Et forsvar for Skup

• Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentenes regning.

Kirsti Husby, sjefredaktør i Adresseavisen
Astrid Dalehaug Norheim, nyhetsredaktør i Dagen
Frøy Gudbrandsen, sjefredaktør i Bergens Tidende
Eivind Ljøstad, sjefredaktør i Fædrelandsvennen
Lars Helle, sjefredaktør i Stavanger Aftenblad
Gard Steiro, ansvarlig redaktør i VG
Stian Eisenträger, ansvarlig redaktør i Forsvarets forum
Alexandra Beverfjord, sjefredaktør i Dagbladet
Trine Eilertsen, sjefredaktør i Aftenposten

Debatten etter årets Skup-konferanse har havnet i et forutsigbart spor. Bernt Olufsens relevante etterlysning av flere metoderapporter ble av enkelte tolket som en generell diskreditering av journalistikken i lokalaviser. Så kom motangrepet. Skup har utviklet seg til å bli en arena for pengesterke medier i Oslo. Konferansen er ikke relevant for store deler av pressen. Løsningen er at kriteriene for prisen endres.

Det som kunne blitt et konstruktiv og kanskje selvransakende ordskifte om den undersøkende journalistikkens kår, har resultert i en verbal skyttergravskrig som neppe fører til annet enn splittelse i en gren av bransjen som er tjent med å dele mer.

Vårt anliggende er ikke å kritisere noen. Vi anerkjenner den viktige jobben som blir gjort i små og store redaksjoner som ikke prioriterer Skup. Journalistikk er langt mer enn graving. Kvalitet og gjennomslag måles ikke i antall mediepriser. Men vi er uenige med dem som tar til orde for en omlegging av Skup. Vi er også betenkt over at debatten kan føre til at journalister med talent og ambisjoner velger bort den viktigste læringsarenaen for undersøkende journalistikk. Etter vårt syn har medieledere et felles ansvar for å verne om Stiftelsen for en Kritisk og Undersøkende Presse. Den er viktigere enn noensinne.

Vi ønsker å formidle hvorfor vi opplever Skup - både konferansen og prisen - som viktige redskap for utvikle våre redaksjoner.

1. Skup handler primært om læring. Vi bor i et lite land med små redaksjoner sammenlignet med institusjonene vi skal overvåke. De færreste har ressurser til å utvikle ny og avansert metode på egenhånd. Våre ansatte trenger kontinuerlig påfyll av kompetanse for å kunne avsløre kritikkverdige forhold. Norske medier skaper i fellesskap en kurspakke ingen utdanningsinstitusjon kan matche. Den heter Skup. Alt er ikke relevant for alle, men alle finner noe som gjør dem til bedre journalister.
2. Kolleger fra andre land beskriver delingskulturen i Norge som unik. De beste redaksjonene gir fra seg potensielle konkurransefortrinn vel vitende om at de ved neste korsvei kan trenge inspirasjon fra andre. Ved å dele erfaringer står vi som fellesskap sterkere. Vi lærer å bruke offentlighetsloven mer effektivt. Vi forstår hvordan data og teknologi kan åpne nye rom. Og vi blir bedre rustet til å takle motstand og motgang.
3. Skup er er et dugnadsprosjekt som krever bred oppslutning. Om mange melder seg ut av fellesskapet, forsvinner poenget. Derfor mener vi at alle medieledere bør føle et ansvar for at redaksjonene deres bidrar. Vi setter av ressurser til å utarbeide rapporter vi med sikkerhet vet ikke vinner prisen. Men har vi benyttet journalistisk metode andre kan lære av, er vi forpliktet til å dele.
4. Enkelte ser det som bortkastet å skrive rapporter når vinnersjansene er små. Deling av metode gir ingen umiddelbar «return of investment». Vi har full forståelse for skvisen mange står i mellom å fylle neste dags avis og skrive en metoderapport. Likevel mener vi alle redaksjoner kan være tjent med å melde seg på konkurransen. Det er lærerikt å skrive rapporter. Prosessen øker bevisstheten om metodebruk, presseetikk og verdien av å dokumentere eget arbeid. Dette reduserer risikoen for feil og overtramp neste gang redaksjonen står overfor en komplisert sak. Deltakelse på Skup setter også et ambisjonsnivå. Vi strekker oss langt for å lage saker som fortjener å havne i en rapport. Dette er journalistikk vi er stolte av uavhengig av juryens dom. Derfor feirer vi også innsendelsene. I år var hele Dagen samlet for å markere at de hadde levert to bidrag. Det var en merkedag med tanke på at redaksjonen så langt i Skup-historien bare hadde levert én rapport.
5. Det er mange mediepriser. Bransjens sult på heder kan virke parodisk. Vi synes prisene har en funksjon. Det er viktig å anerkjenne godt arbeid innenfor ulike sjangere og geografier. Men ikke alle vinner Skup. Ikke alle skal vinne Skup. Det vil være uheldig om kriteriene endres for å favne bredere. Skup skal ifølge vedtektene premiere det beste undersøkende journalist-prosjektet. Det er naturlig at de største redaksjonene dominerer. De har flest reportere og mest penger, de har nasjonale nedslagsfelt og flere saker å grave i. Prisen bidrar til at alle har noe å strekke seg etter. Når en redaksjon ikke når opp, fører det til selvransakelse og omprioriteringer. Kampen om den gjeve prisen bidrar til innovasjon og økt satsing på graving. Om det innføres flere underkategorier, eller man går bort fra å hedre den beste metoden, vil Skup-prisens status falle. Det kan føre til at den undersøkende journalistikken stagnerer.
6. Størrelse påvirker muligheten til å vinne nasjonale priser. Det kan være frustrerende å reise til Tønsberg bare for å bevitne at store redaksjoner feirer seg selv. Vi har selv opplevd dette. Mange ganger. Men det er ikke riktig at mindre redaksjoner er sjanseløse. Noen av de vakreste øyeblikkene i Skups historie handler om lokalaviser som bryter barrierer og tar i bruk kreative metoder. Vi har erfart betydningen et diplom kan ha for redaksjoner som når opp tross knappe ressurser. Vi har også oppdaget noen av bransjens største talenter da de holdt foredrag om imponerende avsløringer som hadde gått hovedstadspressen hus forbi.
7. Moderne gravejournalistikk handler om samarbeid. Vi sender våre ansatte til Tønsberg for å bli inspirert, men også for å bygge nettverk. Vårt håp er at deltakelse på konferansen blir kimen til neste store sak. Om man ikke selv har kapasitet til å drive frem et undersøkende prosjekt, kan løsningen være å forene krefter. Sannsynligheten for at det skjer er større i Tønsberg enn i styrerom.

Vårt ønske er at medieledere slutter opp om Skups formål. Styret bør lytte til innspill og jobbe for at konferansen er relevant for så mange som mulig. Det har kommet flere konstruktive forslag til forbedringer, og kritikerne har poenger det er verdt å lytte til. Men resultatet av debatten bør ikke blir at styret senker ambisjonene. Deres oppgave er å drive oss fremover ved å fremheve det aller beste.

Så bør vi alle løfte blikket. Skup er kun et virkemiddel. Det er ikke prisene som er målet. Det er journalistikken.

LES OGSÅ:

Kritikken haglet mot Estonia-dokumentar under Skup: – Stabler konspirasjonsteorier på hverandre