Mange saker om koronapandemien har illustrasjonsbilder som dette, og det finnes i dag lite fotojournalistisk dokumentasjon av hvordan sykehusene håndterer utbruddet. Det mener blant annet Aftenposten er problematisk.
Mange saker om koronapandemien har illustrasjonsbilder som dette, og det finnes i dag lite fotojournalistisk dokumentasjon av hvordan sykehusene håndterer utbruddet. Det mener blant annet Aftenposten er problematisk.

Nektes adgang til sykehus:
– Vi går jo ikke inn og lager tabloidoppslag av pasientskjebner og trykker det på forsiden

Norske journalister slipper inn på sykehus i utlandet, men ikke her hjemme.

Publisert Sist oppdatert

– Det er veldig frustrerende. Det er så mange saker der vi ender opp med å ikke vise fram selve bildebeviset av det vi står oppi, sier Eirik Wallem Fossan, leder for visuell avdeling i Aftenposten.

Til nå har ikke norske medier, så vidt Journalisten kjenner til, kunnet dokumentere koronapandemien der den skjer som verst, på sykehusene eller i andre deler av helsevesenet.

I stedet har mediene måttet bruke de samme illustrasjonsbildene av leger og sykepleiere i smitteverndrakter og med munnbind, om igjen og om igjen.

Vil hylle og granske

– Vi må inn der det skjer, der andre ikke har tilgang. Vi er jo øynene til resten av befolkninga, sier Fossan.

Aftenposten har de siste ukene jobbet med å få tilgang til å dokumentere det som kan sies å være selve kjernen av det som skjer i Norge akkurat nå – helsepersonells arbeid med koronasmittede.

Aftenposten har fått avslag på sine søknader hos sykehusene. Det mener Fossan er problematisk.

– Helsepersonell har ekstremt mye å gjøre og har veldig vanskelige arbeidsforhold nå. Det må dokumenteres. Vi skal hylle jobben helsearbeiderne gjør, og granske jobben de gjør, sier han.

Slipper inn i utlandet

Norske journalister har vært på innsiden av sykehus utenfor Norge. Aftenposten var nylig på et sykehus i Stockholm, og NRKs Europa-korrespondent Roger Sevrin Bruland laget reportasje til Dagsrevyen fra et sykehus i Nord-Italia, blant andre. VG har fulgt hjemmesykepleiere i Oslo på jobb i koronapandemien.

Enkelte sykehus og helseforetak har frigitt sine egne bilder fra innsiden, som blant andre NTB scanpix har distribuert, og Fossan ser at disse også kan ha en verdi.

Aviser må bruke bilder av sykehusfasader...
Aviser må bruke bilder av sykehusfasader...
...eller ullutrasjonsbilder av koronatest.
...eller ullutrasjonsbilder av koronatest.

– Men det er ikke det samme som at en profesjonell og uavhengig fotograf skulle tatt bildene. Det gjøres mange presseetiske vurderinger i felt, som vi bør gjøre.

Fossan sier at fotografene i Aftenposten har lang erfaring med å jobbe under mange typer forhold, også forhold hvor de må ta hensyn til smittevern. Personvern står selvsagt også høyt i jobben de gjør, ifølge Fossan.

– Vi klarer å balansere dette, vi er et redaktørstyrt medium, og tar presseetikk på alvor. Vi går jo ikke inn og lager tabloidoppslag av pasientskjebner og trykker det på forsiden, sier han.

– Vi tenker ikke bare kortsiktig, vi tenker også langsiktig. Dette handler om ting som er gyldig nå og 30 år fram i tid.

Tatt saken videre til Helsedepartementet

Etter flere avslag fra helseforetakene, har Aftenposten sendt et brev til Helse- og omsorgsdepartementet, signert nyhetsredaktør Tone Tveøy Strøm-Gundersen, hvor de ber om at avslaget revurderes.

– Det aller viktigste for oss er at dette er en ekstraordinær situasjon, og at det er stor allmenn interesse knytta til hvordan helsevesenet løser sitt oppdrag, sier Strøm-Gundersen til Journalisten.

– Det er viktig at vi får adgang og får dokumentere dette, sier hun videre.

I brevet står det at «For Aftenposten er det spesielt viktig å publisere sannferdig informasjon som dokumenterer hvordan dere som er tettest på utbruddet, jobber med dette hver dag», skriver de i brevet, som Journalisten har fått tilgang til.

Aftenposten skriver videre at det som utspiller seg nå er samtidshistorie, og at det er stor allmenn interesse for hvordan helsevesenet løser sitt oppdrag.

«Som offentlige institusjoner har sykehus og sykehjem et særlig ansvar for å gi publikum innsyn og legge til rette for åpenhet der det er mulig. Denne åpenheten er en av grunnpilarene for publikums tillit til myndighetene i krisesituasjoner», skriver avisa i brevet.

Svarer på kritikk

Journalisten har vært i kontakt med Helsedepartementet, som bekrefter at de har mottatt henvendelser fra både Aftenposten og Norsk Redaktørforening, men viser til at det er de regionale helseforetakene som avgjør om de vil åpne opp for media.

Helse Sør-Øst opplyser at de vil behandle saken i et møte onsdag. Kommunikasjonsdirektør Gunn Kristin Sande sier det er mange både redaksjoner og produksjonsselskaper som har tatt kontakt med et ønske om å dokumentere.

– Vi har stor forståelse for den jobben mediene har og skal gjøre, men nå har det vært besøksforbud også for nære pårørende. Framover er vi i en litt annen situasjon, og vi skal diskutere dette onsdag kveld, sier hun til Journalisten.

Strøm-Gundersen i Aftenposten understreker at de selvfølgelig har stor forståelse for helsevesenets ønske om å begrense besøk, både av smittevernhensyn og av personvernhensyn. Hun forsikrer om at Aftenposten selvsagt vil ivareta disse hensynene.

– Det er i tillegg også et selvstendig argument for å slippe inn pressen, mener vi, at folk flest ikke får komme inn. Vi mener egentlig at det ikke kan sidestilles med andre besøk til sykehusene.

– Ganske alvorlig

– Jeg synes dette er beklagelig og ganske alvorlig, sier Arne Jensen, generalsekretær i Norsk Redaktørforening, som har sendt et støtteskriv til Aftenpostens henvendelse.

Nyhetsredaktør Tone Tveøy Strøm-Gundersen i Aftenposten.
Nyhetsredaktør Tone Tveøy Strøm-Gundersen i Aftenposten.

Det er viktig at mediene slipper inn på sykehusene både for dagens nyhetsrapportering og for ettertidens historiske dokumentasjon, mener Jensen.

– Nå har vi mer dokumentasjon fra italienske og spanske sykehus, enn fra norske, sier han.

Jensen tror det er to argumenter mot at journalister skal slippe inn: taushetsplikt/personvern og smittevern.

Han mener det må være mulig å lage rutiner for å slippe inn én eller to journalister om gangen på sykehusene. Selv om det er besøksforbud, er det uansett mange som går ut og inn i løpet av en dag, argumenterer Jensen.

Mener de overtolker taushetsplikten

Generalsekretæren mener også at helseforetakenes overtolker taushetsplikten, der de har vært sparsommelige med detaljer om de innlagte og døde pasientene.

Redaktørforeningen har sammen med flere medier etterlyst informasjon om alder, kjønn og underliggende sykdommer hos pasientene.

– Dersom helseforetakenes forståelse av taushetsplikten er riktig, må en rekke ordførere politianmeldes for brudd på taushetsplikten, sier Jensen og viser til at noen ordførere har gitt denne informasjonen om pasienter i sin kommune til mediene.

– Men det skjer ikke, fordi de ikke har brutt noen taushetsplikt, fortsetter han.

Jensen sier at det normalt sett ikke er interessant for journalister å vite slike detaljer om en person som legges inn eller dør på sykehus, men at dette er relevant informasjon for befolkningen i dagens krisesituasjon.

Powered by Labrador CMS