I Afghanistan var Sharif Hassanyar (stående) blant annet nyhetssjef i landets største mediehus Tolo.
Arkivfoto Ahmad Masood / Reuters / NTB
Afghansk TV-topp rømte landet – nå lærer han norsk i Molde
– Mediene er propagandamaskiner.
Da Taliban tok makten i Kabul i august flyktet Sharif Hassanyar med familien til Pakistan. På tross av lovnader om en fri presse tok det ikke lang tid før journalister og aktivister ble satt i fengsel av det nye regimet.
Å flykte var en vanskelig, men god beslutning, sier Hassanyar til Journalisten.
– Afghanske journalister tror på rettssikkerhet, menneskerettigheter, kvinners rettigheter, pressefrihet og ytringsfrihet. Da er det ikke lett å jobbe under Taliban.
Leder for TV-giganter
Da Hassanyar og familien flyktet hadde han jobbet 20 år i mediebransjen i Afghanistan. Etter flere år som både journalist og nyhetssjef ble han leder for landets nest største TV-kanal, Ariana.
– Jeg begynte å bygge opp Ariana i 2014, etter å ha vært mange år i Afghanistans største TV-kanal, Tolo TV. Jeg fortsatte å jobbe helt til 15. august da Taliban tok Kabul, sier Hassanyar.
Da Taliban kom, dro Hassanyar med kone og tre barn til Pakistan. Etter rundt tre måneder klarte de å komme seg til Norge og Molde. Nå går barna på skole og barnehage, mens Hassanyar og kona lærer seg norsk.
Truet
Nå er alt av journalistikk bannlyst i Afghanistan, sier Hassanyar. Han forteller at han i mange år har fått trusler, men at truslene tok seg opp da Taliban nærmet seg maktovertagelsen.
– Det var vanskelig for meg å dra etter å ha kjempet to tiår for ytringsfrihet, rettsikkerhet, pressefrihet, menneskerettigheter og kvinners rettigheter. Alle som har jobbet for disse fem verdiene har fått mange trusler.
Familien kom frem til at de ikke kunne bli i Afghanistan. Nå er kvinner kun hjemme, mediene er propagandamaskiner og Taliban overvåker absolutt alle, beskriver Hassanyar.
– I Afghanistan kunne jeg ikke gjort dette intervjuet. Taliban oppfører seg ikke som mennesker. De stopper folk på gata, sjekker meldinger, eposter og alt på mobiltelefonen. De leter gjennom lommene til tilfeldige personer. Ifølge afghansk lov har de ikke rett til å gjøre det, sier Hassanyar.
Fortsetter fra Norge
De som protesterer i hjemlandet blir kastet i fengsel, sier Hassanyar, og det finnes ingen muligheter for barna hans så lenge Taliban har kontrollen. Likevel har han fortsatt mye kontakt med tidligere kollegaer og ansatte.
– Og jeg fortsetter å bruke stemmen min i sosiale medier, blant annet. Nå er jeg glad for å være her og å kunne bidra herfra, sier han.
Planen er å få seg jobb i Norge, gjerne i mediebransjen. Nå leter Hassanyar bare etter muligheter, sier han.
– Språket er et problem, men jeg har som mål å lære meg norsk så fort som mulig. Norge er et godt land med en god velferdsstat og de fleste snakker engelsk. Da føler man seg ikke så fremmed. Det er ikke diskriminerende her.
