Mediesituasjonen i Afghanistan er prekær, ifølge ny rapport. Bildet er fra Kabul i november i fjor.
Foto: Ali Khara / AP / NTB
Rapport: Omfattende mediedød i Aghanistan etter maktskiftet
Nedslående om utviklingen etter Talibans overtakelse.
Mediemangfoldet og pressefriheten i Afghanistan lider under Taliban-regimet som tok over styringen i landet i august i fjor.
Det går fram av en rapport lagt fram på Oslo Met tirsdag. Der tegnes et dystert bilde av mediesituasjonen i landet:
- Mer enn halvparten av landets medievirksomheter har blitt lagt ned, av økonomiske eller andre årsaker.
- Tusenvis av journalister har forlatt landet.
Taliban bedriver systematisk forhåndssensur.
Arrestasjoner, trusler og trakassering bidrar til både kollektiv og individuell selvsensur.
Mange akademikere har forlatt landet, og få studenter møter til undervisning.
Et team med tilknytning til Journalism and Media International Center (JMIC) har sett på innholdet i seks nyhetsmedier, intervjuet en rekke medieledere, journalister og andre ressurspersoner.
Rapporten ble presentert av Oslo Met-professor og prosjektleder Elisabeth Eide, Oslo Met-masterstudent Hasina Shirzad og researcer Zahir Athari ved Universitetet i Oslo.
Mange medier tyr til ren «protokolljournalistikk» i dagens situasjon, beskrev Eide.
– Da gjengir man taler eller pressekonferanser, og da holder man seg på den trygge siden.
Det utføres fremdeles kritisk journalistikk, understreket hun: Dekning av demonstrasjoner, kvinners tilgang på utdanning eller undertrykking av minoriteter.
Men situasjonen er prekær:
En medieleder har uttalt til rapportforfatterne at hvis situasjonen fortsetter, vil det ikke finnes uavhengige medier i landet innen 2023.
Arbeidet er gjennomført med støtte fra Fritt Ord.
