Angriper Tønsbergs Blads journalistikk og anklager avisen for å ha hjulpet overgrepsmann

Angriper Tønsbergs Blads journalistikk og anklager avisen for å ha hjulpet overgrepsmann

Bernt Aksel Larsen i angrep på mediers kritiske journalistikk.

Oppdatert: Artikkelen er korrigert da det tidligere stod at det skjedde overgrep i menigheten. Det medfører ikke riktighet og er fjernet. Vi beklager dette.

Tidligere styremedlem og sentral person i Brunstad Christian Church, på folkemunne Smiths Venner, Bernt Aksel Larsen tar i to blogginnlegg et oppgjør med Tønsbergs Blads dekning av overgrepene mot mindreårige gjort at menighetens medlemmer. Og hvordan ledelsen i menigheten har dysset overgrepene ned uten å gå til politiet.

Larsen trekker opp historiske linjer og mener at Tønsbergs Blad (TB) i 1993 hjalp en overgrepsmann i jakten på sin datter som hadde rømt hjemmet. At avisen var ukritisk mikrofonstativ og at redaksjonen i ettertid ikke har sagt unnskyld.

«Om ikke Tønsbergs Blad hadde skamfølelse nok til å be barna i familien om unnskyldning for at avisen hjalp deres overgriper, skulle man likevel tro at redaksjonen ville opptre med større varsomhet i slike saker for framtiden. Dessverre viser det seg at dette ikke er tilfelle,» skriver Larsen i innlegget.

Den tidligere så sentrale BCC-mannen skriver videre at TB ikke synes å forholde seg til alle partene som var involvert når de nå skriver om det ene offerets opplevelse av det som skjedde. At familien burde vært skånet.

«Tønsbergs Blad har denne sommeren nok en gang levert en dose flengende kritikk mot BCC generelt og menighetens ledelse spesielt. Riktignok vil de vel hevde at de bare målbærer meninger fra andre, men det argumentet holder ikke. En avis kan ikke fraskrive seg ansvaret for å gjøre en viss vurdering av de påstandene og beskyldningene den tar på seg å formidle. Skulle noen være i tvil om hva som er avisens agenda er det bare å se på overskrifter, ingresser, bildebruk og avisens egne formuleringer som er flettet inn i intervjuer og gjengivelser.»

Stor dekning

Et søk i mediearkivet A-tekst viser at det i alt er 5.499 artikler som kommer opp når vi søker på Smiths Venner. 758, eller like under 14 prosent av disse, er publisert i Tønsbergs Blad. Neste på listen er Aftenposten med 303 artikler.

– Ut fra at det er et helt naturlig størrelsesforhold ut fra antall mennesker og hvor omfattende det de driver med i Vestfold, synes jeg det høres veldig naturlig ut. Brunstad Conference Center (BCC) er utrolig stort og har veldig store ringvirkninger for flere kommuner i Vestfold. De er også sentrale i reiselivet gjennom Oslofjordsamarbeidet. Og så er det en gigantutbygging de står bak, sier ansvarlig redaktør Sigmund Kydland i Tønsbergs Blad til Journalisten.

Han mener Larsen går omhyggelig utenom det som det faktisk handler om; at et overgrepsoffer har reagert på det BCC selv har skrevet og hevdet i avisen om hvordan de håndterer overgrep i menigheten.

– Nettopp dette skriver han ikke om.

Kydland viser til at redaksjonen har vært i kontakt med en rekke kilder. Blant annet menigheten og BCCs talskvinne. Disse har fått mulighet til å lese og korrigere artikkelen før den publiseres.

Torpederer kilde

Saken om overgrepsofferet Renate Vedvik begynner med et innlegg i Tønsbergs Blad hvor menigheten forteller om sin håndtering av overgrep mot barn. Hun er søsteren til kvinnen som ble omtalt i 1993, og nå reagerer Vedvik som ikke kjenner seg igjen i beskrivelsen. Hun forteller om sine egne opplevelser på Facebook. Innlegget får nyhetsleder og journalist Marie Olaussen til å kontakte Vedvik. De to har flere lange samtaler før saken i TB publiseres. Olaussen forteller at avisen i tillegg til samtalene støtter seg på dommen fra Gulating lagmannsrett. 

Marie Olaussen i Tønsbergs Blad

Men Larsen skriver samme dag som det første blogginnlegget, hvor han hevder at avisen i 1993 hjalp en overgrepsmann, et annet blogginnlegg hvor han sammenligner redaksjonen i Tønsbergs Blad med en sharia-domstol. Avisen har et annet oppslag som forteller at deler av dagens ledelse i menigheten var til stede under møter på 1990-tallet hvor overgrep blir besluttet dysset ned.

«Avisen innledet et samarbeid med Haakon Enok Riksfjord som tidligere er dømt for ryktespredning og injurier mot de samme menneskene han nå anklager i avisen. Han er nå i dag brukt som kilde for et nytt oppslag i saken,» skriver Larsen.

Altså har avisen brukt som hovedkilde for dette oppslaget en person som står med svekket troverdighet gjennom dommen og lett kan angripes og diskrediteres slik Larsen forsøker.

– Vi har redegjort ganske godt for den kilden. Det er et veldig spesielt kompleks. Enten er du innafor eller utafor i menigheten. Vi mener han fortsatt er en troverdig kilde. Vår vurdering er at han er en stemme i denne saken, og jeg har snakket med mange andre kilder før vi publiserte, sier Olaussen.

Ingen av disse kildene var med på møtet Riksfjord føres som sannhetsvitne for.

Larsen har selv hatt ublide møter med rettsvesenet. I januar stilte han i vitneavhør i en straffesak i Follo tingrett. Midtveis i avhøret endrer den nederlandske påtalemyndigheten statusen hans til mistenkt.

To søstre, to opplevelser

Tilbake til det første blogginnlegget til Larsen. Her skriver han at avisen i 1993 hjalp en overgrepsmann. Riktignok understreker Larsen lenger ned i teksten at avisen på dette tidspunktet ikke kunne ha kjent til overgrepene, men tittelen står seg. Han mener også at TB burde ha sagt unnskyld til Vedviks søster for oppslaget tilbake i -93.

Kydland forteller at kvinnen har vært i kontakt med redaksjonen. Og at hun har fått oppslag med sin side av historien. Hennes opplevelse av menighetens håndtering er en annen enn søsterens. Også Larsen har publisert innlegget hennes. Her har han faksimile av oppslaget fra 1993, med et usladdet bilde av den overgrepsdømte faren.

Sigmund Kydland. Foto: Kathrine Geard

Olaussen presiserer at saken Larsen trekker fram ikke er en del av det Tønsbergs Blad skriver om. At Vediks søster var i avisen i 1993 i en helt annen sak, mener hun er på siden. Journalisten mener det blir merkelig samrøre når Larsen bruker bloggen til å kritisere TB for noe helt annet enn det de har skrevet om i denne omgang.

– I sitt blogginnlegg kommenterer Bernt Aksel Larsen hvordan vi endrer saken vår etter gjennomlesning og sitatsjekk. Han har åpenbart kjennskap til upubliserte manus. Det er spesielt å se hvordan personer i BCC deler manus de får til gjennomlesning med en blogger uten formelle verv i menigheten.

Kritiserer mediene

Det er en broket historie og tidvis anstrengt forhold mellom Tønsbergs Blad, Bernt Aksel Larsen og Smiths Venner. Kydland mener Larsen er preget av omgangen med svovelpredikanter og at menigheten hadde tjent på å være litt mer ydmyke med tanke på overgrepsofferets opplevelse.

I 2014 lagde vi denne reportasjen om forholdet mellom Tønsbergs Blad og Smiths Venner. 

Larsen er ikke fremmed for å uttrykke seg negativt om avisen. Da Anders Anundsen satte fyr på Tønsbergs Blad i sin peis, var ikke Larsen langt bak med sin oppfordring til å gjøre det samme. Han har dessuten brukt pistoler som illustrasjon når han har blogget om Dagens Næringslivs journalistikk på menigheten.

Kydlands oppfatning er at de i TB nok har en overvekt av positive saker om BCC i 2017. Han har delvis rett. En forenklet analyse i A-tekst viser at blant artiklene som kommer opp, er det omtrent like mange artikler som kan ses i et positivt lys, som det er motsatt. I tillegg er antall artikler som omtaler nyheter uten å være direkte positive eller direkte negative omtrent på samme nivå som de første kategoriene. Det er også nesten like mange innlegg som er kritiske til TB. Men for mange er menigheten og BCC det samme. Og her blir virkeligheten en annen. Både på nett og papir er det flere oppslag som kan leses som negative og/eller kritiske til menigheten. Det er likevel langt flere som er positive i sin omtale av menigheten enn det er leserinnlegg som kan karakteriseres som negative til Tønsbergs Blads dekning. 

Annonser

Ledige stillinger:

Les også

TRONDHEIM (Journalisten): Etter å ha gått gjennom forsideoppslagene om terroristen, kunne Anne Gjelsvik dele bildebruken i fire faser.

Kjersti Løken Stavrum, administrerende direktør i Stiftelsen Tinius, mener mangelen på kvinner i ledelsen er gårsdagens problem som ennå ikke er løst.