Mener at overdekning av koronaviruset kan legge press på myndighetene

Benedicte Carlsen mener mediene overdekker koronaviruset. Hun er i dag instituttleder ved Hemil-senteret ved Universitetet i Bergen, men har vært folkehelseforsker, og i den sammenheng forsket på mediedekningen av svineinfluensa i 2009.

Hun tror ikke en overdekning av koronaviruset skaper panikk i befolkningen, men er redd det store medietrykket kan legge et press på myndighetene for å innføre for drastiske tiltak.

– Det kan igjen påvirke helse og sikkerhet, hvis man ikke får levert andre medisiner og lignende, i kaoset som kan oppstå med eventuelle karantener.

Carlsen er også kritisk til at dekningen gjør at for mange ringer 113 eller møter opp på legevakta, selv om de ikke har behov for behandling, sånn at de kommer i veien for andre pasienter.

Hun mener at de internasjonale «samfunnsreaksjonene» er overdrevet og ikke står i forhold til den trusselen vi står overfor.

– Kina har satt standarden for hvordan myndigheter reagerer. Verdens helseorganisasjon og Italia har også har fulgt opp med å sette hele byer i karantene, som er eksepsjonelt strengt.

14 smittet - så langt

NTB melder søndag kveld at ytterligere fire personer er bekreftet smittet av koronavirus i Norge, og det totale antall smittede her i landet er dermed oppe i 19.

Ingen av dem er alvorlig syke, opplyste Folkehelseinstituttet (FHI) søndag kveld.

LES OGSÅ:

Svensk avis lar alt koronastoff være gratis

Viktig med pålitelig informasjon til alle.

12 av de 19 tilfellene er i østlandsområdet, inkludert fem ansatte ved Oslo universitetssykehus. Seks av tilfellene er i Bergen, mens ett er i Tromsø.

Alle har tilknytning til smitte i utbruddsområder i utlandet. De er alle hjemmeisolert og følges opp av lokal helsetjeneste i sine respektive kommuner, opplyser Folkehelseinstituttet i en pressemelding.

FHI vurderer fremdeles ikke smittespredningen i samfunnet som stor, skriver NTB.

I hovedsak nøktern

Harald Hornmoen, professor i journalistikk ved Oslo Met, mener medienes dekning av koronaviruset i all hovedsak har vært nøktern.

Han har tidligere undersøkt dekningen av blant annet svineinfluensa, og presiserer at han ikke har gjort det samme med koronaviruset.

Hans inntrykk er likevel at mediene behandler koronaviruset på en mer nøktern måte enn det de gjorde med svineinfluensa i 2009. Da var både myndighetene og mediene mer alarmistiske, ifølge Hornmoen.

– Mediedekningen gjenspeiler myndighetenes strategi. Hvis myndighetene har en tendens til å alarmere, vises det i medienes dekning, sier han.

Christina Rolfheim-Bye, kommunikasjonsdirektør i Folkehelseinstituttet (FHI), sier de har et godt forhold til mediene.

– Sakene som publiseres er ryddige og preget av det vi mener er korrekt informasjon, sier hun.

Gått i bølger

Rolfheim-Bye forteller at mengden mediehenvendelser har gått i bølger. Det var mange i slutten av januar og nå de siste dagene etter viruset ble påvist i Europa og Norge.

– Det er stor pågang fra medier som ønsker informasjon og intervjuer. Vi opplever at de er veldig ryddige og oppriktige i sitt ønske om å få god informasjon ut til folk. Vi setter pris på hjelpen vi får med folkeopplysningen, sier hun

Det er ikke kommunikasjonsavdelinga som svarer på spørsmål fra pressen, men som setter dem i kontakt med fagpersoner ved FHI.

– Dette betyr at talspersonene våre i media er de samme som har ansvar for beredskap, råd og veiledning til helsetjenesten og befolkningen – og vi ber om medias forståelse for at de er svært travle om dagen, sier hun.

LES OGSÅ:

Nettavisen har slettet mystisk virusvideo