsning kunne bli for komplisert.

– Vi har sagt i vår høringsuttalelse at vi ikke tror det er sannsynlig med fritak for alle ansatte, men for redaksjonelle stillinger. I Danmark følger den ordinære pressestøtten de redaksjonelle kostnadene. De skjønte ikke at dette var et problem da vi besøkte de der. Alle bedrifter klarer å skille mellom hvilke typer stillinger de har. Jeg syns ikke Svein Harberg har avvist noe.

Hetland mener også det er viktig at politikere som har jobbet med mediepolitikken de siste fire årene fortsetter med det. Harberg er sammen med Arbeiderpartiets Arild Grande og KrFs Geir Jørgen Bekkevold inne på Stortinget.

Når det gjelder pressestøtten frykter Hetland ikke nye angrep fra dagens regjering på den. Han forventer tvert imot at Erna Solbergs regjering fremover minst ønsker produksjonstilskuddet med inflasjonen.

– Null er også et angrep. Det er jo kutt. Det jeg mest er skuffet over de siste fire årene, er at alle ser at mediene sliter. Likevel har de gjennomført et reelt kutt på 50 millioner og over 10 prosent ved ikke å inflasjonsjustere beløpet. Når det ikke er noen uenighet om virkelighetsbeskrivelsen ser det rart ut om de ikke løfter produksjonstilskuddet. Regjeringen sier de er handlekraftige og vil bli husket for å handle. Så nå får vi se det.

Mediepolitikere gjenvalgt

Leder Hege Iren Frantzen i Norsk Journalistlag (NJ) sier at hun er mest spent på å se hvilke politikere som vil sitte i Familie- og kulturkomiteen på Stortinget. Både Høyres Svein Harberg og KrFs Geir Jørgen Bekkevold signaliserte begge under Arendalsuka at de ønsket å fortsette.

Frantzen frykter at det som skal skje nå er at ting strekker ut og at tiden går med til nye utredningsprosesser.

Hege Iren Frantzen

– Det haster å berge mediene. Vi mener det står mye riktig og viktig i mediemangfoldsutvalgets rapport. Nå må vi få til handling ganske raskt, sier Frantzen.

– Hva syns du om at Høyre og Frp har svart dere i NJ ganske klart på at de er mot et fritak for arbeidsgiveravgift for mediene?

– Vi velger å tro på politikerne som har sagt de vil gå skikkelig inn i denne problemstillingen, og ta tilbakemeldingene og høringen fra mediemangfoldsutvalget på alvor. Vi må ta den prosessen som politikerne har lovet oss.

– Så er sammensetningen på Stortinget annerledes enn før valget. Også for den siden som danner regjering.

På spørsmål om hvordan hun ser på utsiktene for momsfritak for fagpressen og eventuelle nye angrep på pressestøtte, svarer hun:

– Jeg håper vi får et Storting som er opptatt av gode løsninger for pressen framover, og ikke går til angrep på de ordningen vi har.

Lever i håpet

Direktør Randi Øgrey i Mediebedriftens Landsforening (MBL) ser på resultatet at mange av dem som har vært engasjert i mediepolitikk er gjenvalgt. Det håper hun vil gi resultater med en aktiv mediepolitikk. Momsfritaket kom på plass i forrige periode. Nå handler det om å sørge for forsterket forståelse av situasjonen mediene er i, og ikke minst følge opp mediemangfoldsutvalget.

Randi Øgrey i MBL tror på fritak fra arbeidsgiveravgiften. 
Foto: Martin Huseby Jensen

– Arbeidsgiveravgiften er det viktigste elementet i forslaget fra utvalget. Det er nok det virkemiddelet som akkurat nå er viktigst for oss. Nå er det over 60 høringssvar hvor alle slutter seg til analysen om hvor kritisk situasjonen er, og da mener vi god mulighet for gehør. Nå vil vi jobbe for å få en utredning. 

– Pressestøtten virker og er en billig garanti for å sikre mediemangfold og meningsmangfold, sier Øgrey og håper at utvidelsen av nullmomsen kommer på plass i løpet av høsten slik at også fagpressen og fagpressen omfattes.

Fornying

Kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen sier til Journalisten at NRK skal kunne leve godt uansett hvilke partier som sitter i regjering.

Thor Gjermund Eriksen. Foto: Martin Huseby Jensen

– Så må jeg si at vi gjennom siste stortingsperiode har sett at det store flertallet, på tvers av skillelinjene, har vært opptatt av NRK. Med et lite unntak i Frp har partiene stort sett stemt mer eller mindre likt.

Eriksen understreker viktigheten av at NRK har bred forankring i befolkningen og blant politikerne. Det er det liten grunn til å tro vil endre seg etter valget i går.

– Som kringkastingssjef er jeg mindre opptatt av hvilken regjering vi har enn vår egen evne til å fornye oss som allmennkringkaster. Erfaringene fra de siste fire årene er at dette går veldig fint så lenge NRK presterer godt og har høy tillit.

Annonser

Les også

Venstre har fått gjennomslag i forhandlingene om statsbudsjettet for utredning.

Kristelig Folkeparti og Venstre har fremforhandlet at pressestøtten videreføres på samme nivå som i år.

Fagpressedagen:

Høyres Tage Pettersen og Arbeiderparties Masud Gharahkhani ser ikke bort fra at partiene blir enig om å gi Fagpressen digitalt momsfritak.