Danmarks statsminister Mette Frederiksen, utenriksminister Jeppe Kofod, justitsminister Nick Hækkerup og rikspolitisjef Thorkild Fogde på en pressekonferanse 13. mars 2020, da den danske regeringa annonserte midlertidig stenging av landegrensene.
Danmarks statsminister Mette Frederiksen, utenriksminister Jeppe Kofod, justitsminister Nick Hækkerup og rikspolitisjef Thorkild Fogde på en pressekonferanse 13. mars 2020, da den danske regeringa annonserte midlertidig stenging av landegrensene.

Dansken, svensken og nordmannen:
Slik dekkes korona-krisa i våre naboland

– Når ekspertene ikke vet, hadde det vært feil av journalistene å ta side, sier svensk medieforsker.

Publisert Sist oppdatert

– Mediedekninga gjenspeiler myndighetenes strategi. Hvis myndighetene har en tendens til å alarmere, vises det i medienes dekning.

Det sa medieforsker og professor Harald Hornmoen ved Oslo Met om mediedekninga av epidemier til Journalisten 2. mars, halvannen uke før koronaviruset forandret hele landet.

Han har tidligere forsket på den norske dekninga av svineinfluensaen i 2009 og ebola i 2014. Da fant han at mediene stort sett speilet myndighetene.

Myndighetene i Norge, Sverige og Danmark har så langt valgt noe ulik strategi i bekjempelsen av koronaviruset. Norge diltet etter Danmark og gjenomførte tiltak som skole- og grensestenging etter våre naboer i sør.

Sverige har hverken stengt barne- og ungdomsskolene eller grensene, men er selvsagt innlemmet i EUs innreiseforbud.

Spørsmålet er om myndighetenes ulike strategier påvirker mediedekninga i de ulike landene? Journalisten har spurt dansken, svensken og nordmannen om hvordan de mener mediene så langt har dekket koronakrisa.

Kaotisk og variert

– Mitt inntrykk er at det er veldig mye informasjon, utrolig stor dekning av korona. Dette har totalt dominert, og skyver bort nesten alle andre nyheter.

Det sier Marina Ghersetti da Journalisten ringer for å høre hvordan hun opplever at korona blir dekket i Sverige.

Hun er universitetslektor ved Institutt for journalistikk, medier og kommunikasjon ved Universitetet i Gøteborg. Hun er tydelig på at hun ennå ikke har rukket å forske på dekninga av korona, så dette kun er hennes inntrykk av dekninga.

Hun er «svensken» i denne saken, men har vokst opp i Norge. I dag er hun svensk statsborger.

Medieforsker Marina Ghersetti
Medieforsker Marina Ghersetti

Ghersetti forsket i likhet med Hornmoen på den svenske dekninga av influensaepidemien som spredte seg i 2009. Hun synes at mediedekninga av koronaviruset bærer preg av å være mye mer kaotisk og variert enn hvordan mediene dekket svineinfluensaen.

– Den gangen var myndighetene og politikerne enige om at alle måtte vaksinere seg, som også totalt dominerte den svenske mediedekninga av saken, sier hun.

Reflekterer usikkerheten

Ghersettis inntrykk er at journalistikken om korona spriker i mange retninger. Det har vært en del kritikk mot myndighetene, blant annet fra redaktøren i Dagens Nyheter Peter Wolodarski.

Fredag 13. mars skrev han dette i en kommentar:

«Italien har desperat rekommenderat resten av Europa att ta i rejält, och absolut inte fördröja åtgärderna. Danmark och Norge följer nu efter. Om Sverige fortfarande lever i illusionen att vi är mycket smartare än alla andra, då ska vi vänta och se. Men vill vi vara försiktiga gäller det att agera blixtsnabbt och göra som våra grannländer.»

Ghersetti tror at den sprikende dekninga, reflekterer usikkerheten om selve viruset: dets konsekvenser og omfang, hvilke tiltak som fungerer og så videre.

– Når ekspertene ikke vet, hadde det vært feil av journalistene å ta side. Det er viktig at journalistene prøver å speile virkeligheten sånn som den er, og nå er det en kaotisk virkelighet å forholde seg til, sier hun og legger til:

– Det hadde vært rart hvis dekninga ikke hadde vært sprikende. Det er ikke journalistenes rolle å tilrettelegge en virkelighet, men å speile den så godt det går.

Hun mener også journalistikken er sensasjonspreget og alarmistisk.

– Den overdramatiserer og fremhever sensasjonelle saker og innslag, mer enn kanskje jeg synes er berettiget akkurat nå. Det framkaller uro, snarere enn å dempe uroen i befolkningen, sier hun.

Selvkritiske journalister

I kjølvannet av svineinfluensaen ble det reist debatt i Sverige om manglende kritikk av myndighetene fra journalistenes side, forteller Ghersetti.

Som i Norge, fikk flere påvist narkolepsi i Sverige, mest sannsynlig som følge av å ha tatt vaksinen mot svineinfluensa.

– Mediene har i etterkant fått kritikk fordi de fulgte myndighetene ukritisk, at det ikke var flere som stilte spørsmål om vaksinen var nødvendig. Jeg vet at journalister har vært selvkritiske. Det er mulig at det avspeiler seg nå.

– Tenk om svenskene har rett?

Torsdag hadde NRK Nordland en sak om at «Svenske medier besøker Norge for å rapportere om stengte grenser og skoler».

– Her er det veldig rolig. Veldig lite trafikk og knapt folk i gatene, forteller SVTs reporter Tommy Forsgren fra Mo sentrum, til NRKs reporter Adrian Dahl Johansen, som for øvrig også er nyhetsredaktør i NRK Nordland.

Sverige har som sagt ikke innført like strenge tiltak som Norge og Danmark, men har denne uka anbefalt å stenge videregående skoler, høgskoler og universiteter.

Søndag publiserte Agenda Magasin en kommentar av redaksjonssjef Ivar A. Iversen, som startet slik:

«I natt fikk jeg ikke sove. Fram til halv fire om morgenen satt jeg oppe og leste svenske aviser, britiske aviser, facebooktråder og fagartikler. Tenk om svenskene har rett?»

Han etterlyste i denne artikkelen, og på Dagsnytt 18 dagen etter, mer debatt i Norge om de ulike strategiene man har i møte med koronaviruset.

– Har skjedd noe voldsomt

– Dekninga er preget av at det har skjedd noe voldsomt med landet vårt veldig fort, sier Ivar A. Iversen.

Han jobber nå som redaksjonssjef i Agenda Magasin, og har tidligere jobbet som journalist og redaksjonssjef i Dagsavisen og Morgenbladet.

Iversen mener det var lite kritisk journalistikk mot de strenge tiltakene regjeringa satte i gang de første dagene, men at det snudde tidlig denne uka, sier han til Journalisten onsdag.

Ivar Anders Iversen i Agenda Magasin.
Ivar Anders Iversen i Agenda Magasin.

– Nå lages det mye interessant journalistikk om de ulike sidene ved tiltakene, både smittevernpolitikken og den økonomiske politikken, sier Iversen.

Det var det en del som reagerte negativt på kommentaren han skrev søndag, folk som mente at dette ikke var tiden for å stille spørsmål og være kritisk, men å stå sammen og støtte myndighetene i ei krisetid.

– Den motsetningen mener jeg er grunnleggende feil. Det er viktig å stille spørsmål, komme med motforestillinger, skape debatt, sånn at politikken kan bli bedre. Det tror jeg også er viktig for oppslutningen til tiltakene.

– Flere spørsmål i et demokrati

Han mener at et åpent samfunn som Norge trenger forklaringer og diskusjon for å få tillit til avgjørelsene som tas, noe han argumenterte for i en ny kommentarartikkel på tirsdag.

– Det ligger et slags dilemma der, i et land som Kina kan man lettere stenge ned landet og si at «sånn er det». I et åpent demokrati vil det komme mange spørsmål og være mye usikkerhet, og sånn må det være.

– Hvorfor det?

– Fordi friheten til å kunne lure på det man vil og søke informasjon om det man vil, er grunnleggende, også i en krisetid. Hvis innbyggerne i et åpent og fritt samfunn skal ha tillit til det myndighetene pålegger dem, trenger de forklaringer på hvorfor og å få lufte motforestillinger.

– Myndighetene lukker seg mer

Danmark var først ute med skolestenging, forbud mot store forsamlinger og innreiseforbud av de skandinaviske landene. Nabolandet vårt i sør hatt nokså lik strategi som Norge, men kom med de drastiske tiltakene dagen før de ble innført her.

– Jeg har ikke opplevd noe så intensivt noensinne. Det er større enn 9/11 vil jeg si, altså kjempe-kjempestort.

Det sier ansvarlig redaktør Christian Lindhardt i danske Journalisten, når vi ringer til Danmark på onsdag for å høre hvordan koronakrisa dekkes der.

Ansvarlig redaktør Christian Lindhardt i danske Journalisten.
Ansvarlig redaktør Christian Lindhardt i danske Journalisten.

Samme dag ble reglene ytterligere innstrammet, og det er for eksempel ikke lenger tillatt å samles mer enn ti personer i offentligheten, ifølge Politiken.

– Generelt sett synes jeg alle mediene har vært veldig gode. Det har vært mye fokus på opplysning, mye på presisjon, og å gi hurtig informasjon. De har vært balanserte og nyanserte, og gode til å rette feil, sier Lindhardt.

Dette, sier han, er med unntak av en «forferdelig feiltakelse» med en feilpublisert kladd til en reportasje i avisa JydskeVestkysten, som var skrevet ut ifra journalistens antakelse om at det kom til å bli ny hamstring.

Det har også vært en del kritisk journalistikk, forteller redaktøren, blant annet på uttalelsen om at det ikke er helsefaglig belegg for å innføre innreiseforbud til landet, som fikk mange kritiske spørsmål.

Journalister opplever at det er vanskeligere å være kritisk, og at kommunikasjonen er veldig styrt

Christian Lindhardt, danske Journalisten

Minnet om å være kritiske

Danske medier har også skrevet en del om den svenske strategien, som skiller seg fra den danske og norske, og stilt spørsmål ved om den kan være riktigere.

– En annen ting vi har opplevd, er at myndighetene lukker seg mer. Journalister opplever at det er vanskeligere å være kritisk, og at kommunikasjonen er veldig styrt, sier Lindhardt, og viser til at enkelte journalister har fått avslag på innsyn i dokumenter, med begrunnelse i en klausul om sikkerhet i en krisesituasjon.

Politisk redaktør Thomas Funding i Avisen Danmark, har etterlyst mer kritisk journalistikk fra danske medier. Han minner om at pressen skal være mer enn bare talerør for myndighetene, skriver danske Journalisten.

Funding minner om at det i denne situasjonen er viktig å huske på hva pressen er til for:

– Det er både å opplyse og referere, men det er også å være kritisk til makthaverne. Det er vår forbanna plikt. Og det er viktig å huske i en nasjonal krisesituasjon, sier han.

Journalisten-redaktør Lindhardt, er enig i at mediene må huske å være kritiske, også nå mens krisa pågår.

– Jeg synes selvfølgelig vi skal være kritiske, men på en annen måte enn vi pleier å være. Vi skal avveie mer, ikke være kritiske for å være kritiske, sier han, og utdyper:

– Om man lukker ned Danmark eller kommer med strenge regler som legger personlige begrensinger på den enkelte, så er det klart vi skal sette spørsmålstegn ved det. Men det er nok en annen balanse enn det pleier å være.

Jeg synes det har vært en del journalistikk som ikke bare har avspeilet myndighetene. Mediene har for eksempel utfordret dem om hvilke samfunnskonsekvenser denne krisa får.

Medieforsker Harald Hornmoen

Mer kritisk og sprikende

Ifølge dansken, svensken og nordmannen som vi har bedt mene noe om mediedekninga av koronakrisa, kan det virke som at dekninga spriker, og at journalistene også har vært kritiske til myndighetene.

For å få et siste perspektiv på spørsmålet «påvirker myndighetenes ulike strategier mediedekninga i de ulike landene?», ringte vi opp igjen medieforsker Harald Hornmoen, som vi refererte til helt i starten av saken.

Han som sa at mediedekninga av slike epidemier ofte gjenspeiler myndighetenes strategier.

– Jeg synes det har vært en del journalistikk som ikke bare har avspeilet myndighetene. Mediene har for eksempel utfordret dem om hvilke samfunnskonsekvenser denne krisa får, sier Hornmoen på telefon.

Hans inntrykk er at dekninga av koronaepidemien skiller seg fra hvordan mediene dekka svineinfluensa og ebola. Nå er dekninga er mer kritisk og mer sprikende.

Han tror det handler om at koronakrisa har så mange andre konsekvenser enn den konkrete sykdommen man får fra viruset.

Korona har fått enorme ringvirkninger for både folks hverdag og økonomien. I dag, fredag 20. mars, meldes det om at arbeidsledigheten ikke har vært så høy siden 1930-tallet og at renta aldri har vært så lav som den er nå.

Hornmoen tror også, som Mariana Ghersetti, at det handler om at ekspertenes råd spriker. Det er uenighet om hva som er den beste strategien, både i Norge og i andre land.

– Både kommentar- og nyhetsjournalistikken gjenspeiler for så vidt mangfoldet i synspunktene til de ulike ekspertene. Det er bra, men jeg vet likevel ikke om det hjelper publikum å forstå alle dimensjonene av dette.