Etikkredaktør Per Arne Kalbakk i NRK. Arkivfoto: Glenn Slydal Johansen
Etikkredaktør Per Arne Kalbakk i NRK. Arkivfoto: Glenn Slydal Johansen

NRK og VG jobber på Baneheia-saken

NRK-redaktør Per Arne Kalbakk mener allmennkringkasteren kunne brukt mer ressurser på saken da de var på den i 2013.

Published Updated

– Jeg kan ikke gå i detalj på hva vi gjør, men vi kommer til å lage stoff på Baneheia-saken, ja, bekrefter nyhetssjef Øystein Milli i VG.

Etikkredaktør Per Arne Kalbakk i NRK sier de skulle ønsket de ikke ga seg da en gravegruppe ga seg i 2013.

– Når vi ser på det som kommer frem i boka til Jahr, så kan jeg tenke i dag at det er litt synd at vi ikke klarte å prioritere saken høyere den gangen.

Les også Journalistens reportasje fra januar: Fevennens redaktør om Baneheia-saken: – Det eneste jeg personlig er sikker på, er at jeg ikke er sikker 

Holder saken varm

I fjor høst lanserte Bjørn Olav Jahr sin bok om Baneheia, hvor han argumenterer for Viggo Kristiansens uskyld.

At to av landets største redaksjoner slett ikke har lagt Baneheia-saken bort, kommer frem i en bacheloroppgave fra journaliststudent Sofie Fraser ved universtitetet Oslomet.

Oppgaven fra mars i år tar for seg dekningen av Baneheia-saken etter utgivelsen av Jahrs bok. Overfor Fraser bekrefter etikkredaktør Per Arne Kalbakk i NRK og nyhetssjef Øystein Milli i VG at de arbeider aktivt med saken.

– Vi merker oss at det er oppmerksomhet og påstander om en uriktig dom, i en av de mest alvorlige straffesakene i Norge. Å gå inn i dette er en del av pressens sentrale samfunnsoppgaver, sier Milli til Journalisten.

Han bekrefter at redaksjonen har to journalister med ansvar for Baneheia, og at VG «vil lage omtale og stoff på saken».

– Jeg regner med at de fleste store redaksjoner viser interesse for saken. Vi har to som har et dedikert ansvar for å følge den, uten at de jobber på heltid med saken. Mer enn det vil jeg ikke ha sagt om hvordan vi arbeider. Men vi har lest boken, hvor dommen trekkes sterkt i tvil.

Les også:

Journalistene var for snille i Baneheia-saken

Baneheia blekner ikke

Redaktør fascinert av skråsikkerhet

Vil gå inn i gamle saker

Nyhetssjefen viser til det han omtaler som flere journalistisk interessante saker rundt årtusenskiftet, som Birgitte Tengs-saken, Tina Jørgensen, Orderud-saken og Baneheia-saken.

– Det er et nytt klima for å gå inn i gamle saker med nye øyne. Cold case-gruppen i politiet konsentrerer seg om uløste saker, og det kan reise spørsmål om hvordan domstolene og pressen håndterte saker rundt årtusenskiftet.

– Har pressen stilt for få spørsmål rundt disse sakene?

– Når journalister står midt oppi det, er det vanskelig å gå inn i fundamentale domspremisser. Man får opplysninger rett i fanget, og rettsprosessen går ganske radig. Når man i ettertid, med nye øyne, hvilepuls og tilbakeskuende perspektiv, kan gå kritisk gjennom hva politiet og domstolen la til grunn, og hva også pressen gjorde, kan det gjøres svært interessante funn. Dette er en helt sentral del av pressens samfunnsrolle.

Han opplever at det blåser en true crime-vind over landet, og viser til at høsten vil bringe TV-dokumentarer om blant annet Orderud-saken og Tengs-saken.

– Gamle saker plukkes frem, og man setter spørsmål ved vedtatte sannheter. Der er sunt. Vi vet at politiet og domstolene begår feil, og det må man ha langt fremme i pannebrasken.

NRK: Rett og plikt i Baneheia

«Det er klart at vi har disse diskusjonene fordi det ikke er slik at det har kommet fram endelige bevis på Viggo Kristiansens uskyld, men det har blitt tydeliggjort veldig de svakhetene ved en del av det fellende bevismaterialet i saken. Da er det jo vår rett og plikt å gå selvstendig inn i det», sier etikkredaktør Per Arne Kalbakk i Frasers bacheloroppgave.

Kalbakk bekrefter overfor Journalisten at Baneheia-saken har vært på dagsorden i mange år, etter at Brennpunktredaksjonen først arbeidet med den i en periode rundt 2007/2008.

Rundt 2013 var den også høyt oppe i gravegruppa kalt Undersøkende Nettdesk (UN).

Var foran Jahr i 2013

– Utgangspunktet den gangen var mye av det samme som kom frem i boken til Jahr, at vi satte spørsmål ved om det var tilstrekkelige bevis til å dømme Viggo Kristiansen. Men vi kom ikke videre med dette. Vi har sett på saken med jevne mellomrom, men har ikke klart å få hull på det. Sett i ettertid, kunne vi kanskje brukt mer ressurser på saken da vi var i gang i 2013. Når Jahr nå kom med sin bok, har vi gått inn i dette igjen, sier Kalbakk til Journalisten.

– Det virker som du har en vurdering av dommen?

– Vi gikk gjennom en god del av dokumentasjonen da, men hadde ikke kapasitet til å gå videre. Men når vi ser på det som kommer frem i boka til Jahr, så kan jeg tenke i dag at det er litt synd at vi ikke klarte å prioritere saken høyere den gangen.

Brennpunkt-redaksjonen arbeider ikke med stoffet, som nå tilhører den alminnelige nyhetsavdelingen i innenriks nyheter.

– I bakkant av at boka kom, ble det sett på flere mulige spor videre, utover den løpende dekningen. Dette viste jeg også til overfor Fraser. Det har imidlertid ikke blitt satt i gang noe eget prosjekt etter det. Men det er fortsatt en løpende vurdering, og saken er ikke lagt bort.

Fædrelandsvennen følger med

Fædrelandsvennens sjefredaktør Eivind Ljøstad opplyser at avisen har reportere som har ansvaret for å følge opp Baneheia-saken, men har ingen planer utover løpende journalistikk om gjenopptakelsessaken.

– Baneheia-saken er fortsatt et åpent sår på Sørlandet. Selv er jeg fascinert av skråsikkerheten på begge sider, sier Ljøstad.

For ordens skyld: Ole Dag Kvamme dekket Baneheia-saken for NTB og Nettavisen.