– Å jobbe i lokalavis skal ikke føles som et steg tilbake i karrieren

Under Landslaget for lokalavisers (LLA) landsmøte i Tromsø var et av de store temaene rekrutteringsproblemer for norske lokalaviser.

De siste årene har det blitt vanskeligere og vanskeligere å få tak i kvalifisert arbeidskraft i distriktene, har flere aviser meldt om. Dette til tross for at de større mediehusene har meldt om ansettelsesstopp og nedbemanninger i 2023.

Bård Idås og Ann Mari Nygjerde fra Fram rekruttering og rådgivning presenterte en fersk undersøkelse under konferansen. Denne ble bestilt av LLA etter landsmøtet i 2022.

– Lokalavisene sliter fortsatt med rekruttering, kunne Idås bekrefte fra scenen.

Snakker seg selv ned

I undersøkelsen svarer nemlig 78 prosent av redaktørene at det har vært enten krevende eller svært krevende å rekruttere journalister. Kun én redaktør har svart at det har vært svært enkelt.

Idås og Nygjerde har undersøkt med både kvalitativ og kvantitativ metode hva som skal til for å styrke rekrutteringen til lokalavisene, ved å snakke med journaliststudenter og redaktører i distriktene.

– Spørsmålet er om mediebransjen egentlig er litt for flink til å snakke seg selv ned, for både redaktører og studentene mener at det er en attraktiv bransje, sier Idås.

62 prosent av redaktørene har svart at de opplever mediebransjen som en attraktiv eller svært attraktiv bransje å jobbe i. 88 prosent av studentene er også positive til mediebransjen, viser undersøkelsen.

Samtidig svarer 82 prosent av studentene at det er attraktivt å jobbe i en avis i en storby, mens 63 prosent mener det er lite attraktivt å jobbe på et tettsted.

68 redaktører og 162 journaliststudenter fra ni ulike studiesteder har svart på undersøkelsen.

Et godt arbeidsmiljø

I undersøkelsen ble studentene bedt om å beskrive de tre tingene som er de viktigste faktorene for å valg av fremtidig jobb og arbeidsgiver. De tematiske analysene av de kvalitative svarene viser at et godt arbeidsmiljø, gode arbeidsbetingelser, et spennende sted å bo og interessante og meningsfulle oppgaver er de viktigste faktorene for at de eventuelt skulle valgt å jobbe i lokalavis.

Nord universitet-studentene Ida Sofie Skinlo Sæter og Markus Hansen bekrefter flere punkter som kommer frem i undersøkelsen.

– For at jeg skulle dratt til en lokalavis, måtte jeg forsikret meg at jeg får en trygg jobb der. Å jobbe i lokalavis skal ikke føles som et steg tilbake i karrieren. Gode referanser, gode lønnsvilkår og et godt miljø er viktig, men også at jeg blir godt tatt imot og at jeg får lov til å jobbe med det jeg vil, at jeg kan være kreativ og følge de digitale trendene, sier Markus Hansen.

Skinlo Sæter er helt enig med studiekameraten. Det viktigste for henne er miljøet innad i redaksjonene og i lokalsamfunnet. Hun ønsker ikke å jobbe i lokalavis på et nytt tettsted der de andre journalistene er eldre og etablerte, sier hun.

– Da får man ikke et sosialt miljø og det spiller mye inn for min del. Derfor syns jeg det er mindre skummelt å jobbe i de større mediene der de ansatte også er yngre, sier Skinlo Sæter, og videre:

– Som journalist ønsker man stadig å utvikle seg og lære. Og da trenger jeg å vite at jeg får gjøre det i lokalavisa før jeg kan takke ja til en jobb der.

Finner ikke hverandre

21 prosent av studentene er nøytrale til å jobbe i lokalavis. Denne gruppen bør lokalavisene fokusere målrettet mot, og prøve å overbevise om at de jobbene er attraktive, mener Idås.

Undersøkelsen viser dessuten at 46 prosent av studentene ville vurdert et jobbtilbud i egen region.

– Et dilemma er at lokalavisene og studentkandidatene som er interesserte i å jobbe i egen region ikke finner hverandre. Studentene er åpne til å flytte til hjemstedet sitt. Her har lokalavisene en kjempemulighet, sier Idås.

Kun tre prosent av redaktørene har en plan for å holde kontakt med journaliststudenter fra egen region. Dette bekrefter studentene. 73 prosent har svart at de har ingen dialog med lokalavisen på sitt hjemsted.

Lokalavisene har generelt lite samarbeid med relevante studiesteder om rekruttering. Selv om 21 prosent av redaktørene mener å ha litt samarbeid med studiestedene, er det ingen som melder å ha mye samarbeid.

Trenger ikke utdanning

– Lokalavisene må erkjenne at rekrutteringsutfordringene ikke går over av seg selv. Det er en langsiktig utfordring som må jobbes strategisk med over tid. Det finnes ingen quickfix her, sier Idås.

En god løsning for å øke kontakten er å for eksempel legge til rette for journaliststudenter ved å for eksempel la dem jobbe deltid digitalt mens de fortsatt studerer, utfordrer Idås.

Her viser 61 prosent av studentene interesse, viser undersøkelsen.

Til slutt viser undersøkelsen at redaktører er åpne for å rekruttere journalister uten utdanning. En strategi fremover vil derfor være å tilrettelegge for at ufaglærte skal få opplæring i journalistisk metode og etikk. Kun 12 prosent av redaktørene mener det er nødvendig med utdanning innen journalistikk for å kunne utføre jobbe som journalist i deres avis.

Samtidig mener 86 prosent at de hadde klart å trene opp en person uten journalistutdanning til å utføre jobben.

– Redaktører bekrefter at de har ansatt lærere, selgere eller andre folk som er gode på å finne og formidle historier. Kanskje har de et bedre nettverk enn de med journalistutdanning. Her er det i alle fall potensiale, sier Idås.

LES OGSÅ:

Journaliststudentene får hver sin mentor fra bransjen