Etter at ti ble nedbemannet i Østlandssendingen, valgte sju til å si opp jobbene sine

Noen kolleger er blitt nedbemannet, andre har sagt opp. Anniken Mihle i NRK Østlandssendingen håper turnusen som kommer ikke blir for heftig. Foto: Martin Huseby Jensen

Etter at ti ble nedbemannet i Østlandssendingen, valgte sju til å si opp jobbene sine

Turnusen lot seg ikke forene med familielivet. Snart blir det enda vanskeligere.

NRK Østlandssendingen var siste ut med nedbemanninger blant NRKs distriktskontorer. 11 medarbeidere var overtallige. Ni av dem arbeidet med de lokale sendingene, to med riksproduksjoner. 

Dermed måtte hver femte medarbeider begynne jakten på ny jobb, slik så mange kolleger har måttet gjør før dem. Østlandssendingen har også som de andre distriktskontorene sendinger på radio om morgenen og utover dagen. Inkludert nyhetsoppdateringer. Nett. Dessuten er det nyhetssendingene på TV. Dette innebærer at første på jobb er der klokken 05 på morgenen. Siste som går forlater bygget på Torshov mellom klokken 21 og 22. 

Det har ifølge påtroppende klubbleder Anniken Mihle vært i tøffeste laget, særlig for medarbeidere med små barn.

– Det ble i tøffeste laget for flere, sier hun til Journalisten.

Blir tøffere

Én ting er turnusen i dag. Over nyttår utvides «åpningstidene» til 23.15. Siste tv-sending skal avvikles like før Kveldsnytt og krever rundt seks personer på jobb i tillegg til nettvakta. I motsatt ende av arbeidsdagen er det like mange på jobb fra 06 om morgenen. 

– Det blir ikke mange igjen til normalvaktene da, sier den påtroppende klubblederen og viser til at de er like over 41 medarbeidere i redaksjonen etter kuttene. 

Med en turnus som var tøff før omleggingen, er utsiktene enda tøffere nå. Det har gjort at så mange som seks medarbeidere har vært å si opp jobbene sine. Som en konsekvens av mer utfordrende turnus. Ifølge Mihle er det tøffeste med turnusen at de ofte må ha spesialkompetanse. Er det fravær og behovet for en programleder til de lokale nyhetssendingene på TV eller en som kan lose lytterne gjennom sendeflaten på P1, så må det kastes om. 

Mihle forteller om en kollega som blant de siste 20 vaktene har byttet 16 av dem. 

– Dette var folk vi ikke trodde ville slutte. I hvert fall ikke at de ville forlate journalistikken. 

Samtidig er opplevelsen en frustrasjon over ikke å kunne jobbe med journalistikken slik det var tenkt. Å få grave mer i materien. Sakene liksom flyr forbi, sier hun.

Frustasjonen handler også om lønn. Ifølge Mihle er Østlandssendingen blant med aller dårligst utvikling i NRK. Men så er det heller ikke lønna som gjør at folk tar jobben der, forteller hun. Likevel stiller hun seg undrende til at det er brukt penger på å bygge nye studioløsninger og ansette ledere. 

Det er helt på øverste topp til distriktssjef Grete Gynnild-Johnsen hun sender de tankene. Den lokale ledelsen ved distriktsredaktør Anne Karin Pessl-Kleiven opplever hun som lydhør for utfordringene de står overfor og tar disse på alvor. 

Bommet totalt

NRKJ-leder Richard Aune synes ikke overrasket over situasjonen. Han viser til at fagforeningen for et år siden advarte mot brutalisering av arbeidslivet i NRK. Han mener at når nye spennende vrier skal tas i bruk i arbeidsdagen, må noe anne tas ned først. Og skal det nedbemannes, må arbeidsoppgavene til vedkommende kuttes før vedkommende forlater bedriften.

– Men her har man bommet på begge skoene. 

Det er mange i NRK som er kommet til samme erkjennelse som medarbeiderne i Østlandssendingen. Nyhetsjournalist-jobben i NRK er ikke forenelig med familielivet, forklarer Aune og legger til at det er trist for både journalistikken, for NRK og for publikum. Han mener at alle redaksjoner burde ha ambisjon om å avspeile publikum. 

– NRK burde sysselsette folk fra hele løpet, fra utdanning og til pensjon. Såpass må vi kunne forvente. Når 6 av 7 som sier opp er småbarnsforeldre som ikke får ting til å gå opp så er det trist, men det overrasker ikke. Vi ser det også i nyhetsavdelingen på Marienlyst. Det må være rom for å ta hensyn, sier han. 

Aune understreker at alle forstår at å jobbe i en nyhetsredaksjon innebærer turnus. Forskjellen er at hensysnrommet er blitt stadig mindre. Og at budsjettarbeid ikke tar hensyn til dette.

Dyrke færre poteter

Distriktsredaktør Anne Karin Pessl-Kleiven sier til Journalisten at det er utfordrende å få planen til å gå opp med færre mennesker. Ikke bare på grunn av hvor mange timer kontoret skal være bemannet hver dag, men også fordi de ansatte i større grad skal jobbe basert på sin ekspertise og ikke som «poteter».

Anne Karin Pessl-Kleiven FOTO: LOTTEN CHRISTIANSEN / NRK

– Vi ønsker å ha profilerte programledere både på TV og på radio. Ikke alle kan jobbe med alt, de må også få lov til å jobbe med det de trives best med, og som de er best på. Sammen med tiden er dette selvsagt begrensende. Det er mange hensyn å ta for å skape et godt produkt samtidig som trivselen øker. 

Distriktsredaktøren forklarer at i utgangspunktet må alle ta sin del av byrden, ingen skal i utgangspunktet skjermes. Men som alle de andre distriktskontorene i NRK må også Østlandssendingen levere overfor brukerne. 

Tilbake til turnus, det handler om å utnytte kompetansen og å spisse den videre. Medarbeidere som går live på radio eller TV, jobber ikke helg. Dette fordi disse vaktene allerede utløser ulempe i ukedagene og skjermes for ulempen ved å jobbe helg. Journalistene som fordyper seg eller graver må nå inn i helgrotasjon siden disse ikke jobber ulempe i like stor grad i hverdagen. På denne måten spres ulempen. 

– I perioder med hull i vaktplanen må vi ta valg ut fra strategi. Etter å ha vært gjennom en periode med mye sykdom og folk som har sagt opp må vi ta noe ned. Vi må fylle sendingene våre og da må vi få med oss det som skjer før vi har ambisjoner om å gjøre noe annet. Så snart redaksjonen er fulltallig vil vi dyrke fram egensakene igjen.

Pessl-Kleiven fortstår godt at det er krevende å få en turnus til å gå opp for småbarnsfamilier. Hun har selv tre barn og kjenner på det. Men slik er det i alle nyhetsredaksjoner, dermed må det gjøres valg. 

– Hvilke tanker gjør du deg om utvidelsen av sendeflaten til en ny sending på TV knyttet til Kveldsnytt?

– Jeg synes det er kjempefint at vi blir koblet på. Publikum har en oppfatning av at distriktskontorene ikke er så veldig synlige. Dette er en fin mulighet til å endre på det, sier hun og legger til at Østlandssendingen i forrige uke bare ble slått av bevegelsene i mannen på nett og var dermed nest størst blant distriktskontorene.

Annonser

Les også

Reportasje:

SANDNESSJØEN (Journalisten): Helgelands Blad holder til i et hus fra 1920 med eget trykkeri.

STORTINGET (Journalisten:) Partiets nye mediepolitiske talsperson sier han vil legge vekt på å lytte til mediebransjeaktørene.

Forlater Rema 1000 etter mindre enn ett år.