– Vi har en skikkelig stor rekrutteringsutfordring i hele regionen, sa leder for Nordnorsk Redaktørforening og sjefredaktør i Folkebladet, Steinulf Henriksen, fra scenen under Svarte Natta-konferansen.
Sammen med ansatte og studenter fra Nord universitet holdt han foredrag om rekrutteringsproblemet i nord, og for å diskutere mulige løsninger.
For noen år siden var problemet det motsatte, ifølge Henriksen: I 2018 begynte flere nordlige redaksjoner en nedskalering av ansatte, noe som etter hvert førte til at journalistikkutdanningen ved Nord universitet i Bodø ble lagt på is.
Nå har det snudd kraftig. Alle rapporterer at de mangler vikarer, sommervikarer og folk i faste stillinger. I det siste har til og med NRK begynt å kjenne på det, sa Henriksen.
– Stort utbytte
Etter to års pause startet journalistikkutdanningen opp igjen i 2020, og det ble kjent at utdanningen hadde fått fem millioner kroner i støtte fra Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høgare utdanning (DIKU). Noe av budsjettet har gått for å starte opp en mentorordning for studentene, med mål om å sørge for at utdanningen holdt tritt med utviklingen i mediebransjen og behovene i arbeidslivet.
Nå har de 16 studentene som fullfører andreåret i Bodø vært prøvekaniner for programmet. De fikk utdelt hver sin mentor fra norske redaksjoner i fjor høst, og har fått hjelp av disse med å kle på seg journalistrollen.
Journalisten møter student Emilie Zeiner Sending Larsen og hennes mentor, Magnus Aamo Holte, utviklingsredaktør i Nordlys for å snakke om deres erfaring og opplevelse med mentorprogrammet.
– Jeg som er litt ydmyk og redd for å gjøre feil, får et stort utbytte av å snakke med Magnus. Jeg føler jeg kan snakke med ham om alle de ulike dilemmaer og problemstillinger jeg har rundt journalistyrket og -praksisen uten å fremstå som masete, sier Larsen til Journalisten.
Annonse
– Han betrygger meg
Larsen er fra Kristiansand og startet på høyere utdanning rett etter videregående. Hun ville bli vernepleier, men hadde journalistikk ved Nord universitetet som andrevalg.
I barndommen pleide hun å se nyhetssendingen på fanget til sin bestefar i godstolen hans, og fikk interesse for journalistikk i stor grad gjennom ham, deler hun.
– Men da jeg kom inn på journalistikk var jeg fortsatt usikker på om det var riktig for meg. Min mentor har gjort meg betrygget på at det var riktig valg, og jeg har mye mindre tvil nå, sier Larsen.
I fjor sommer fikk Larsen jobb som sommervikar i Avisa Nordland, der hun fortsatt tar oppdrag. Noen ganger har hun vært redd for å ikke være tøff nok for yrket. Hun har blant annet blitt konfrontert av en kilde som mente hun var inkompetent som journalist fordi hun er jente, forteller hun.
– Det er viktig å få luftet ut de tingene du lurer på og er redd for, spesielt i et yrke der du kan møte på drittfolk som ikke vil deg godt, sier hun og tilføyer lattermildt:
– Du kan si at Magnus nesten fungerer som min journalist-psykolog. Han har taushetsplikt og jeg kan snakke med ham om ting som jeg helst ikke vil ta opp med arbeidsgiver.
Holte påpeker at han syns Larsen stiller gode og relevante spørsmål, men at han har forståelse for at unge vikarer ikke ønsker å ta opp alle problemstillingene på arbeidsplassen.
– Første møte med redaksjonen og virkeligheten kan være tøff. Det kan ha bidratt til at mange som tok journalistutdanning kanskje ikke ble journalister i etterkant. Hvis jeg kan bidra til å forberede unge lovende til det som venter dem senere, så er det positivt, sier Holte.
Ønsker fast stilling
Nordlys er en av redaksjonene som har slitt med å rekruttere sommervikarer de siste årene. Holte mener det er avgjørende for den nordnorske mediebransjens fremtid at journalistikkstudiet i Bodø utdanner journalister i regionen, og at studentene forstår at Nord-Norge har et attraktivt arbeidsmarked.
– Til og med i en by som Tromsø, med et stort universitet, så får vi så og si ingen relevante søkere på vikariater. Vi må være mer aktive som arbeidsgivere, derfor ønsker vi å bidra til mentorordningen i Nordlys, sier Holte.
For Larsen var det aldri planen å bli igjen i nord, men etter å ha diskutert rekrutteringsproblematikken med mentoren sin utelukker hun ikke at hun vil bli igjen i nord en periode etter å ha fullført studiet. Men kun om hun får et bra jobbtilbud.
– Jeg takler mørketiden litt dårlig og har sterk tilhørighet til Kristiansand. Så om jeg skal bli, så vil jeg ha en fast og attraktiv jobb, og føle at jeg har bygget meg et kildenettverk her. Men å jobbe som frilanser på sikt er ikke like aktuelt, sier hun.
Annonse
Samarbeid med Oslo Met
Det var ingen utfordring å skaffe mentorer til de 26 journalistikkstudentene på andreåret i Bodø, men de trenger fortsatt flere som ønsker å bidra, sa Henriksen under foredraget.
– Alle ser på dette som en viktig del av utdanningen, og det var stor interesse for programmet. Men jeg vil oppfordre enda flere til å bidra, sa Folkebladet-sjefen.
Dosent i journalistikk ved Nord universitetet, Hege Lamark, tilføyer at mentorordningen allerede har gitt gode resultater, men at prosjektet i seg selv ikke er nok til å revitalisere studiet og redaksjonene.
– Vi må ta i betraktning at det skjer et generasjonsskifte blant våre ledere, og vi som jobber som lærere. Vi må alltid holde oss oppdatert på problemene i nord. På sikt kan det bli et demokratisk problem om vi ikke får nok journalister i regionen, sier Lamark.
I starten av april ble rekrutteringsdilemmaet tatt opp av Landslaget for lokalaviser (LLA). Her kom det frem at det ikke er bare Nord-Norge som opplever problemet, men nesten hele landet, og både store og små redaksjoner, påpeker Lamark.
Før påsken hadde Nord universitet og Oslo Met et fellesmøte med studenter og bransje for å starte arbeidet med å konkretisere en strategi for å hente inn flere ungdommer inn i journalistikken.
– Det kom inn mange interessante forslag, så vi skal sette opp en arbeidskomité som skal møtes i mai og jobbe videre med dette, sier hun.