Jens Kihl er klubbleder i Klassekampen. Foto: Martin Huseby Jensen
Jens Kihl er klubbleder i Klassekampen. Foto: Martin Huseby Jensen

Lønnsfest i Klassekampen - økte lønna med nær 30.000 i fjor

Det er ikke noen hemmelighet at vi gikk hardt ut i forhandlingene, sier klubbleder Jens Kihl.

Published   Updated

Klassekampens journalister var blant lønnsvinnerne i mediebransjen i fjor. Lønnsstatistikken som ble offentliggjort fredag viser at de 44 medlemmene av redaksjonsklubben i “Venstresidas dagsavis” økte lønnen med hele 28.777 kroner i fjor.

Det er en økning på hele 5,9 prosent fra 483.656 kroner i 2016 til 512.433 kroner i fjor.

Klubbleder Jens Kihl sier at klubben hadde et bevisst valg om å få til et lønnshopp i fjor.

– Vi skal jo kjøpe boliger i det samme området som journalister i storavisene i Oslo, men har jo hatt en helt annen lønn enn andre journalister i Oslo. Derfor har det vært viktig for NJ-klubben i Klassekampen å slåss for reallønnsvekst, sier Kihl.  

Han sier at til tross for tøffe forhandlinger, fikk klubben gjennomslag for at journalistene får ta del i den fremveksten Klassekampen har hatt de siste årene.

– Så er det jo noe annet jeg er glad for, nemlig at ledelsen i Klassekampen har en lønn som i stor grad er basert på den lønna vi har. Og den er ikke så veldig mye høyere. Det gjør det lettere å snakke lønn med noen som ikke har stukket fra oss lønnsmessig.  

– Hvordan klarte dere å oppnå resultatet?

– Det viktigste har vært argumentene i seg selv. Det går bra i Klassekampen og har gjort det over lang tid. Og når vi jevnt over har vært avisa med høyest opplagsvekst, og er inne i den beste perioden i avisas historie, må det vises igjen på lønnsslippen til de ansatte. Og så har vi nesten full organiseringsgrad. Da er alle samlet bak kravene, og det vet ledelsen.

På spørsmål om klubben møtte forståelse i forhandlingene, sier Kihl at han ikke vil gå inn på for mange detaljer fra de.

– Men jeg opplevde en tone der gode argumenter blir lyttet til og dårlige argumenter blir filleristet - fra begge sider. Sånn må det være. Men det er ikke noe hemmelighet at vi gikk hardt ut. Og vi lyktes. Men når det er sagt, selv om lønnsveksten har vært god, er nivået fremdeles ikke fantastisk for vår del. Vi kommer til å jobbe for at den lønna skal videre opp. På et år har vi ikke blitt en redaksjon med overbetalte journalister. Så vi vil jobbe videre for at våre journalister får uttelling for jobben vi gjør. Og at frilansere og andre bidragsytere også får merke den gode utviklingen i Klassekampen.

Til tross for lønnsløftet i fjor, er Klassekampen fremdeles langt nede på lista over de best betalte journalistene. Klassekampen hopper fra en 95.- plass i 2016 til en 82.-plass i fjor, bak mediehus som Indre Akershus Blad, Strilen, Hadeland og Lindesnes.

I fjor mottok Klassekampen 40,2 millioner i pressestøtte fra staten, drøye millionen mer enn året før. Redaksjonsklubben bekymrer seg ikke over kritikk om at det er offentlige penger som nå brukes på journalistlønninger.

– Jeg har ikke lest årets lønnsstatistikk, men i fjor hadde vi lavest lønn av alle meningsbærende aviser, altså pressestøtteaviser i Oslo. Det har vi vært i alle år. Så er det viktig å si at pressestøtten år for år utgjør en mindre andel av Klassekampens inntekter. Den største økningen vår er ikke pressestøtte, men egne frie inntekter som vi skaffer. 

Andre større redaksjoner som øker lønna mye er blant andre Drammens Tidende der lønna økte med 7,9 prosent, tilsvarende 43.644 kroner, i fjor. I P5 økte journalistene lønna med 15,3 prosent i fjor. Der fikk de 67.704 kroner mer, og har nå en årslønn på 511.220 kroner.

Les mer og se hele lønnsstatistikken her.