Snart vil fire av fem offentlige journalistikkutdanninger være ved universiteter

– Jeg hadde ingen erfaring som journalist, men et par uker etter studiestart stod jeg og intervjua ordføreren i Ski kommune under kommunevalget. Det var veldig bra å bare bli kasta ut i det, sier Theis Magelssen.

Han studerer journalistikk på siste semester ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), som blir universitet, etter planen fra høsten 2018. Da vil fire av de fem offentlige bachelorprogrammene i journalistikk i Norge være ved et universitet, med Høgskulen i Volda som eneste unntak.
 

– Tullete 

Hva gjør det med utdanningene og med journalistene som utdannes der? I Bodø har studentene klaget på alt for teoretisk undervisning etter at Høgskolen i Nordland ble til Nord universitet i januar 2016. 

Magelssen mener utdanninga han snart er ferdig med ved HiOA har vært veldig praktisk, og medstudentene Julie Groseth og Niclas Fonn Skinlo er enige. 

– Jeg har studert ved universitet før, og det var noe helt annet, sier Groseth. 

– Hva er egentlig forskjellen? spør Skinlo, og de andre mener blant annet mer teoretisk undervisning og større klasser gjør at journalistutdanninga ikke passer inn i den typer universiteter de har gått på. I tillegg har de merket seg kravet om doktograd for lærerne. 

– Det er helt tullete. Vi har lært mye mer av de lærerne som nettopp har jobbet som journalister, sier Groseth. 

– Jeg tror arbeidsgivere bryr seg mest om hva slags erfaring du har, sier Skinlo. 

Ingen endring

– For oss vil det ikke endre noen ting. 

Steen Steensen er sikker i sin sak, og mener det ikke er grunn til bekymring. Lederen for institutt for journalistikk og mediefag ved HiOA, mener utdanninga ikke vil endres i det hele tatt, når høgskolen blir universitet. 

– Vi har allerede en godt etablert kultur for forskning. Vi har åtte professorer i staben, som er på linje med et universitetsinstitutt, sier Steensen til Journalisten. 

Slik vil universitetsstatusen være en mer riktig betegnelse for hva de driver med, mener instituttlederen. Han påpeker at det er viktig med mange som forsker fordi det sikrer forskningsbasert undervisning, men at de da også trenger flere gjesteforelesere som jobber i bransjen i dag.

– Gammeldags

– Jeg vet mange bekymrer seg for at vi skal bli mer teoretiske, men det er en myte som er viktig å avlive. Vi vil være et «arbeidslivsuniversitet», sier Steensen. 

Med det mener han et universitet som passer til profesjonsutdanningene høgskolen har i dag, og som forbereder studentene til arbeidslivet. Steensen synes det er gammeldags å innføre fagene ex.phil. og ex.fac. bare fordi man blir et universitet. I stedet har HiOA jobbet med utformingen av et emne om teknologi og samfunn, som ifølge Steensen er mye mer profesjonsnært og kan være nyttig på tvers av fagfelt. 

– I stedet for at HiOA vil endre seg mye, tror jeg det er universitetsbegrepet som er i endring. Vi skal være noe annet enn de tradisjonelle universitetene. 

– Dårlig start 

Ved den eneste journalistutdanninga i Nord-Norge, har studentene vært misfornøyde etter omdannelsen, og utdanninga har vært truende nær nedleggelse. Tidligere redaktør i Avisa Nordland og Romerikes Blad, Thor Olav Woje, gikk hardt ut mot universitetssystemet før jul, og mener ingen journalistutdanning passer inn i et slikt system. 

– Utdanninga må følge den raske utviklinga tett, slik at studentene er forberedt når de møter virkeligheten, sier Woje til Journalsten. 

Dette er umulig med dagens system, mener Woje, fordi universitetets strukturer ikke legger opp til det. Blant annet kritiserer han kravet om doktorgrad for lærerne, som blant annet gjorde at en av dem måtte slutte, og at studentene må starte journalistutdanninga med et helt semester med ex.phil. og ex.fac. 

– For å bli motivert på journalistikk, er et slikt semester en veldig dårlig start, og det stjeler dessuten tid fra annen viktig undervisning, sier Woje.

Etter kritikken i høst, ble han invitert til Nord universitet for å dele ideer om hvordan utdanninga kan bli bedre. Der foreslo han blant annet at de teoretiske universitetsfagene kan brytes opp og knyttes tettere opp til journalistikken. 

– Refleksjon og filosofisk tenkning kan for eksempel passe inn i journalistisk etikk og i gravende journalistikk. Man er nødt til å komme i gang med journalistikk i første semester, det er i hvert fall helt klart. 

Nord universitet ved studieprogramansvarlig for journalistikk, Bengt Engan, ønsker ikke å svare på enkeltspørsmål, men skriver følgende i en e-post til Journalisten: 

– Vi var i høst i ganske heftig disputt med både den ene og andre om disse sakene, og vi har  nok sagt det vi har å si foreløpig. Vi har mange planer, og vi jobber kontinuerlig med å tilby ei god og relevant utdanning.