Fotojournalist Paal Audestad har vært flere turer i Ukraina for Aftenposten.
Fotojournalist Paal Audestad har vært flere turer i Ukraina for Aftenposten.

MORGENRUTINEN:

Paal Audestad trodde han skulle få portrettert president Zelenskyj. I stedet dukket en annen berømt person opp

Sto og ventet i en anonym bakgård i Kyiv.

Publisert Sist oppdatert

I spalten Morgenrutinen stiller Journalisten de samme spørsmålene til en rekke personer som er tett på mediebransjen.

Paal Audestad er fotojournalist og jobber i Aftenposten.

Her kan du lese flere Morgenrutinen.

– Kaffe eller te?

– Kaffe, så fort som mulig.

– Hva har du på nattbordet?

– Jeg har ikke nattbord, men hvis jeg hadde hatt det, er jeg usikker på om det ville hatt noen funksjon. Jeg sovner så fort jeg legger meg nedpå.

– Når om morgenen starter hodet å tenke jobb, og hvilke medier må du innom?

– Jeg står opp klokka 06.00 og leser Aftenposten på papir til frokosten. Ellers titter jeg innom Aftenposten, VG, Fredrikstad Blad og NRK på nett.

– Som pendler fra Fredrikstad har jeg god tid i bilen, så derfor streamer jeg ofte gårsdagens Stjernepose på NRK P13 – en fest av et program for oss med hjerte for rock og punk. Alltid en god start på dagen.

– Hvilket bilde skulle du ønske du så på trykk i dag?

– Et bilde som viser at krigen i Ukraina er over, kanskje et hvitt flagg over Kreml?

– Hvor leter du etter gode saker?

– En metode er å huske på at gode saker kan dukke opp i små notiser og hverdagshistorier. Når det er sagt så jobber jeg jo med veldig dyktige journalister og det er alltid gode saker på gang.

– Om du kunne velge hvem som helst, hvem har du mest lyst til å portrettere og hvorfor?

– Jeg tror alle fotografer drømmer om å ta portrett av Tom Waits. Men sånn som verden er nå skulle jeg gjerne portrettert Volodymyr Zelenskyj. Den muligheten håpet jeg på å få da Anniken Huitfeldt besøkte Kyiv nylig.

– Vi sto og ventet i en anonym bakgård, til bygningen der de to møttes. Sikkerhetsvaktene til Zelenskyj ga oss klar beskjed om at vi ikke kunne fotografere ham, hvis han kom ut. Dette for at oppholdsstedet ikke skulle bli avslørt. Hele tiden mens vi sto der prøvde vi å forhandle oss frem til å få lov til å fotografere ham mot en anonym murvegg – hvis han skulle komme ut.

– Akkurat i dét øyeblikket da vaktene hans sa at det kanskje kunne gå, gikk døren opp. Ut kom Bono, med et stort glis hoppet han inn i en ventende bil. Zelenskyj, han kom aldri ut.

– Det er lenge siden U2-perioden min, men det hadde også vært gøy å fotografere Bono mot den veggen.

– Hva er din viktigste egenskap som fotograf, og hvordan bruker du den?

– Jeg elsker å ta bilder, både på jobb og i fritiden.

– Hva har du i kamerabagen?

– To Canon R5 kamera og de obligatoriske zoom-objektivene. Jeg kjøpte akkurat en billig adapter til Leica-optikk på Ebay og nå leker jeg meg med et Leica 50mm fra 60-tallet.

– Hva er det gøyeste eller rareste du har opplevd i jobben som fotograf?

– De 12 årene jeg var fast fotograf for Kaizers Orchestra var en utrolig fin tid. Jeg tok alle promo- og coverbildene mens de holdt på, og hadde seng i turnébussen. Samarbeidet resulterte også i to bøker.

– En historie derfra er når vi tidlig i samarbeidet skulle ta coverbildene til bandets andre plate, «Evig Pint». Bandet, som akkurat hadde slått voldsomt gjennom og var på god vei til å bli Norges største band, skulle spille i Sogndal og vi bestemte oss for å ta bildene der.

– Vi hadde en idé om å ta bilder i en mørk kjeller og fikk tips om et hus i bygda med en kul vinkjeller. Når vi kom til huset var det fullt vorspiel før konserten og «Ompa til du dør» ljomet ut i gata. Kaizers med dress, gassmaske og et bilde av Martin Luther banker på døren og spør den måpende huseieren: – Hei, kan vi låne kjelleren?

– Hvilket journalistisk arbeid inspirerte deg sist, og hvorfor?

– Det er en utgivelse fra i fjor, men jeg har endelig fått lest «Bruddet: Byen som ville ha Brexit» av Yohan Shanmugaratnam og Line Ørnes Søndergaard. Jeg er stor fan av Søndergaards bilder, hun kommer så nær menneskene hun fotograferer at jeg som betrakter nesten blir pinlig berørt. Nerven og råskapen i utrykket hennes er imponerende.

– Hva er den største utfordringen akkurat nå, for mediebransjen generelt og der du jobber?

– Å få unge lesere til å se verdien av god fotojournalistikk og journalistikk.

– Hvilket bilde eller video fikk deg sist til å stoppe opp?

– Det er en stund siden, men bildene til Jevgenij Maloletka fra Mariupol ryster meg fortsatt. Det er bilder som virkelig viser kraften til stillbildet.

– Når logger du av for kvelden?

– Når jeg legger meg i senga, uten nattbord.

Powered by Labrador CMS