NRKJ advarer om brutalisering av arbeidslivet i NRK

Neste uke arrangerer NRKJ sitt årsmøte, tradisjonen tro på Klækken hotell utenfor Hønefoss.

I år har de valgt å sette personalpolitikken i NRK som hovedtema for årsmøtet.

– Vi velger å ha hovedfokus på NRKs gammeldagse og stadig hardere personalpolitikk.

Mener juss erstatter skjønn

Det sier leder Richard Aune i NRKJ. Han beskriver en forverring de senere årene både i omorganiseringer og øvrig samarbeidsklimaet mellom de ansatte og arbeidsgiver.

– Vi har tatt det opp i utallige møter, men ikke som en stor sekkepost. Ingenting av dette bør være nytt for NRK.

– Hvor lenge har det pågått?

– De siste 3-5 årene, og noe før det også. Og det blir stadig strammere.

Aune sier at de ansatte opplever det stadig vanskeligere å ha fleksibilitet i arbeidshverdagen. To eksempler Aune nevner dreier seg om man noen steder må melde fra om avspasering i svært lang tid i forveien for å få det innvilget, og at velferdspermisjoner i noen tilfeller kun er gitt for begravelser i nær familie.

– Det blir stadig hardere, mer brutalt og mindre inkluderende og med tøffere turnuser. Det går ut over vanlig livsutfoldelse og gjør det for eksempel vanskeligere å jobbe for kvinner med små barn. Det er blitt et hardere produksjonspress og vi ser bruk og kast av vikarer. NRK bruker også nedbemanning som en form for omstilling. De kaster folk på dør og henter inn nye med ny kompetanse.

NRKJ-lederen mener å se en økt jusifisering av dette feltet, der det er lover og minstestandarder som blir mer førende, og i mindre grad skjønn.

– Vi mener det er svært uheldig at jurister tar over for personalsjefer. NRK mister det menneskelige fokuset, og det blir mer et organisasjonsfokus.

– Hva er årsakene til at det er blitt slik?

– Jeg velger å tro at det handler om uvitenhet. Jeg håper ikke det er planlagt. De vil effektivisere og skvise sitronen mest mulig. Jeg tror ikke det er sånn at vi har fått mer ondskapsfulle sjefer, men at deres handlingsrom blir stadig mindre. Hullene i vaktplanene er blitt så mange.

NRKs personaldirektør Olav Nyhus sier at han ikke kjenner seg igjen i den beskrivelsen fagforeningen gir.

– Ledelsen vil ikke si at det er en representantiv gjengivelse av hvordan vi opplever arbeidsmiljøet i NRK og utslagene av effektiviseringen. Det er vanskelig å respondere på slike generelle utsagn uten at de tar det opp mot oss, sier Nyhus.

Etterlyser produksjonskutt

I forbindelse med at regjeringen foreslo at lisensen fryses på årets nivå også neste år har kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen uttalt at NRK har kuttet 300-400 ansatte de siste årene. Ifølge tall NRK sendte til Kulturdepartementet i vår har 160 av dem blitt kuttet fra 2014 til 2015.

– Vi får ikke gjort noe med lisensinntektene våre, men vi kan justere produksjonen vår deretter. Da må man være villig til å gjøre det, sier Aune.

Han mener NRK må kutte i produksjonen for å løse problemene i det daglige.

– Det er den eneste måten vi kan etterleve kvaliteten og være en arbeidsplass etter den norske modellen.

– Hva vil dere kutte?

– Det har jeg ingen formening om som tillitsvalgt. Se på lønnsslippene til lederne og sammenlign med våre, så ser du at det er det de er betalt for å ta slike vanskelige valg. Men de må prioritere. Det er dette som er å være leder. Når de ikke gjør valgene går det ut over arbeidsmiljøet.

På spørsmål om det ikke er rett og rimelig at NRK i likhet med mediebransjen for øvrig må effektivisere og kutte, svarer Aune at inntrykket om at det skal være så mye å effektivisere i NRK er feil.

– Det er fortsatt muligheter for å effektivisere NRK, men når folk i NRK hører andre omtale NRK virker det som det ikke er skjedd noe. Og det vet vi som jobber her ikke er sant. Det har skjedd en formidabel produksjonsøkning samtidig som vi er blitt færre ansatte. Jeg ser heller ikke noe poeng i å ha en konkurranse mediebedriftene imellom om å ha det mest mulig vondt. Det vi må jobbe for er å ha et godt arbeidsmiljø og levere et godt produkt.

Personaldirektør Olav Nyhus mener NRK i likhet med andre konkurranseutsatte virksomheter må avfinne seg med at de må ha en mer effektiv utnyttelse av ressursene de har.

– Det er riktig at det stadig stilles nye krav til NRKs medarbeidere. Vi har og vil også i fremtiden ha vedvarende fokus på effektivisering, slik det er i alle medier og andre virksomheter i samfunnet vårt. Vi må hele tiden se etter nye måter å jobbe mer effektivt på og bedre måter å utføre arbeid på. Det kan nok til tider føles krevende, men det er en del av utviklingen.

– NRKJ etterlyser kutt i produksjonen?

– Det er en løpende diskusjon om hva man prioriterer, og det er naturligvis også en relevant diskusjon å vurdere om det er noe vi bør slutte å gjøre, samtidig som vi satser på nye områder.

Hevder seg sjeldnere involvert

NRKJ-leder Richard Aune reagerer også på at arbeidstagerforeningen Norsk Journalistlag (NJ) som han representerer oftere stenges ute, eller blir involvert på senere tidspunkter enn tidligere i interne prosesser. Han forteller for eksempel at NRKJ nektes å delta på samtaler om lønn der den ansatte ønsker å ha med seg en tillitsvalgt. Og han viser til nedbemanningen i produksjonsavdelingen der de ansatte mener de ble involvert for sent.

Og i omorganiseringer kommer de tillitsvalgte senere inn i prosessen. Det mener Aune øker faren for at beslutninger gjøres på feil grunnlag og at gjennomføringen av omstillingene tar lenger tid.

– Man kan forstå at omstillingene i medieverden er så heftig at vi må jobbe så raskt som mulig. Men når ledelsen bestemmer seg for noe uten å ta oss med på råd kommer det flere kritiske spørsmål og motstanden fra de ansatte blir større. Dermed tar det lenger tid. Beslutningene hadde fått mer legitimitet om de ansatte var involvert tidligere. De gjør seg selv en kjempebjørnetjeneste ved å ture frem.

Heller ikke her er personaldirektør Olav Nyhus enig med fagforeningen, særlig ikke når det gjelder produksjonsavdelingen.

– Vi mener fagforeningene ble informert og involvert og at det skjedde på riktig tidspunkt i den prosessen. De ble invitert til drøfting og gitt reell mulighet til innflytelse på saken, sier Nyhus.

På spørsmål om samme praksis gjelder i andre saker, sier han at det varierer.

– Prosessene kan være ulike, men det generelle grunnprinsippet om medarbeidernes involvering gjelder selvsagt i alle tilfeller. Resultatet blir generelt bedre av at medarbeiderne medvirker. Involvering er positivt, men av og til har man naturligvis forskjellig syn.

Nyhus avviser at tidspunktet for involvering endret. Og at han heller ikke er kjent med andre omstillinger der de ansatte mener de i for liten grad er involvert.

– Det er ikke mitt inntrykk.

Men NRKJ-lederen sier at det samme gjelder flere steder enn bare i produksjon.

– Det skjer i Distriktsdivisjonen, i Marienlystdivisjonen og i nyheter. Vi har sett en dreining på at de involverer senere og senere, og det er et gjennomgående problem at vi ikke blir involvert tidlig nok. Der ber vi om å bli involvert i de sakene.

Grunnen til at Aune mener det er så viktig at hans drøyt 1.700 medlemmer blir hørt er at han mener det vil gjøre tilbudet til NRKs publikum bedre.