– Jeg var i en så sårbar situasjon som et menneske kan være. Jeg holdt aldri tilbake hva dette gjorde med meg, sier «Nina» om hvordan hun opplevde å bli trakassert anonymt på SMS. Hennes opplevelse av DNs håndtering av saken, gjorde at hun til slutt forlot jobben.Illustrasjon: Oda Valle
Da «Nina» meldte ifra, gikk det ikke som hun hadde forventa
– Jeg holdt aldri tilbake hva dette gjorde med meg.
– Det er ikke SMS-ene som har forårsaket de alvorligste skadene. Det er prosessen, måten jeg opplevde at det ble håndtert på.
Det sier «Nina» til Journalisten.
Hun har fortalt sin historie om å jobbe i Dagens Næringslivs redaksjon mens hun mottok trakasserende SMS-er fra ukjent avsender. Noen som kjente til interne forhold i DN, men som verken politiet eller avisa selv har klart å spore opp.
Nina er ikke hennes egentlige navn, men Journalisten kjenner identiteten hennes, det samme gjør DN.
Alvorlige helseplager
«Jeg håper at ingen i DN får oppleve å få livet rasert på bakgrunn av å melde fra om vanskeligheter i fremtiden».
Dette skrev Nina i slutten av en lang e-post sendt til konsernsjef i NHST, Hege Yli Melhus Ask, med emne «Arbeidsmiljøet i DN og trakassering», i august 2019. Det hadde da gått ett år siden hun har slutta i avisa.
«Det er viktig for meg å vite at jeg har gjort det jeg kan for at ingen skal bli utsatt for det samme som meg», skriver hun videre til Ask.
Da hun skrev «å få livet rasert», sikta Nina til de alvorlige helseplagene hun beskriver å ha fått, som følge av SMS-trakasseringa og hvordan hun opplevde DNs håndtering av den.
Etter at hun slutta i DN, har Nina gått til psykolog ved distriktspsykiatrisk senter (DPS), for å få hjelp til å bearbeide opplevelsene hun hadde i avisa – det siste året i traumebehandling.
Journalisten har fått lese en uttalelse fra hennes psykolog ved DPS, som bekrefter at hun gikk i denne behandlinga grunnet traume.
Vi har også snakket med psykologen om dette, etter tillatelse fra Nina.
Som kommentar til Ninas henvendelse skriver NHST-direktør Ask i en e-post til Journalisten:
«Det er riktig at jeg fikk en henvendelse om arbeidsmiljøet i DN fra en tidligere ansatt som hadde sluttet før jeg begynte. Jeg svarte og takket for henvendelsen og informasjonen. Jeg kan naturligvis ikke gå inn i saken, utover å bekrefte at jeg mottok informasjon om et avsluttet arbeidsforhold i DN».
Det er viktig for meg å vite at jeg har gjort det jeg kan for at ingen skal bli utsatt for det samme som meg
«Nina» til Hege Yli Melhus Ask
Ask har også vært styreleder i DN, og har nylig sagt opp jobben sin i NHST. Journalisten har sett hele korrespondansen mellom de to.
Mens hun ennå jobba i avisa, hadde Nina meldt ifra til DN-ledelsen om mobbinga hun opplevde på arbeidsplassen.
Med denne e-posten ønsket hun å melde ifra til Ask om hvordan hun opplevde at DN håndterte saken, og om de psykiske utfordringene hun sliter med i dag.
– Forferdelig vond sak
Dette er Ninas versjon av saken. DN er uenig i Journalistens framstilling av saken.
Sjefredaktør i DN, Amund Djuve, sier til Journalisten at DN tok Ninas sak alvorlig.
– Vi tar trakassering og trusler mot våre medarbeidere svært alvorlig. Det gjorde vi også i denne saken. Det var en forferdelig vond sak, som vi gjorde vårt ytterste for å løse på en god måte for alle involverte, og for mottakerne av SMS-ene spesielt, skriver han i en e-post til Journalisten.
Han skriver at det er ting i saken de kunne gjort bedre, men at han som arbeidsgiver ikke kan gå inn på hva. Les mer av Djuves svar senere i dette kapittelet.
Som svar til DNs sjefredaktør skriver Nina i en e-post til Journalisten at hun synes det er vanskelig å forstå hva han legger i å gjøre sitt ytterste, når han aldri tok seg tid til å snakke med henne da han ble kjent med hva hun ble utsatt for.
Les hele Ninas svar til Djuve lenger ned i saken.
Djuve har fått svaret fra Nina, men har ikke gitt noen kommentar tilbake.
Flere bekrefter utfordringer
Det var Journalisten som tok kontakt med Nina, etter å ha fått tips om hennes historie. Hun har gått med på å fortelle om hvordan hun opplevde at ledelsen i avisa håndterte situasjonen da de ble gjort kjent med den.
Journalisten har brukt tid på å bekrefte Ninas historie, noe vi blant annet har gjort gjennom bakgrunnssamtaler med venner, familie, tidligere kollegaer og andre, samt brev, e-poster, meldinger, referater, logger, journaler og andre dokumenter som vi har fått tilgang på.
Selv om Ninas historie er unik, er hun langt ifra den eneste som har opplevd det som vanskelig å melde ifra om vanskeligheter i DN. I kapittel 3 forteller en rekke andre om sine opplevelser med ledelsen, arbeidsmiljøet, eller om det å melde ifra.
«Nina» skamma seg over å motta de mobbende, hånlige og vagt truende meldingene hun ikke ante hvem kom fra.Illustrasjon: Oda Valle
En voldsom skamfølelse
Etter at hun mottok den første trakasserende SMS-en, en vårdag på verandaen i 2014, sa hun ifra til sin nærmeste leder og kollegaene i avdelinga ble informert om meldinga på et møte. Djuve opplyser at DN fulgte opp umiddelbart.
Det gikk lang tid etter dette før neste melding kom.
I 2017 fortalte hun til ledelsen at hun hadde fått ei ny melding, og DN-ledelsen sier til Journalisten at de fram til dette visste om ei melding i 2014 og ei i 2017. Nina sier hun i denne perioden hadde fått flere, som hun ikke fortalte om.
På dette tidspunktet var Nina utslitt, hadde tunge tanker og slet med en voldsom skamfølelse over å ha blitt mobba, beskriver hun.
Da hun sa ifra fikk hun et håp om at hun ville få hjelp til å få slutt på trakasseringa.
Ledelsen la til rette for at hun fikk nytt, hemmelig telefonnummer. I slike tilfeller får også medarbeidere tilbud om psykolog, opplyser Djuve. Ifølge Nina fikk hun nummeret til DNs helseforsikring, slik at hun selv kunne kontakte psykolog.
DN gjorde også tekniske undersøkelser så langt det lot seg gjøre internt og med deres leverandører, og en av deres interne eksperter på søk ble satt på saken, ifølge Djuve.
– Det ble også gjort andre tiltak som jeg ikke har anledning til å gå inn på, skriver Djuve, som presiserer at DN aldri var i tvil om at saken måtte politianmeldes.
Slik har vi jobba med saken
Journalisten starta arbeidet med denne saken i november 2019.
Det var etter et tips, som vi undersøkte nærmere.
Journalisten har tatt kontakt med alle kildene i saken – ikke omvendt.
Vi har i løpet av dette året snakka med 25 kilder tilknytta ei avdeling i Dagens Næringsliv (DN). Det innebærer både nåværende og tidligere fast ansatte, vikarer og frilansere.
I tillegg har vi snakka med et titalls kilder i og utenfor DN, for å verifisere, nyansere eller utfylle det de har fortalt.
Vi har også i gjennomgått en rekke dokumenter og annet materiale, i form av brev, e-poster, tekstmeldinger, referater, journaler, politianmeldelser, logger, og annet.
To av de anonyme kildene er også kjente for DN, «Nina» og «Julie». Disse kommer altså ikke med anonyme påstander overfor DN.
Når vi bruker begreper som «flere personer» og «en rekke personer», er det alltid minst fire som har bekrefta opplysningene, men som oftest flere.
Vi har også valgt å anonymisere avdelingslederne vi omtaler i saken. Dette fordi vi ønsker et fokus på den øverste DN-ledelsens håndtering av arbeidsmiljøet, og av de konkrete sakene. Vi gjør det også fordi vi ikke ønsker å påføre dem en tilleggsbelastning.
Journalisten ønska å møte DN-ledelsen til et intervju, men DN ga tidlig uttrykk for at de ikke ønska noe muntlig intervju med Journalisten. De ba om å få tilsendt spørsmål skriftlig.
DN har langt ifra svart på alle spørsmålene vi stilte.
Nina forteller at hun først ikke ønsket å anmelde. Dette respekterte DN, ifølge Djuve. Da det kom nye SMS-er ble de likevel enige om å anmelde, og etter hvert gikk Nina selv til politiet med saken. DN fulgte opp flere ganger for å sikre at det ble gjort, ifølge Djuve.
DN anmeldte senere både Ninas sak og den andre trakasseringssaken under ett.
– Dette ble fulgt opp av vår advokat. Dessverre ble saken etter hvert henlagt av politiet. Vi klaget på henleggelsen, men det førte beklageligvis ikke frem, skriver Djuve.
Nina og ledelsen ble enige om et møte med bistand fra en ekstern organisasjonspsykolog, for å tilrettelegge for Nina på arbeidsplassen. Journalisten har sett bekreftelsen på dette fra personalsjefen, sendt til Nina på e-post.
– Nedverdigende og ydmykende
I det hun så for seg at ting ville bli bedre, skjedde i stedet det motsatte, ifølge Nina, og det starta med dette møtet.
Nina opplevde hendelsene på møtet som trakasserende og følte seg sykeliggjort. Hennes opplevelse var at hun, som hadde blitt utsatt for mobbing over lang tid, nå var den som måtte forsvare seg.
Ifølge Nina skal personen som bisto på møtet ha spurt om hun hadde sendt de trakasserende tekstmeldingene til seg selv.
Personen skal også ha spurt om hun var rusa og spurt detaljert om hennes psykiske helse. Hun opplevde å bli fratatt bilnøklene til firmabilen hun disponerte, med beskjed om at politiet ville bli kontakta hvis hun kjørte hjem selv.
Samtidig satt hennes nærmeste leder og personalsjef Refsnes i rommet og så på, beskriver hun.
– Jeg vet ikke om jeg klarer å beskrive hvor nedverdigende og ydmykende det føltes, først å sitte og være åpen for tre mennesker om hvor krevende situasjonen var for meg, for så å få påstander om at jeg hadde gjort dette mot meg selv, som jeg selvfølgelig ikke har gjort. Uten at noen griper inn. Det kom som et sjokk, forteller Nina til Journalisten.
– Hadde det nå vært sånn, at jeg hadde gjort dette mot meg selv, så ville jeg hatt noen store psykiske utfordringer av en annen art, som gjør at det etter min mening heller ikke hadde vært ansvarlig å bli behandla på den måten jeg ble, fortsetter hun.
Ble sykemeldt
De involverte lederne, samt sjefredaktør Djuve, har ikke svart på spørsmål om dette møtet. Ledelsen viser flere ganger til at det er mye ved saken de som arbeidsgiver ikke kan gå inn på.
Journalisten har sett ei tekstmelding sendt fra Ninas samboer til hennes nærmeste leder etter dette møtet, der samboeren ber om at hun får tilbake bilnøklene sine. Hendelsene på møtet beskriver hun også i sin e-post til konserndirektør Ask, som Journalisten har sett.
Spesielt vanskelig ble situasjonen for Nina fordi hennes nærmeste leder, som var tilstede på møtet, også hadde vært en nær venn. En hun hadde stolt på og kunnet betro seg til. Lederen opplyser han ikke kan kommentere saken.
Fra den påfølgende mandagen ble hun sykemeldt.
Det viste seg senere at organisasjonspsykologen fra møtet ikke var psykolog, slik personalsjef Refsnes hadde opplyst, men var utdanna sykepleier.
Dette beklaget Refsnes senere i en e-post til Nina, som Journalisten har sett. Hun skrev at det ikke var hennes intensjon å framstille personen som noe annet enn vedkommende var, men at fokuset var å få inn fagkompetanse.
For Nina opplevdes det likevel som svært belastende å ha åpna seg til en som DN hadde fortalt henne var psykolog, men som viste seg å ikke ha denne fagkompetansen.
«Nina» klarer ikke å nærme seg Dagens Næringsliv-bygget. Hun kjører store omveier for å unngå å nærme seg redaksjonen hvor hun tidligere var ansatt, i Oslo sentrum.Illustrasjon: Oda Valle
Refsnes har ikke ønska å kommentere saken, men viser til Djuve. Han svarer:
– Vi har beklaga overfor vår tidligere medarbeider at det ikke var en organisasjonspsykolog, men en sykepleier, som deltok i møtet. Utover dette har vi ikke anledning til å kommentere hva som ble diskutert i møtet.
Journalisten har vært i kontakt med sykepleieren, men vedkommende vil ikke kommentere saken, av hensyn til taushetsplikten.
Ninas nærmeste leder opplever det som urimelig å imøtegå kritikk om denne kompliserte saken, skriver han til Journalisten. Les hele svaret hans lenger ned.
Hadde det nå vært sånn, at jeg hadde gjort dette mot meg selv, så ville jeg hatt noen store psykiske utfordringer av en annen art, som gjør at det etter min mening heller ikke hadde vært ansvarlig å bli behandla på den måten jeg ble
«Nina»
«Ekstraordinær fysisk og psykisk belastning»
Dagene etter møtet var Nina langt nede og ble ivaretatt av sine nærmeste.
Journalisten har snakka med Ninas bror og hennes samboer, som begge støtta henne disse dagene, og bekrefter dette. De sørget også for å engasjere en advokat.
I et brev til DN skrev advokaten at SMS-mobbinga har påført Nina «en ekstraordinær fysisk og psykisk belastning».
«[Nina] opplever at DNs håndtering av – og løsning på saken er å legge til grunn at hun er psykisk syk og at hun har sendt de belastende meldingene til seg selv,» skrev advokat Thor-Arne Wullum i brevet, som Journalisten har sett. Vi har også vært i kontakt med advokaten.
Han påpekte også at avisa er forplikta, ifølge arbeidsmiljøloven, til å sørge for at Nina har et godt psykososialt arbeidsmiljø.
Sjefredaktør i Dagens Næringsliv, Amund Djuve, har ikke ønska å møte Journalisten for intervju til denne saken, men har svart på enkelte spørsmål på e-post.Foto: Aleksander Nordahl / DN
Ønska å informere avdelinga
Tidlig i 2018 visste ennå ikke alle Ninas kollegaer om at Nina hadde mottatt flere trakasserende meldinger. Hun syntes det var svært vanskelig å oppholde seg i redaksjonen fordi hun fortsatt ikke ante hvem mobberen var.
«Jeg opplever daglige angstanfall som forsterkes i omgang med min egen avdeling», skrev hun om dette i e-posten til Ask over ett år senere.
Samtidig ønska Nina å være åpen med avdelinga om hvorfor hun hadde vært lite tilstedeværende, noe ledelsen ikke ønska, ifølge henne.
Nina var da i en situasjon der hun ikke visste hvem mobberen var. Hun følte heller ikke hun kunne fortelle om opplevelsene på jobb for å få støtte og forståelse.
Advokat Wullum skriver i brevet til DN:
«[Nina] opplever i liten grad at DN tar saken på alvor. DN har ikke iverksatt adekvate tiltak for å bedre arbeidsmiljøet for [Nina]. Eksempelvis har [Nina] i flere e-poster gitt uttrykk for at hun ønsker å informere avdelingen om bakgrunnen for at hun ikke er på jobb. Dette har DN ikke ønsket, og [Nina] har lojalt forholdt seg til dette, selv om hun, som hun også skriftlig har gitt uttrykk for, opplever at dette forverrer hennes helsetilstand og vanskeliggjør en retur til en normal jobbsituasjon».
Sjefredaktør Amund Djuve er ikke enig i Ninas framstilling, som advokaten beskriver i brevet, men skriver at de tok SMS-trakasseringa på største alvor.
– Vår vurdering er at SMS-saken inngår i et større og komplisert sakskompleks med sider vi ikke kan kommentere. Nå har vi gjennomgått denne veldokumenterte saken på nytt. Det er ting i saken vi kunne gjort bedre, men jeg er ikke enig i den beskrivelsen av saken dere har forelagt meg, skriver han til Journalisten.
Djuve skriver også at det er nytt for DN at Nina skal ha mottatt flere hundre trakasserende meldinger, slik Nina beskriver i kapittel 1.
Ei melding er for mye
DN ble gjort kjent med at Nina fikk én trakasserende SMS i 2014, én høsten 2017 og 20-30 i 2018, men Nina har informert dem om at hun også slettet noen meldinger uten å vise dem til DN, ifølge Djuve.
Et skjermbilde fra «Ninas» telefon, dagen etter en dag med mange trakasserende meldinger. Vi har sensurert identifiserende ord.Skjermbilde
– Vi syntes både innholdet i meldingene og det høye antallet var helt forferdelig. Ei melding er for mye, og vi ville derfor politianmelde forholdet.
Journalisten har sett tekstmeldinger sendt mellom Ninas samboer og hennes nærmeste leder våren 2018, der samboer oppdaterer avdelingslederen om trakasserende meldinger Nina har fått og uttrykker bekymring for at Nina mottar disse meldingene.
I ei av meldingene skriver samboeren at Nina i løpet av helga hadde mottatt ni meldinger, og at hun er sterkt prega av dette.
Nina har svart på Djuves kommentarer i en e-post til Journalisten:
– Jeg kan ikke annet enn å beklage at Amund Djuve aldri tok seg tid til å snakke med meg da han ble gjort kjent med hva jeg ble utsatt for. Det er derfor vanskelig å forstå hva han legger i «å gjøre sitt ytterste».
– Jeg opplever at Djuves antydninger om at det ligger mer bak SMS-saken stemmer overens med opplevelsen jeg hadde, om at saken ble snudd rundt fra å handle om trakassering, og over til sykeliggjøring og problematisering av min psykiske helse, skriver hun.
Nina understreker at hun hadde det mentalt krevende etter flere år med trakassering, og at den psykiske belastningen preget hele henne.
– Min opplevelse av DNs håndtering er at helseplagene mine, forårsaket av trakassering, ble vendt mot meg for å gjøre meg til problemet, og ikke et arbeidsmiljø der det forekommer trakassering.
Avdelingslederen, som var Ninas nærmeste leder, har heller ikke ønska å stille til intervju med Journalisten. Han har svart på våre henvendelser med følgende kommentar, som han ba om å få gjengitt «uredigert og i sin helhet»:
– Jeg har ikke adgang til å avsløre detaljer om denne komplekse saken. Det oppleves urimelig å skulle imøtegå kritikk om bare utvalgte elementer i en prosess som var svært omfattende, skriver avdelingslederen i en e-post til Journalisten.
– I likhet med Amund Djuve kjenner jeg meg ikke igjen i beskrivelsen av hvordan DN skal ha håndtert dette. Jeg gjorde mitt ytterste for å ta vare på en medarbeider som gikk gjennom en ekstremt vanskelig periode.
Slutten på slutten
Det var DN-ledelsens håndtering av Ninas sak denne våren og sommeren, som til slutt gjorde at hun ikke så noen annen utvei enn å slutte i jobben, forteller hun til Journalisten.
Tips oss!
Har du opplevd trakassering på jobb?
Har du tips eller innspill til denne saken?
Eller har du tips om arbeidsmiljøet i Dagens Næringsliv, NHST, eller i mediebransjen generelt?
Kontakt oss i Journalisten:
Kristine Lindebø
E-post: kristine@journalisten.no
Mobil/Signal: 900 49 634
Guro Flaarønning
E-post: gf@journalisten.no
Mobil/Signal: 916 41 859
Nils Martin Silvola
E-post: nils@journalisten.no
Mobil/Signal: 415 18 813
– Jeg var i en så sårbar situasjon som et menneske kan være. Jeg holdt aldri tilbake hva dette gjorde med meg. Kan ledelsen ansvarliggjøres for det? Ja, det mener jeg at de kan.
Det var våren 2018 at starta Nina å gå til psykolog, for å bearbeide det hun opplevde i jobben.
Journalisten har lest journalen fra disse timene, der psykologen skriver hvordan Nina opplevde at DN ikke tok tak i saken hennes på en ordentlig måte. Der refereres det til hendelsene Nina har fortalt oss, som hun også beskriver i e-posten til Ask. I journalen beskriver psykologen henne som svært preget av situasjonen.
Mens hun ennå var sykemeldt, sommeren 2018, takka Nina nei til et sluttpakketilbud fra DN, fordi hun hadde et ønske om å fortsette i jobben.
Etter at hun kom tilbake fra sykemeldinga, skjedde det også noe annet hun opplevde som enda en bekreftelse på at hun ikke kunne få hjelp i den sårbare situasjonen hun fortsatt var i.
I en e-post skriver personalsjef Refsnes at Nina ikke kan fortsette å kontakte sin nærmeste leder utenom arbeidstid.
Hun viste til fem e-poster Nina hadde sendt til avdelingslederen på kveldstid, lista opp med dato og klokkeslett. Hun nevner også en inngått avtale om at «kommunikasjonen flyttes til arbeidstid og at eventuelle problemer behandles når du er på jobb», som Refsnes påpekte at Nina ikke hadde holdt seg til.
Journalisten har sett e-posten, hvor det blant annet står:*
«Vi ber deg om å respektere at vi fremover ønsker at dialogen om dette – inkludert på mailer og sms – holdes i arbeidstiden. Situasjonen er nå slik at du er 100 % friskmeldt, men at du samtidig ber om tilrettelegging».
Denne e-posten ble «dråpen» som førte til at Nina sa opp jobben i affekt, men trakk oppsigelsen etter råd fra advokaten sin.
For meg har SMS-ene kommet helt i bakgrunnen. Jeg hadde vært et helt annet sted enn der jeg er nå, hvis jeg hadde sluppet å oppleve alt det andre, altså måten det ble håndtert på.
«Nina»
Ninas tid i DN endte med at hun skrev under på en sluttavtale kort tid etterpå. Avisa var på dette tidspunktet ikke i en nedbemanningsprosess, men hun mottok likevel sluttpakke.
Egentlig hadde hun ikke noe ønske om å slutte i jobben, skrev hun i henvendelsen til konserndirektør Ask, et år senere:
«Årsaken til det er sammensatt, men kan forenkles med at det oppleves som dypt urettferdig å måtte forlate en jobb som jeg i utgangspunktet er veldig glad i (...)»
Da hun likevel takka ja til tilbudet, var det fordi hun ikke orka mer.
– For meg har SMS-ene kommet helt i bakgrunnen. Jeg hadde vært et helt annet sted enn der jeg er nå, hvis jeg hadde sluppet å oppleve alt det andre, altså måten det ble håndtert på. For det er jo det som har skada meg mest, sier Nina til Journalisten.
– Å eie sin egen historie
Måneder etter at hun hadde slutta, fikk Nina en e-post fra personalsjef Gry Refsnes om at avisa hadde orientert alle i DN-redaksjonen om hva hun hadde opplevd – etter at også en annen medarbeider hadde fått trakasserende meldinger.
Journalisten har sett e-posten. Refsnes har ikke kommentert dette, og henviser til Djuve.
Det ble som enda et spark i magen for Nina, forteller hun.
Avdelinga hennes hadde fått en e-post om SMS-trakasseringa i juni. Nina hadde da gjentatte ganger bedt om at kollegaene i avdelinga skulle informeres, som advokaten hadde konfrontert DN med, på vegne av henne.
For Nina opplevdes det som respektløst å verken bli informert eller spurt om det var OK for henne at saken hennes blir gjort allment kjent i hele DN-redaksjonen da hun selv ikke jobba der lenger.
– Da skjønner de ikke hvordan det oppleves for meg. Det er for meg et uttrykk for mangelfull innsikt og forståelse for hvilken belastning dette var for meg, for da opplevdes det som å bli fratatt eierskap til sin egen historie. Jeg tror det er viktig for alle, å eie sin egen historie.
– En del isolerer seg, andre søker seg til en annen redaksjon, og det er ikke uvanlig at det fører til langvarige helseproblemer, sier Trond Idås, rådgiver i Norsk Journalistlag, om å oppleve trakassering på arbeidsplassen.Arkivfoto: Kristine Lindebø
«Giftig skam»
Ifølge rådgiver Trond Idås i Norsk Journalistlag, er det å føle skyld og skam typiske reaksjoner på trakasserende adferd.
Han har arbeidsmiljø som et av sine spesialfelt, og har jobba mye med de psykiske belastningene journalister kan oppleve i jobbsammenheng.
For tida forsker han på posttraumatisk stress blant journalister.
Skammen som følger av at en person har gjort noe upassende overfor en annen, kalles på fagspråket for «giftig skam», ifølge Idås.
– I disse tilfellene klandrer altså den rammede seg selv for noe en annen ikke burde ha gjort. Ofte unngår offeret å snakke med andre om opplevelsene av frykt for å miste ansikt, sier Idås.
– En del isolerer seg, andre søker seg til en annen redaksjon, og det er ikke uvanlig at trakasseringa fører til langvarige helseproblemer.
– Går løs på selvbildet
Nina forteller oss at det ikke var lett å bestemme seg for om hun ville snakke om sine opplevelser med Journalisten.
– Det var en vanskelig avgjørelse å ta, det å nå snakke om hva jeg opplevde. Det kjennes jo egentlig ikke riktig å beskytte meg selv med anonymitet, men i denne saken er dessverre frykten sterkere enn motet.
Hun jobber i dag som frilanser, og er glad for å ha et nettverk av venner og familie rundt seg. Likevel sliter Nina fortsatt med de psykiske skadene hun beskriver å ha fått.
Etter to år med traumebehandling er hun ennå sterkt prega.
Hun unngår å handle i butikker der hun vet de selger Dagens Næringsliv.
Hun drømmer den samme, vonde drømmen igjen og igjen, om et møterom i DN, der nøkkelen blir vridd om.
Hun kjører store omveier for å unngå å nærme seg Dagens Næringslivs redaksjon i Oslo sentrum.
– En kan få alvorlige helseplager etter å ha opplevd noe sånn, og noen av plagene går så løs på selvbildet. Det er prinsipielt viktig for meg at folk får innsikt og økt forståelse av hva slike prosesser gjør med mennesker, sier Nina til Journalisten.
– Helseplagene som kommer som følge av hvordan jeg opplevde håndteringa av trakasseringa jeg var utsatt for, kan ikke bagatelliseres. I verste fall kan de bli livsødeleggende.
Et takk for tilliten
Konsernsjef i DN-eier NHST, Hege Yli Melhus Ask, skrev til Nina som svar på e-posten hun sendte i 2019, at hun ville ta med seg historien hennes i arbeidet med NHST-selskapene.
«Vi besluttet i begynnelsen av året at vi skal gjennomføre jevnlige medarbeiderundersøkelser slik at ansatte kan gis gode muligheter for tilbakemelding. Jeg har også sett gjennom varslingsrutinene en ekstra gang.
Jeg tar med meg historien din i det viktige arbeidet vi nå gjør for å sikre at NHST-selskapene er en god arbeidsplass videre.
Tusen takk for tilliten.
Hilsen Hege».
Det var etter reaksjoner fra ansatte, at det ble gjennomført arbeidsmiljøundersøkelser i DN.
Det hele starta med et allmøte der det skjedde noe uventa, som flere kilder har beskrevet for Journalisten.
I den delen av artikkelen som omhandler at «Nina» bes om å ikke kontakte sin nærmeste leder utenom arbeidstid, siterer vi fra en e-post sendt «Nina» fra DNs tidligere personalsjef Gry Refsnes.
I avsnittet, som nå er merket med stjerne, sto det opprinnelig: «Journalisten har sett e-posten, som avsluttes med: […]»
Denne høsten har Journalisten blitt gjort kjent med at e-posten fortsetter lengre enn det vi først fikk se i 2019. E-posten fortsetter blant annet med at Refsnes stiller spørsmål ved «Nina»s ærlighet overfor arbeidsgiver i en tidligere personalsak.
«Nina» forteller i dag at hun holdt denne delen for seg selv, både fordi hun vurderte den som irrelevant for «SMS-saken», og fordi den inneholder private helseopplysninger.
