– Det er vondt å tenke tilbake på den perioden det sto på, sier Nina om sine siste fire år i DN, da hun mottok mange anonyme, trakasserende SMS-er.Illustrasjon: Oda Valle
Over flere år mottok DN-ansatte trakasserende SMS-er fra noen med kjennskap til innsiden av redaksjonen. Ingen har klart å finne ut hvem
«Haha! Hvordan er det å være glemt? Vi skinner og du forsvinner!»
Når som helst tikka meldingene inn på telefonen hennes.
SMS, etter SMS, etter SMS.
«Du vet at DN ikke er en vernet bedrift? Det finnes den slags tilbud andre steder. Nav kan sikkert tilby deg passende arbeid et annet sted»
Mens hun jobba i Dagens Næringsliv (DN) mottok «Nina» trakasserende meldinger fra en ansiktsløs mobber som hun ikke ante hvem var. «Nina» er ikke hennes egentlige navn, men Journalisten kjenner identiteten hennes.
«Hvem er jeg? Jeg er mer enn en… Vi er en gjeng og du er alene. Du er en taper blant vinnere. Kos deg med gryteguider og ubetydeligheter»
Psykisk belastning
Meldingene kom over en periode på over fire år. Den første kom alene, men etter en periode kom det mange om gangen.
Meldingene kom når hun var hjemme, mens hun var på jobb, og om natta, mens hun sov. Ofte flere ganger om dagen. Andre ganger gikk det lang tid mellom hver melding.
Men så, et nytt pling.
«Hvordan er livet nederst på rangstigen? Vi andre får vite hvordan vi blir satset på og hvordan vi skal bli best. Avisen trenger vinnere. Du er en funksjonshemmet taper som ikke kan brukes til stort. Vi andre kan alt. Vi andre er verdt noe. Det er ikke du. Du er bare til hinder for oss med talent og ambisjoner. DU ER UØNSKET».
Til slutt grudde hun seg til å se på telefonen, forteller Nina. Det ble en stor psykisk belastning.
Flere av SMS-ene inneholdt interne DN-uttrykk, handla om jobb-e-poster, eller om utstyr hun hadde fått på jobb. Hun frykta derfor at avsenderen kunne være noen hun jobba med i DN.
– Jeg var veldig utrygg. Det var en følelse som satte seg etter hvert. Jeg opplevde det som et uttrykk for hat, og det ble umulig for meg å vite hvem jeg kunne stole på. Det ble veldig ensomt, sier Nina i dag.
– Vondt å tenke tilbake
Meldingene kom fra ulike, utenlandske telefonnummer, men de var skrevet på norsk.
«Alle [personene] fikk det som de ville. Bortsett fra [Nina] som var hjemme for å finne riktig pille».
«Alle [personene] hadde mange venner. Bortsett fra [Nina] som ingen vil si at de kjenner».
«Alle [personene] var rundt på de syv hav. Bortsett fra [Nina], hun var opptatt med å ringe Nav».
«Alle [personene] fikk heder og ære. Bortsett fra [Nina] som ingenting klarte å lære».
«Alle [personene] hadde gode kår. Bortsett fra [Nina]. Hun gikk rundt som det sorte får».
Jeg opplevde det som et uttrykk for hat, og det ble umulig for meg å vite hvem jeg kunne stole på. Det ble veldig ensomt
«Nina»
Den dag i dag vet hun fortsatt ikke hvem som sendte meldingene, og kan heller ikke forstå hvorfor noen ville henne så vondt.
– Jeg klarer ikke å beskrive det som annet enn ondskapsfullt, dét å utsette noen for hva jeg opplevde. Det er vondt å tenke tilbake på den perioden det sto på, og hvor mye det etter hvert preget meg.
«Ingen er der for deg. Det vet du vel nå. Hadde du betydd noe ville du fortsatt vært i [***]. Sjefene driter i deg. De vil helst ha deg vekk, men det kan de jo ikke si til deg. God påske!».
Noen av meldingene tok Nina skjermbilder av, mens andre sletta hun fordi hun ikke orket å forholde seg til dem. Hun har i dag ikke tellinga på hvor mange hun fikk til sammen, men mener et nøkternt anslag er rundt 250 meldinger.
Journalisten har sett skjermbilder av et trettitalls meldinger. Noen av disse er gjengitt i denne saken.
DN opplyser at de kjenner til cirka tretti medlinger.
Absurd og ubehagelig
Det starta våren 2014. Nina hadde vært på jobb, og satt hjemme på verandaen før hun skulle ut på jobb igjen for DN senere den ettermiddagen. Det var da den første meldinga tikka inn.
Slik har vi jobba med saken
Journalisten starta arbeidet med denne saken i november 2019.
Det var etter et tips, som vi undersøkte nærmere.
Journalisten har tatt kontakt med alle kildene i saken – ikke omvendt.
Vi har i løpet av dette året snakka med 25 kilder tilknytta ei avdeling i Dagens Næringsliv (DN). Det innebærer både nåværende og tidligere fast ansatte, vikarer og frilansere.
I tillegg har vi snakka med et titalls kilder i og utenfor DN, for å verifisere, nyansere eller utfylle det de har fortalt.
Vi har også i gjennomgått en rekke dokumenter og annet materiale, i form av brev, e-poster, tekstmeldinger, referater, journaler, politianmeldelser, logger, og annet.
To av de anonyme kildene er også kjente for DN, «Nina» og «Julie». Disse kommer altså ikke med anonyme påstander overfor DN.
Når vi bruker begreper som «flere personer» og «en rekke personer», er det alltid minst fire som har bekrefta opplysningene, men som oftest flere.
Vi har også valgt å anonymisere avdelingslederne vi omtaler i saken. Dette fordi vi ønsker et fokus på den øverste DN-ledelsens håndtering av arbeidsmiljøet, og av de konkrete sakene. Vi gjør det også fordi vi ikke ønsker å påføre dem en tilleggsbelastning.
Journalisten ønska å møte DN-ledelsen til et intervju, men DN ga tidlig uttrykk for at de ikke ønska noe muntlig intervju med Journalisten. De ba om å få tilsendt spørsmål skriftlig.
DN har langt ifra svart på alle spørsmålene vi stilte.
Selv om hun opplevde det som absurd, var det også ubehagelig, ifølge Nina.
– Jeg følte meg svak og skamfull over å bli satt ut av ei sånn melding, men den kom fra ingensteds hen, så den traff hardt.
Kollegaene på Ninas avdeling i DN ble informert på et møte om denne første meldinga.
Etter det ble det stille i lang tid, før meldingene for alvor begynte å komme, ifølge Nina.
Denne gangen rant det inn, beskriver Nina. Ofte flere meldinger om dagen, og ofte kom de om natta og i helgene.
Journalisten har sett tekstmeldinger Ninas samboer sendte til hennes nærmeste leder i denne perioden. Han beskriver blant annet at Nina i løpet av ei helg hadde mottatt ni meldinger, og at hun er sterkt prega av dette.
«Nina» syntes det var vanskelig å gå på jobb, og opplevde daglige angstanfall, fordi hun ikke visste hvem SMS-mobberen var.Illustrasjon: Oda Valle
Nina skamma seg over å få slike meldinger, og opplevde det derfor som vanskelig da kollegaene fikk vite om den første meldinga hun fikk.
Dette, kombinert med frykten for hvem avsenderen kunne være, og en tanke om at «såpass må man tåle», bidro til at hun lot være å fortelle noen om det, da hun etter hvert fikk flere meldinger.
I stedet holdt hun det for seg selv, prøvde å ikke tenke på det og håpte det snart ville gå over.
Det gjorde det ikke.
«Hvordan er det å vite at du ikke er savnet?»
Meldingene fortsatte å komme, og gikk mer og mer inn på henne.
Det var mobbende, hånlige og vagt truende meldinger. Meldinger som antyda at hun ikke dugde i jobben sin, at andre i DN snakka bak ryggen hennes, at hun ikke var akseptert som person. Iblant ga den anonyme avsenderen uttrykk for å snakke på vegne av flere personer.
«Du håpet nok på at det nye nummeret ditt ville stoppe oss. Enkel oppgave. Vi er spydspissene avisen trenger. Vi er de som er nyttige. Vi er de som lykkes med å Synliggjøre seriøse og krevende [journalistikken]. Vi er de som Alltid synes. Vi er de som ledelsen satser på. Vi er alt du ikke er. Vi er alt det du aldri vil bli. Svakheten din hører ikke hjemme blant landets dyktigste».
SMS-ene gjorde henne usikker, forteller Nina, og gjorde at hun ikke lenger visste hvem av kollegaene hun kunne stole på.
Hun fikk vanskeligheter med å konsentrere seg, og opplevde daglige angstanfall på jobb.
– Det eneste jeg tenkte på var hvem som sendte meg disse meldingene.
Det hjalp ikke at hun fikk nytt telefonnummer.
Meldingene slutta heller ikke å komme da hun ble sykemeldt.
«Pulten din står fortsatt tom og det er alle glade for. Hvordan er det å vite at du ikke er savnet?»
«Ingen lurer p ¥ hvordan du har det. Ingen bryr seg.Du er en skam. Ryktene om ustabiliteten og udugeligheten din er plantet i mange redaksjoner. Flaut for deg»
«Takk for at du har innsett at du ikke hører til hos oss. Du kan ikke brukes til noe, men det vet du kanskje selv nå??? Ingen vil jobbe med deg og du tar bare plass for oss som betyr noe for avisen. Ikke innbill deg at [avdelingslederen] er en venn av deg. Han snakker dårlig om deg til andre, og det er ikke mange i bransjen som vet hvilken belastning du er for han og DN. Ha ha! God bedring!»
Henleggelse
Etter fire år og, ifølge Nina, flere hundre SMS-er, anmeldte hun selv saken til politiet i 2018. De henla saken, fordi de mente de ikke ville kunne identifisere avsender.
«De underrettes om at forholdet er henlagt da det ikke er fremkommet tilstrekkelige opplysninger til å identifisere gjerningsmannen», skriver politiet i henleggelsen, som Journalisten har sett, datert 20. august 2018.
Politiet opplyser overfor Journalisten at de undersøkte telefonnumerne som tekstmeldingene var sendt fra.
– Nummeret er tilsynelatende ikke et ordinært mobilnummer, og en kunne ikke finne navn knyttet til dette ved søk i kjente databaser, skriver politiinspektør Kåre Solvoll i en e-post til Journalisten.
Han mener det er grunn til å anslå at politiet sjelden får inn anmeldelser om anonyme SMS-er, uten at det føres noen statistikk eller oversikt over dette.
– Temaet er sjelden oppe på parolen, skriver han, men legger til at det er «svært ressurskrevende» å finne mobilnumre uten abonnenter, eller som ikke er knytta til en bestemt kjøper.
– Politiet er i slike saker avhengig av supplerende opplysninger som kan danne et mistankegrunnlag, for eventuelt å gå på tilbyderne for å få utlevert opplysninger som kan bringe en videre. I den konkrete saken som etterspørres, hadde vi ikke slik informasjon, skriver Solvoll.
Tips oss!
Har du opplevd trakassering på jobb?
Har du tips eller innspill til denne saken?
Eller har du tips om arbeidsmiljøet i Dagens Næringsliv, NHST, eller i mediebransjen generelt?
Kontakt oss i Journalisten:
Kristine Lindebø
E-post: kristine@journalisten.no
Mobil/Signal: 90049634
Guro Flaarønning
E-post: gf@journalisten.no
Mobil/Signal: 91641859
Nils Martin Silvola
E-post: nils@journalisten.no
Mobil/Signal: 41518813
Da «Nina» slutta i DN, avtok også de belastende tekstmeldingene, før de etter hvert slutta helt å komme, forteller hun.
Men det var ikke helt over.
Noen måneder etter begynte anonyme SMS-er å tikke inn til neste person i DN:
«Ut av døra forsvant den beste. Hun lot seg knekke og er trolig langt, langt vekke. Vil du også brekke?»
– Absurd, patetisk, feigt og stakkarslig
Marte Christensen satt på kjøkkenet hjemme og spiste kveldsmat med sin eldste sønn, da denne SMS-en kom inn på telefonen hennes. Hun var på denne tida fast ansatt i redaksjonen i DN. I dag jobber hun ikke lenger i avisa.
– Kollegaen min hadde mottatt mange, mange slike anonyme SMS-er gjennom flere år, så jeg skjønte umiddelbart hva det var, sier Christensen til Journalisten.
– Husker du hva du følte da?
– Min refleks var at dette skal jeg ikke bli utsatt for. Det var helt uaktuelt. Og det måtte denne personen, hvem det nå enn var, få signaler om med en gang.
Senere mottok Christensen nok ei trakasserende melding.
«Alle [personene] hadde mye cred. Bortsett fra Marte som var det svake ledd».
– Det kan virke som om noen har hatt et behov for å skape uro og usikkerhet i et arbeidsmiljø ved å sende truende og nedsettende anonyme meldinger på dårlig rim. Det er absurd, patetisk, feigt og stakkarslig, sier hun.
Sakene ble denne gangen anmeldt til politiet av DN, men det endte også med henleggelse. Det bekrefter politiet overfor Journalisten.
Marte Christensen mottok to anonyme, trakasserende SMS-er mens hun jobba i DN.Foto: Kristine Lindebø
– Saken som er nevnt ble etterforsket av Oslo politidistrikt. Under etterforskningen ble det klart at meldingene ikke lot seg spore, og saken ble derfor henlagt, skriver politiadvokat Julie Wangensteen Lien til Journalisten i en e-post.
Etter at Christensen fikk den andre meldinga, informerte ledelsen om meldingene og anmeldelsen på et møte i redaksjonen.
– Jeg fikk god støtte fra fantastiske kollegaer i avdelinga og på resten av huset. Etter dette møtet kom det heller ikke flere meldinger, forteller Christensen.
Hun legger til at det har vært veldig vondt å se hvordan Nina har hatt det, og at hun fortsatt har et håp om at det skal komme frem hvem som sendte SMS-ene:
– Det vil nok gi en ro til alle berørte.
«Stalking-paragraf»
SMS-ene som ble sendt de to DN-ansatte kan være straffbare, i henhold til straffeloven § 266, om hensynsløs atferd – med strafferamme på inntil 2 år, eller § 266 a, om alvorlig personforfølgelse – med strafferamme på inntil 4 år.
Sistnevnte paragraf kalles ofte «stalking-paragrafen», og er forbeholdt de mer alvorlige tilfellene av hensynsløs atferd.
Det finnes utallige tjenester på nettet for å sende anonyme SMS-er til hvilket som helst telefonnummer i verden.
I likhet med politiet, sier også hacker og datajournalist i VG, Einar Otto Stangvik, at det er svært vanskelig å finne avsenderen av meldinger fra slike tjenester.
– Sporinga er nær umulig uten bistand fra de som driver de aktuelle tjenestene – og selv da vil det fort være vrient, skriver han i en e-post til Journalisten.
– Ingenting er umulig, selvfølgelig, men generelt vil det, uten bistand fra dem, forutsette enten toveiskommunikasjon eller at den aktuelle tjenesten lekker metadata eller logger fra bruken, fortsetter han.
Journalisten testet noen av disse tjenestene. Det varierer om avsender har mulighet til å velge om tjenesten skal autogenerere et avsendernummer, skrive inn et navn, eller velge «Anonym» som avsender.
SMS-en ble mottatt kort tid etter at den ble sendt. Med Paypal betalte vi 14 kroner og 61 øre for å sende ei melding med én av tjenestene, mens andre var helt gratis.
Vi har også tatt kontakt med flere av tjenestene, men kun Anonymsms.co.no svarte oss.
– Det er akkurat som å sende et brev med Posten Norge. Skriv ei melding, betal for porto, og vent til den blir levert.
Det skriver en som kaller seg Tim til Journalisten, som svar på vår henvendelse, på engelsk. Vi har oversatt svarene.
Han erkjenner at noen bruker tjenesten til mindre positive formål. I Norge bruker i gjennomsnitt ti personer tjenesten daglig, ifølge Tim.
– Det er ikke tillatt å sende meldinger som har som formål å mobbe eller trakassere folk. Vi jobber aktivt med å forebygge slike meldinger. Vi blokkerer disse brukerne fra våre tjenester. Skulle ting gå for langt, kan vi assistere politiet med informasjon på forespørsel, skriver han til Journalisten.
Ifølge Tim blir noe informasjon bevart for alle sendte meldinger, som inkluderer IP-adresse, betalingsinformasjon og informasjon om enhet.
– Vi deler ikke denne informasjonen med noen, skriver han.
For «Nina», som mottok flest SMS-er, endte det ikke her. Da hun endelig meldte ifra om det hun opplevde, gikk det ikke som hun hadde trodd.
