Mer praksis og mer kontakt med bransjen. Slik blir journalistikkutdanninga ved Nord universitet, sier Birgit Røe Mathisen (foran til høyre). Her sammen med kollegaer Hege Lamark, Jan Erik Andreassen, Lisbeth Morlandstø og Bengt Engan.
Mer praksis og mer kontakt med bransjen. Slik blir journalistikkutdanninga ved Nord universitet, sier Birgit Røe Mathisen (foran til høyre). Her sammen med kollegaer Hege Lamark, Jan Erik Andreassen, Lisbeth Morlandstø og Bengt Engan.

Har hatt pause i to år. Slik skal journalistutdanninga i Bodø holde på studentene nå

– Kjempeviktig for rekrutteringa.

Publisert Sist oppdatert

– Vi er veldig glade for at vi kan starte opp igjen nå, det har vært hovedmålet vårt hele tida, sier professor Birgit Røe Mathisen ved Nord universitet.

Hun er studieprogramansvarlig for journalistikk ved universitetet, og ser fram til å starte opp utdanninga igjen, etter to års pause.

Fredag ble det klart hvor mange studenter som har fått plasser ved de ulike utdanningene i Norge – nær 600 har fått tilbud om plass ved alle journalistikkutdanningene til sammen.

– Viktigst å komme i gang

Ved Nord universitet har 21 personer bachelor i journalistikk på førstevalg, og 52 har fått tilbud om plass. Det er fordi også noen av de som har hatt studiet lenger ned på lista får tilbud, ifølge Mathisen. Det kan altså potensielt bli flere enn 21 som starter.

– Vi skulle jo selvfølgelig ønsket oss flere søkere, men med tanke på at vi ikke har hatt opptak de siste årene, er det som forventa. Ut ifra det, tenker jeg at vi skal være fornøyd. Det viktigste er å komme i gang, sier Mathisen.

De siste par årene har de ansatte ved utdanninga jobba med innholdet i den nye studieplan.

De har lytta til bransjen og tidligere kritikere som mente utdanninga var blitt for teoretisk, og gjort studieløpet mer praktisk, og med mer bransjekontakt, som daværende studieprogramansvarlig Bengt Engan fortalte til Journalisten i august i fjor.

Lærere fra redaksjoner

Ifølge Mathisen har utdanninga alltid hatt mye praksis, men nå blir det enda mer. Blant annet får studentene en kortpraksis i en redaksjon på noen uker under nyhetskurset på andreåret. Denne kommer i tillegg til den lange praksisen i tredjeåret, og i tillegg til mye internpraksis på universitetet.

De skal også ansette praktikerkompetanse i 40 prosent, forteller Mathisen. Trolig blir dette to personer i 20 prosent stilling hver, en fra Avisa Nordland og en fra NRK Nordland.

– Vi ønsker å knytte oss til folk som jobber praktisk med journalistikk i dag, og har tenkt to 20 prosent-stillinger, for å favne så bredt som mulig, sier hun.

Ikke bare studentene skal jobbe mer praktisk, det skal også lærerne ved utdanninga, som alle skal ut og hospitere i redaksjoner. Selv skal Mathisen til fagbladet Utdanningsnytt i Oslo.

– Det gjorde jeg for noen år siden også, så det ser jeg fram til.

Håper på flere

Det er i tillegg etablert et studieprogramråd med folk fra bransjen, som skal være et rådgivende organ i forbindelse med studiepraksisen. Til sammen tror Mathisen dette vil styrke den praktiske delen av utdanninga, og håper det vil gjøre at flere søker seg til Bodø i årene som kommer.

– Hvordan skal dere rekruttere flere studenter framover?

– Ja, det er målet vårt. I vår var vi i gang med en rekrutteringsturné på videregående skoler i landsdelen, men så kom korona.

– Hvorfor er det viktig med ei journalistikkutdanning i Nord-Norge?

– Det er selvfølgelig kjempeviktig for rekrutteringa til de nordnorske redaksjonene, som har merka det på tilgangen at vi har hatt færre studenter, sier Mathisen.

– Jeg vil oppfordre sterkt til å søke jobber i Nord-Norge. Jeg begynte der, selv i en liten lokalredaksjon, og mener det er den beste starten. Man får mer ansvar og blir mer selvstendig. I tillegg er Nord-Norge et flott og spennende område.