Helge Lurås og Resett har fått sin første PFU-klage mot seg. Her fra Presseforbundets styremøte. Foto: Martin Huseby Jensen
Helge Lurås og Resett har fått sin første PFU-klage mot seg. Her fra Presseforbundets styremøte. Foto: Martin Huseby Jensen

Til uken skal PFU behandle klage mot Resett

Amedia-direktør Stig Finslo har klaget med samtykke fra OA-redaktør Erik Sønstelie.

Published   Updated

I alt skal PFU behandle åtte åpne saker i møtet kommende uke, mens saksbehandlingen på ytterligere 7 saker går bak lukkede dører. Journalisten har bedt om å få overføre fem av de åpne sakene. 

Her finner du den fulle oversikten.

Blant disse er konserndirektør Stig Finslos klage på Resett etter at nettavisen publiserte en artikkel med tittelen «Redaktør laget opptøyer i Gjøvik lørdag». Artikkelen var hentet fra nettpublikasjonen Ymte.no og var forfattet av Johan Slåttavik som innledet artikkelen med å skrive: 

«Med å bruke avisens penger fikk Sønstelie trykket opp plakater og t-skjorter med slagord mot den politiske gruppen som skulle holde tale. Plakater og t-skjorter med logoen til Oppland Arbeiderblad påtrykket. Sønstelie delte deretter ut plakatene og t-skjortene til aggressive demonstranter. Demonstranter som tilhører et ekstremt miljø som Sønstelie selv frekventerer på fritiden.»

Her kan du lese hele klagen med tilsvar.

Resett sletter i etterkant artikkelen og lager i stedet en ny artikkel skrevet nettavisens egen journalist. Denne har tittelen «Redaktør Sønstelie i OA kjenner seg ikke igjen i Slåttaviks (forfatteren av den påklagede artikkelen, sekr.anm.) beskrivelser av ham» og brødteksten innledes som følger: «Resett publiserte tidligere i dag en artikkel skrevet av Johan Slåttavik som omhandlet redaktør Erik Sønstelies rolle i bråket tilknyttet SIANs stand på Gjøvik sist lørdag. Artikkelen ble senere trukket tilbake, da redaksjonen vurderte det slik at vi ikke har nok opplysninger i saken og at det ikke ble foretatt tilstrekkelig kontroll av opplysningene som gjengis i artikkelen.»

Resett gjentar i sin artikkel deler av det som stod i den opprinnelige artikkelen. Resett intervjuer i tillegg Johan Slåttavik som har skrevet den opprinnelige artikkelen. 

Punktene Finslo mener Resett har brutt

3.2. Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte. Det er god presseskikk å tilstrebe bredde og relevans i valg av kilder. Vær spesielt aktsom ved behandling av informasjon fra anonyme kilder, informasjon fra kilder som tilbyr eksklusivitet, og informasjon som er gitt fra kilder mot betaling.

4.2. Gjør klart hva som er faktiske opplysninger og hva som er kommentarer.

4.4. Sørg for at overskrifter, henvisninger, ingresser og inn- og utannonseringer ikke går lenger enn det er dekning for i stoffet. Det er god presseskikk å oppgi kilden når opplysninger er hentet fra andre medier.

4.13. Feilaktige opplysninger skal rettes og eventuelt beklages snarest mulig.

4.14. De som utsettes for sterke beskyldninger skal så vidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger. Debatt, kritikk og nyhetsformidling må ikke hindres ved at parter ikke er villig til å uttale seg eller medvirke til debatt.

Amedia-direktør Stig Finslo mener at Resett i denne saken har brutt punktene 3.2, 4.2, 4.4, 4.13 og 4.14. Han oppgir at Resett har publisert flere opplysninger hvor kilde ikke er oppgitt og som det mangler dekning for. 

• «Redaktør laget opptøyer i Gjøvik lørdag»

• «Sønstelie bestemte seg for å arrangere en motdemonstrasjon – som endte med at minst én politimann ble skadet, og flere personer ble pågrepet.»

• «Sønstelie delte deretter ut plakatene og t-skjortene til aggressive demonstranter. Demonstranter som tilhører et ekstremt miljø som Sønstelie selv frekventerer på fritiden.»

• «At Sønstelie fraskriver seg all skyld for det som skjedde, etter å selv ha delt ut materiell og uniformering til de voldelige demonstrantene er én ting.»

• «I tumultene som oppstod som resultat av redaktør Sønstelies demonstrasjon ble minst én politimann skadet.»

Ikke dekning

«Det er ikke grunnlag i stoffet eller i faktiske forhold for de opplysningene som kommer frem i overskrift og ingress, og redaktør Sønstelie har ikke fått anledning til å imøtegå/kommentere de angrep og beskyldninger som fremsettes om ham,» skriver Finslo i sin klage. 

Han viser videre til at Resett først fjernet saken etter henvendelser fra Medier24, og stilte spørsmål om kildegrunnlaget i saken da Sønstelie kontaktet redaksjonen. Finslo mener at Sønstelie i begge de to artiklene Resett publiserte ble fremstilt som om han ikke opptrer i tråd med pressens regelverk. 

Det er blitt gjort forsøk på minnelig løsning, men dette har ikke ført fram.

Resett svarer at publiseringsløsningen deres gjorde det uklart om artikkelen var faktasjekket journalistikk eller om det var kommentarstoff. 

«Selve teksten og bruken av bilder i den kunne også misforstås. Det at Johan Slåttavik der var titulert som ‘journalist’ - som er hans egen tittel på seg selv - gjorde dette uklart, noe vi erkjenner og som forårsaket at vi trakk hele artikkelen siden den kunne mistolkes dit hen at det var faktasjekkede opplysninger som Resett gikk god for.»

Dermed ble det laget en ny artikkel. 

«Resett traff altså tiltak av hensyn til Sønstelie, og vi erkjente feilvurderinger i prosessen allerede samme dag. Redaktør Sønstelie er også en offentlig person som må tåle noe mer pågåenhet enn mange andre.»

Finslo svarer med at det er ingenting i det ansvarlig redaktør Helge Lurås har publisert eller uttalt som kan karakteriseres som en beklagelse for å ha publisert uriktige opplysninger eller påstander som klager mener ikke har rot i virkeligheten. 

Piraya biter til

Ny Tid har fått Piraya Film til å klage på avisen etter at de i februar publiserte flere kritiske artikler om klagers dokumentarfilm om advokaten Sergej Magnitskij som døde i russisk fengsel i 2009. Filmen er produsert i samarbeid med den russiske regissøren Andrej Nekrasov. 

Punktene Piraya Film mener Ny Tid har brutt

3.2. Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte. Det er god presseskikk å tilstrebe bredde og relevans i valg av kilder. Vær spesielt aktsom ved behandling av informasjon fra anonyme kilder, informasjon fra kilder som tilbyr eksklusivitet, og informasjon som er gitt fra kilder mot betaling.

4.1. Legg vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon.

4.3. Vis respekt for menneskers egenart og identitet, privatliv, etnisitet, nasjonalitet og livssyn. Vær varsom ved bruk av begreper som kan virke stigmatiserende. Fremhev ikke personlige og private forhold når dette er saken uvedkommende.

4.13. Feilaktige opplysninger skal rettes og eventuelt beklages snarest mulig.

4.14. De som utsettes for sterke beskyldninger skal så vidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger. Debatt, kritikk og nyhetsformidling må ikke hindres ved at parter ikke er villig til å uttale seg eller medvirke til debatt.

Under tittelen «Den enes sannhet, den andres sannhet og sannheten» spør Ny Tids redaksjon om Piraya Film ble lurt. I artikkelen hevder en kilde at regissøren ble betalt av russiske myndigheter for å lage dokumentaren. Magnitskji avslørte i sin tid at personer i det russiske utenriksdepartementet stjal milliarder av skattekroner med hjelp fra politiet. Mens ifølge Ny Tid sår dokumentaren tvil rundt hans rolle og antyder at advokaten selv var innblandet. 

Les hele klagen her.

Klager mener at Ny Tid her har brutt punktene 3.2, 4.1, 4.3, 4.13 og 4.14. Artikkelen mangler balanse, skriver Piraya Film i sin klage. 

«Å påstå at en internasjonalt kjent filmregissør og ditto kjent produsent som Piraya Film er kjøpt og betalt av russiske interesser er en oppsiktsvekkende og svært grov påstand.» Disse anklagene ble aldri forelagt filmselskapet eller regissøren. 

Også i denne saken er det forsøkt på å løse den i minnelighet. Igjen har ikke dette ført fram.

Ny Tid mener på sin side at de har forholdt seg til objektive fakta i saken, og at deres dekning er basert på flere ulike dokumenter i saken. At regissøren ikke er kommet til orde, avviser Ny Tid. 

«Jeg ber også å ta i betraktningen at hovedartikkelen og gjennomgangen av fakta og påstander i filmen er på 8590 tegn med mellomrom. Tilsvaret der Nekrasov kommer til orde er på 13.523 tegn med mellomrom.»

Etternavn skaper mistanke

I fjor sommer publiserte Tønsbergs Blad en artikkel om Renate Vedvik som vokste opp i Smiths venner. Hun forteller til avisen at hun ble utsatt for overgrep av sin far og bestefar. Og at menighetens ledelse visste om dette, men dysset dette ned. 

Les også: Angriper Tønsbergs Blads journalistikk og anklager avisen for å ha hjulpet overgrepsmann

Vedvik er ikke hennes opprinnelige etternavn, men et navn hun byttet til senere i livet. Dette kommer ifølge klager Sigurd Vedvik ikke frem i artikkelen, noe han reagerer sterkt på. Dette fordi artikkelen har ført til at han og hans familie er blitt mistenkeliggjort som overgripere. 

Punktene Vedvik mener Tønsbergs Blad har brutt

4.7. Vær varsom med bruk av navn og bilde og andre klare identifikasjonstegn på personer som omtales i forbindelse med klanderverdige eller straffbare forhold. Vis særlig varsomhet ved omtale av saker på tidlig stadium av etterforskning, i saker som gjelder unge lovovertredere, og der identifiserende omtale kan føre til urimelig belastning for tredjeperson. Identifisering må begrunnes i et berettiget informasjonsbehov. Det kan eksempelvis være berettiget å identifisere ved overhengende fare for overgrep mot forsvarsløse personer, ved alvorlige og gjentatte kriminelle handlinger, når omtaltes identitet eller samfunnsrolle har klar relevans for de forhold som omtales, eller der identifisering hindrer at uskyldige blir utsatt for uberettiget mistanke.

Klager viser også til: 

4.1. Legg vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon.

Her kan du lese hele klagen. 

«Offeret i reportasjen (Renate Vedvik) bærer mitt slektsnavn, som hun har endret til i voksen alder. Denne navne-endringen kommer ikke fram i reportasjen som ble publisert på nett og papir i Tønsbergs Blad.» skriver klager og legger til: «Alle som bærer dette navnet er i slekt med hverandre, og i Tønsberg er det tre brødre som er opphavet til navnet i dette distriktet. En av dem er min avdøde far.»

Vedvik forteller at han og hans søsken er i kjølvannet av artikkelen blitt spurt om hvem av dem som er overgriperen, og at mistanken rettet mot hans far og hans søsken.

Igjen har partene ikke klart å komme til en løsning i minnelighet. 

I sitt tilsvar forklarer Tønsbergs Blad at Renate Vedviks identitet allerede var kjent i en bredere krets gjennom et innlegg på Facebook, i forkant av at artikkelen ble produsert. Redaksjonen i Tønsberg viser videre til at det er 792 personer i Norge som har dette navnet, og siden offeret kunne bytte til dette navnet gjør at det ikke er ekslusivt. 

Det vises til at det dagen etter publisering ble lagt inn en setning om navneendringen i nettartikkelen, etter ønske fra klagers kusine. 

«Tønsbergs Blad valgte å publisere innlegget på nett så raskt som mulig, og så snart som praktisk mulig publiserte innlegget på trykk i papiravisen 7. august. Vi har følgelig ivaretatt klagers interesser i så henseende – og klagers fremstilling er faktisk feil.»

Det er også i papiravisen trykket et innlegg fra kusinen, og at det er kommunisert fra avisen at overgrepsmannen ikke heter Vedvik. I så måte mener avisen at de ved å tilføre nødvendig informasjon i saken, etter ønske fra klagers familie, har ivaretatt de presseetiske forpliktelser. 

Journalisten skal også overføre klager mot Finansavisen og Dagens Næringsliv.