INNSIKT:

Møte i Pressens Faglige Utvalg, PFU. Illustrasjonsbilde. Foto: Kristine Lindebø
Møte i Pressens Faglige Utvalg, PFU. Illustrasjonsbilde. Foto: Kristine Lindebø

Hvor mye må en klager tåle?

En oppsummering av forrige ukes PFU-fellelser og - frikjennelser.

Publisert Sist oppdatert

Mange som klager til PFU er involvert i kritikkverdige forhold. Forhold pressen selvfølgelig skal omtale. Men det er mange måter å omtale en sak på. Måten som velges blir ofte gjenstand for den presseetiske vurdering.

I alle klagesaker sitter utvalget med det publiserte foran seg. Det er dette som skal vurderes opp mot Vær Varsom-plakaten (VVP). PFU har klagen og mediets tilsvar for å bedre forstå bakgrunnen for det publiserte, og eventuell håndtering etterpå.

Utvalget må diskutere: Er klager påført en unødig belastende og skadelig publisitet, i betydningen; er det et misforhold mellom det kritikkverdige og det publiserte; er publiseringene overspilt? Har man arbeidet grundig i innsamlingen av fakta? Har man vært kritisk til kilder og kildevalg? Har man tilstrebet bredde i kildevalget? Har man trukket inn alle vesentlige fakta? Har den som angripes fått en reell imøtegåelsesrett?

På onsdagens møte ble elleve klagesaker diskutert, i over halvparten av sakene konkluderte utvalget med at det var begått presseetiske overtramp. Her en oppsummering:

NRK Debatten felt

Problemet for mange medier kan være å få den kritiserte i tale. Ekstra vanskelig kan det bli når den kritiserte er anonymisert, da det å stille opp også vil kunne fremtvinge en identifisering.

En sending av NRK Debatten handlet om en feilaktig rapport fra Mattilsynet, der en av to personer som hadde vært på tilsyn hos en bonde, ble tildelt hovedansvaret for feilen.

Den kritiserte ble av NRK tilbudt å komme i studio, men viste til Mattilsynet. Mattilsynet stilte opp, men tilsynet endte også opp med å peke på denne personen som syndebukken.

PFU mente at her skulle NRK tatt grep. Vinklingen ble unødig rammende og hard. Det er et redaksjonelt ansvar på å ta ned angrep mot personer som ikke er til stede. Det ble vist til 4.1, omtankekravet i Vær Varsom-plakaten (VVP).

NRK skulle også gjort det tydelig at klager ikke kunne forsvare seg og imøtegå beskyldningene i og med at hun ikke var til stede i debatten. PFU viste til VVP 4.14.

Les mer

Manglet svar på groveste beskyldning

Nationen fikk kritikk for omtale av sak relatert til samme sakskompleks. Avisen hadde kontaktet klager. Problemet var at avisen ikke hadde presentert klager for den groveste beskyldningen som ble publisert.

Klager fikk dermed ikke svart opp denne i artikkelen. Nationen var raskt ute med å tilby klager tilsvar, og publiserte en presisering, men dette mente PFU ikke veide helt opp for overtrampet begått. Avisen ble felt på VVP 4.14.

Les mer

Unødig rammende

En navngitt lege hadde mistet retten til å skrive ut sykemeldinger. Dette ble omtalt i Smaalenenes Avis. Pasienter uttalte i artikkelen at dette var en lege som skremmer pasienter, som gir feil diagnoser og som er gal.

PFU mente legen måtte akseptere omtale av saken, og identifisering. Men PFU mente det ikke var akseptabelt å publisere udokumenterte anklager fra pasienter. Sterke anklager krever større kildekritikk og opplysningskontroll.

PFU pekte på VVP 3.2. Utvalget mente også at omtalen ble unødig rammende og ikke i tråd med omtankekravet i VVP 4.1.

Avisen ble også felt på VVP 4.17, på grunn kommentarfeltene på Facebook. Kommentarene inneholdt sterke, udokumenterte påstander, samt flere negative karakteristikker som PFU mente skulle vært slettet.

Les mer.

Å lyve eller fortelle usant?

iFinnmark hevdet i en nettartikkel at en leder hadde løyet om en varslingssak. I artikkelen ble det gjengitt en dialog mellom lederen og journalisten. Det fremgikk av dialogen at lederen hadde ulike svar på et spørsmål.

PFU mente imidlertid at å omtale dette som «å lyve», var å dra det for langt. PFU mente at «å lyve», må tolkes som om lederen hadde til hensikt å snakke usant, noe utvalget mente det ikke var dekning for. Det ble fellelse på VVP 4.4.

I papiravisen Finnmarken var «å lyve» byttet til «fortalte usant». PFU hadde en kort diskusjon om nyanseforskjellen, men det ble en fellelse også her.

Les mer

Skoleeksempel

Mediene må etablere tydelige skiller mellom fakta eller en kommentar, jf. VVP 4.2. Tungt.no ble felt på dette i en nyhetsartikkel. Artikkelen ble i tittelen omtalt som et «grelt skoleeksempel», og klagers imøtegåelse ble omtalt som bortforklaringer.

Tungt.no ble også felt på VVP 3.2, på grunn av manglende dekning for fremstillingen av saken og for at avisen ga et ufullstendig bilde av klagers uttalelser i saken.

Les mer

Frikjent for «Homoterapi»

Derimot gikk VG fri i en klagesak mot serien «Homoterapi». Klager mente programlederen opptrådte som en aktivist i offentligheten og reagerte på manglende uavhengighet, jf. VVP 2.2. PFU viste til at VG var åpne og tydelige på hvilket standpunkt programlederen hadde, noe som kom tydelig frem allerede i starten av serien.

Det ble også lagt vekt på at programlederen ikke hadde deltatt i VGs nyhetsdekning om samme tema.

Les mer

Felt på 4.14

I en artikkel i avisa Marsteinen ble en tidligere barnehageeier omtalt i forbindelse med et kommunalt tilsyn av barnehagen. En rekke kritikkverdige forhold ble omtalt, forhold som hadde ført til at barnehagen fikk krav om tilbakebetaling.

I artikkelen fikk imidlertid ikke den tidligere barnehageeieren komme til orde, kun den nye eieren. PFU konkluderte med brudd på VVP 4.14, den samtidige imøtegåelsesretten.

Les mer

Samtidig imøtegåelse vs tilsvar

Telemarksavisa (TA) publiserte flere artikler om en konflikt mellom et nabolag og en utbygger. Naboene fryktet det var gift i jorda. Parten som hadde solgt tomta til utbygger reagerte på gift-påstanden.

De mente de ble beskyldt for i sin tid å ha helt gift i jorda. PFU mente imidlertid anklagen var for generell og svak til at imøtegåelsesretten var utløst. PFU viste i stedet til tilsvarsretten, VVP 4.15.

Les mer.

Stor takhøyde

PFU viste også til 4.15 i en sak mot Klassekampen. Avisen hadde publiserte et leserinnlegg som var et svar på kritikk i en kronikk. I leserinnlegget forsvarte og forklarte den kritiserte seg, blant annet ved å dra inn omtale av en tredjeperson.

Tredjepersonen reagerte på omtalen og mente dette var grove, usanne beskyldinger som ikke skulle vært publisert. PFU viste imidlertid til stor takhøyde på meningsplass, og at det var tilsvarsretten VVP 4.15 som måtte benyttes, noe klager hadde benyttet seg av.

Les mer

Gikk fri

ABC Nyheter gikk fri i en sak som handlet om identifisering og påstander om stigmatiserende ordbruk. PFU mente at det var dekning for omtalen og at identifiseringen var begrunnet i et berettiget informasjonsbehov.

Les mer.

Sandefjords Blad gikk også fri i en sak om Dyrebeskyttelsen Norge. PFU merket seg enkelte upresisheter og at forhold kunne blitt framstilt på en tydeligere måte, men mente likevel ikke det var alvorlig nok til å felle avisen.

PFU la vekt på at den manglende presisjonen ikke ga et så fortegnet bilde av saken at den innebar en betydelig krenkelse av klager.

Les mer