Denne artikkelen er over to år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.
Annonse
Dag to av Skup-konferansen 2022 er i gang, og først på tapetet lørdag morgen sto blant annet debatt om hvorvidt redaktørene har tatt klimakrisen på alvor. Debatten ble ledet av NRK-journalist Mona Myklebust.
– Skup har gjort en opptelling, og jeg trenger ikke mer enn én hånd for å telle hvor mange metoderapporter om klima Skup har fått de siste tretti årene, sa hun.
Sesjonen åpnet med et innlegg fra Vårt Lands klimajournalist Elisabeth Bergskaug, som for tiden skriver masteroppgave om norske mediers dekning av klimakrisen.
Bergskaugs funn viser at klimaspørsmål slår an i mediene i perioder, eksempelvis rundt klimatoppmøter, -rapporter, og fenomener som Greta Thunberg. Hun utfordret debattpanelet til å prioritere mer undersøkende journalistikk på klimafeltet – også utenom disse periodene.
Panelet besto av nyhetsredaktørene Tone Tveøy Strøm-Gundersen i Aftenposten og Tora Bakke Håndlykken i VG, politisk redaktør Geir Ramnefjell i Dagbladet og sjefredaktør Frøy Gudbrandsen i Bergens Tidende (BT).
– Prioriterer andre saker tyngre
Blant VG- og Aftenposten-redaktørene var det tydelig enighet om at dagens klimaprioritering ikke holder mål.
– Det er en logisk slutning å anta at de som er interessert i klima også er interessert i journalistikk om klima. Men selv om engasjementet er stort, treffer ikke nødvendigvis journalistikken det engasjementet. Det må vi jobbe med, sa Strøm-Gundersen fra scenen i Tønsberg.
Håndlykken fortsatte:
– Realiteten er sånn at vi har prioritert andre saker tyngre. Vi har stått overfor en pandemi, og gikk rett over i krig i Europa. Det forklarer litt av hvorfor klima ikke har fått det gjennomslaget de siste åra – vi har ikke prioritert det sterkt nok.
Nyhetsredaktørene Tone Tveøy Strøm-Gundersen (t.v) og Tora Bakke Håndlykken.Foto: Anna Stjern
I forkant av sesjonen har Skup stilt spørsmål til mediene om hvor mange journalister som jobber med klima på fulltid. Aftenposten og VG har én, Dagbladet har ingen, mens Bergens Tidende har fire.
– Når vi får til god lesning på klimastoff, tenker jeg i hvert fall at de beste formidlerne i landet bør klare det fra Oslo. De som klarer å formidle best er de som kjenner feltet aller best. Derfor trenger man faste klimajournalister, sa BT-redaktør Gudbrandsen.
– Jeg skulle ønske vi hadde én eller to faste på klimajournalistikk. Men det går jo an å organisere på andre måter. Vi dekker det grundig på kommentar- og debattplass, sa Dagbladet-redaktør Ramnefjell.
Annonse
Klimastoff leses ikke godt
Til tross for sprik i medienes prioritering av klimastoff, har redaktørene felles erfaringer om at temaet ikke slår an blant leserne. Alle fire beskriver lesertall som en av de største utfordringene rundt dekningen.
– Lesertallene er helt avgjørende, og om vi ser at folk ikke leser det vi lager har vi heller ikke insentiver for å bli bedre, sa Aftenpostens Strøm-Gundersen.
– Folk etterspør klimastoff, men det leses ikke like godt. Å gå inn i klima som tema har jeg lite tro på. Skal vi lykkes på den undersøkende journalistikken må vi ha konkret informasjon å gå etter, tilføyde Håndlykken.
Det er også bred enighet om at journalister og redaktører ikke kan nok om temaet.
– Jeg tror det er viktig at engasjementet og viljen til å prioritere klimajournalistikk kommer fra toppen. Oppretter man ikke egne klimaredaksjoner må lederne oppfordre til å bygge nettverk, forklarte Ramnefjell.
Blant det som trekkes frem som mulige løsninger nevner panelet konkretisering, lokale forhold og visuell historiefortelling som suksessfaktorer.
– Det som er viktig nå er å holde trykket oppe, for det har lett for å sige ut. Det kontinuerlige i dekningen er en redaktørjobb. For min del er det det aller viktigste, avsluttet BT-redaktør Gudbrandsen.
