«Ruinliv» ble kåret til Årets Bilde 2016. Foto: Aleksander Nordahl/DN
«Ruinliv» ble kåret til Årets Bilde 2016. Foto: Aleksander Nordahl/DN

I fjor vant DN Årets bilde. I år er ingen faste fotografer nominert

Mens Aftenposten ser resultatet av tydeligere prioriteringer for visuell journalistikk.

Published   Updated

Da den gjeveste prisen ble delt ut på Årets bilde-arrangementet i fjor, var det Aleksander Nordahl fra Dagens Næringsliv som ble klappet opp på scenen. Bildet «Ruinliv» fra en reportasjereise for DN Magasinet til Syria, ble kåret til Årets Bilde 2016. Avisens faste tok også med seg tre andre priser, i tillegg til Nordahls vinnerbilde og et bidrag sendt inn av en frilansfotograf. 

Da listen over nominerte fotografer i årets konkurranse ble offentliggjort tidligere denne uken, glimret en av Norges mest profilerte fotoavdelinger med sitt fravær. Fire frilansfotografer med bilder tatt på oppdrag for avisen er riktignok nominert. 

LES OGSÅ: Aleksander Nordahl har tatt Årets bilde!

Fotosjef i DN, Jan Johannessen, ser ingen dramatikk i at hans faste fotografer ikke får priser i år. 

– Jeg har ikke sett hva de andre har levert inn, og jeg har ikke sett hva som vinner. Før man har fasiten i hånden er det umulig å debattere. Først når man ser hvem som vinner, vet man hvordan juryen har tenkt, mener Johannessen. 

Prøver å prioritere egne fotografer

Om de nominerte fotografene er frilansere eller faste, synes han er uinteressant.

– Dette svinger. I fjor vant vi Årets bilde, og fem av seks prisvinnere var faste. I år har vi fire flinke frilansere som er nominert med ting som er gjort på oppdrag for oss. Det er ikke så gærent, mener han.

Fotosjefen er imponert over hva de faste fotografene klarer å gjøre på minimal tid, ofte med begrenset tilgang og et abstrakt sakskompleks. I en kontorsetting, dag etter dag. 

– Vi må huske på at DN er en finansavis som dekker et spesifikt segment, selv om vi har blant annet Magasinet som dekker bredere.
 

Fotosjef i DN, Jan Johannessen synes ikke det er interessant om det frilansere eller faste som vinner priser for DN. Arkivfoto: Martin Huseby Jensen
Fotosjef i DN, Jan Johannessen synes ikke det er interessant om det frilansere eller faste som vinner priser for DN. Arkivfoto: Martin Huseby Jensen


En kjapp gjennomgang av DN Lørdag de siste tre månedene, viser at Johannessen har mange frilansfotografer i sving. 

– Er det billigere for dere å hyre inn frilansere, og heller la egne fotografer gå i turnus?

– Det er mye billigere å sende de faste på reise enn frilansere. Jeg prøver å prioritere våre egne. Min policy er at på egne prosjekter og reportasjer skal vi bruke våre faste fotografer. Men det er ikke alltid kabalen går opp, og da bruker vi frilansere. Noen fotografer har et uttrykk som passer til spesielle reportasjer, og da hyrer jeg inn dem. Det er en miks, og ikke svart-hvitt, mener han. 

LES OGSÅ: VG Helg soper inn priser, men de går ikke til VGs faste fotografer

«Frilans» burde vært tydeligere på nominasjonslisten

I årets konkurranse endret Pressefotografenes Klubb reglene, slik at fotografene skulle oppgi hvem hvert enkelt bilde var tatt for i informasjonen som fulgte det innsendte materialet. Dermed er en rekke frilansere ikke kreditert som «frilans», men med mediebedriften som har gitt dem oppdraget. Brian Cliff Olguin, som er fotograf og styremedlem i NJ Frilans, undret seg litt da han så nominasjonene.

– Det er litt synd at det ikke kommer frem at frilansere tar mange prisvinnende bilder. Vi i miljøet vet hvem fotografene er, men hvermansen gjør jo ikke det. Samtidig er viktig at mediene får kred når en idé har startet i redaksjonen og de har vært involvert fra første stund, sier Olguin, som mener at det mest ryddige og gjennomsiktige ville vært å inkludere både frilans og mediet i byline.

I Akersgata 55 sitter Torbjørn Katborg Grønning og er veldig fornøyd. Han er reportasjeleder for visuell avdeling i Aftenposten, som i år er nominert med fire innslag i video-kategorien. Det har aldri skjedd før. I tillegg til to foto-nominasjoner. I fjor var det landets største avis som ikke hadde en eneste fast fotograf på scenen. Den gang fortalte sjefredaktør Espen Egil Hansen til Journalisten at Aftenposten var i gang med å etablere en ny visuell avdeling med videojournalister, nyhetsutviklere og fotografer. Målet var at avdelingen skulle være bedre rigget til å møte kravene til visuell journalistikk enn en tradisjonell fotoavdeling. 

– Det er mulig det vil gi utslag i flere nominasjoner til Årets bilde neste år, men det er altså ikke et mål i seg selv, uttalte Hansen for et år siden. 

LES OGSÅ: Landets største avis fikk med seg én eneste pris fra Årets bilde. Det var de én frilanser som sørget for

Har gjort tydelige prioriteringer

Grønning mener at Årets bilde ikke nødvendigvis er en målestokk, men at det likevel gir en indikator på at de har gjort noe riktig. 

– Vi har jobbet mer systematisk med innsending av bidrag til konkurransen, og så endret vi fullstendig profil da visuell avdeling ble dannet for ett år siden, forteller han.

Tydelige grep ble tatt, som at fotografer og videojournalister skal dyrke frem egne historier, i tillegg til den løpende dekningen. Nok tid til å gjøre en skikkelig jobb er sentralt. At foto og video er slått sammen, betyr ikke at alle skal gjøre alt. Fotografene må kunne konsentrere seg om en ting. Tilnærmingen til video ble grunnleggende endret. 
 

Torbjørn Grønning er opptatt av at fotografer og videojournalister deltar i hele den journalistiske prosessen, fra idé til ferdig resultat. Foto: Torgeir Strandberg
Torbjørn Grønning er opptatt av at fotografer og videojournalister deltar i hele den journalistiske prosessen, fra idé til ferdig resultat. Foto: Torgeir Strandberg

 

– Video skal behandles som annen journalistikk i Aftenposten, og fylle de samme kriteriene. VJ-ene skal være mer visuelle journalister og i mindre grad medarbeidere som bidrar med pynt-og trafikk-saker. De skal produsere egne saker som setter dagsorden og kjemper om oppslagsplass på nett, forteller Grønning. 

Må være med i hele prosessen

I år som i tidligere år, kritiserte juryen det lave nivået på nyhetsbilder fra Norge i det innsendte Årets bilde-materiale. Grønning synes ikke nødvendigvis at utviklingen er negativ.

– Hvis du sammenligner med situasjonen for ti år siden, er det klart prioriteringene er annerledes i dag. Vi løper ikke lenger etter brannbiler. Vi bruker folkene våre på andre ting, gjerne mer dyptgående saker, mener han, og gir samtidig et lite spark til bransjen. 

– Fotografer og visuelle medarbeidere må gå inn i den journalistiske prosessen på et tidligere tidspunkt, for å være med å sette premisset for hvordan resultatet skal bli. I dag er fotografene med til en viss grad, men vi kan bli bedre, sier Grønning. Han tror det er en bransjeutfordring, og fremhever samtidig viktigheten av at reportasjeledere som han selv er med å ta det visuelle ansvaret for historiene. Samtidig som de inspirerer hver enkelt medarbeidere til å ta ansvar.

– Dette er jo ikke et arbeid som er gjort i en fei, men det utrolig spennende å jobbe med. Særlig siden vi ser veldig fine resultater når det kommer til både lesning, abonnementsalg, og så nominasjoner til priser, mener han.