Denne artikkelen er over tre år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.
Annonse
Da Discovery-dokumentaren «Estonia - funnet som forandrer alt» ble tema under Skup på torsdag, ble det tilløp til temperatur i debatten.
Så høy temperatur som det kan bli når debattantene deltar digitalt, og sitter i ulike land.
Regissør Henrik Evertsson og produsent Frithjof Jacobsen måtte svare på krass kritikk fra to svenske pressefolk som også har kritisert dokumentaren offentlig tidligere.
Fant ukjent skade
I dokumentaren stilles det en mengde spørsmål til omstendighetene rundt skipskatastrofen som krevde 852 menneskeliv, samt myndighetenes håndtering i tiden etterpå.
En sekvens som har fått mye oppmerksomhet, skildrer funnet av en hittil ukjent flenge på siden av skipets skrog, oppdaget med fjernstyrt miniubåt.
– Underveis skjønte vi at vraket av Estonia aldri hadde blitt undersøkt i sin helhet. Det syntes vi var veldig rart, når det finnes en havarikommisjonsrapport, sa Jacobsen på Skup-scenen, og fortalte at tanken i utgangspunktet var å endelig avkrefte teorier om at det skulle finnes en ukjent skade i skroget.
Da gikk jobben over til å handle om å dokumentere skaden best mulig, samt få den analysert av tekniske eksperter, fortalte Jacobsen, som understreket at det er et åpent spørsmål hvordan, og nøyaktig når, skaden oppsto.
– Vi er ganske sikre på at skaden skyldes at noe traff skutesiden. Men om den har hatt innvirkning på selve forliset, det er umulig å si. Det får eventuelt en ny havarikommisjon vise, sa Jacobsen.
Både svenske og estiske myndigheter planlegger nye undersøkelser av vraket, som en følge av dokumentaren.
Annonse
– Holder fakta unna
Men prosjektet måtte tåle en bredside fra Mattias Göransson, sjefredaktør i det svenske magasinet Filter, og journalist Fredrik Laurin, under Skup-seansen.
– Først og fremst kritiserer vi selve metoden. I stedet for å fokusere på hovedsaken, som er «hvorfor sank båten og hvordan vet vi det?», så fokuserer man på irrelevante sidespor. I stedet for å fokusere på faststlåtte fakta, så holder man fakta unna og fokuserer på spørsmålstegn, oppsummerte Göransson om kritikken.
Han kalte metoden for «cherrypicking».
– Man har en uendelig mengde datapunkter, men plukker ut de små spørsmålstegnene som passer med hypotesen, og holder alt annet utenfor. Det skaper et selvbekreftende mønster, og da får man dette nye bildet.
En uvitenskapelig, irrasjonell metode som ofte fører til feil, vrangforestillinger og konspirasjonsteorier, sa Göransson.
– Drøy påstand
– At vi har gått inn i prosjektet med en låst hypotese, det vil jeg tilbakevise, og jeg skjønner ikke helt hva Göransson sikter til der. Det er en drøy påstand, sa Jacobsen.
– Vi gikk ikke inn i dette prosjektet med noen bestemt hypotese om at vi skulle bevise noe. Vi merket oss at hos mange som er knyttet til saken, og også i faglige miljøer, så var det stor strid om den internasjonale havarikommisjonens konklusjoner.
Han mente at dokumentaren viste fram svakheter ved havarikommisjonens arbeid, men også redegjorde for den offisielle forklaringen på hvorfor båten sank.
– Jeg vil si at å dokumentere en ukjent skade, det er ikke cherrypicking. Det var en helt åpen prosess. Det kunne godt hende at vi ikke fant noe, da hadde vi redegjort for at vi ikke fant noe. Men den var nå der, den ukjente skaden, og da måtte vi prøve å gi informasjon om den.
Annonse
– Gitt blaffen i viktige kilder
Göransson utdypet at han mente dokumentaren støttet seg på syv førstepersonsbeskrivelser av forliset.
– Det er 7 av 137 mulige. Blant disse er det vitnemål som det lenge har vært kjent at avviker fra andre. Evertsson støtter seg på kilder som er engasjert i en av foreningene for overlevende, en forening som i nesten 25 år har drevet ulike konspirasjonsteorier. Det er cherrypicking, uansett hva man kaller det, sa redaktøren.
– Det aller merkeligste er når det vises til vitnemål fra nærheten av Estonias maskinrom. Virkelig sentrale, primære kilder som forteller om at rampen var åpen. De er kjempeviktige, men de snakker ikke dokumentaren med i det hele tatt. De snakker om dem, gjennom en tysk journalist som snakker om sin tolkning om hva de har sagt, og kommer med feil på feil.
– Dokumentaren har til og med en grafikk der rampen er lukket. Det er feilaktig, vi vet at rampen var åpen. Båten synker fordi rampen er åpen og slipper inn vann. Hører man vitnemålene som dokumentaren har sortert bort, hersker det ingen tvil om at rampen var åpen. Disse kildene har dokumentaren gitt blaffen i, sa Göransson.
– Helt naturlig
Jacobsen svarte:
– Det vises mye offisiell grafikk i serien, der baugvisiret har falt av og porten er åpen. Når det gjelder de to vitnemålene Göransson snakker om, er det to maskinister som sier de har sett rampen «delvis åpen».
Estonia-produsent Frithjof Jacobsen.Skjermdump
– Det er en del av historien, og brukes for å vise prosessen med at kommisjonens rapport ble kritisert og underminert.
Jacobsen sa at den kritiserte tyske journalisten Jutta Rabe ikke blir brukt som noen autorativ kilde i dokumentaren.
– Vi viser fram at hun var engasjert. Hun var også veldig kjent i Sverige, fordi hun var med på et dykk som hevdet å finne hull i skroget. Det ble tilbakevist, noe vi også redegjør for. Men at vi intervjuer ulike mennesker som har vært involvert, i en historisk dokumentar, er helt naturlig. Det betyr ikke at man går god for alt folk sier i serien, men det hører jo med.
– Gikk bredt til verks
Evertsson understreket at de gikk bredt til verks og uten forutsetninger da de nærmet seg kilder til serien.
– Vi har snakket med mange flere enn de som er med i selve serien, sikkert et tredvetalls overlevende. At de befant seg på ulike deler av skipet, er det viktigste utvalget vi gjør i serien.
Det ble også gjort en kjønnsbalansering, siden kvinner og menn fortalte sine historier på litt ulike måter, sa regissøren.
– Det er den eneste utvalgsprosessen vi har gjort blant de overlevende.
Grobunn for konspirasjoner
Jacobsen sa at myndighetenes formidling om forliset har blitt oppfattet som mangelfull i befolkningen.
– Det mangler fakta, og man har nektet å undersøke vraket i ettertid. Det har gitt grobunnn for at det vokser fram konspirasjonsteorier, som det ofte gjør om ulykker. De har nok fått ekstra næring ved at det finnes kunnskapshull som man har nektet å gjøre noe med. Lager man en historisk dokumentar om Estonia, må man også vise at det har dukket opp konspirasjonsteorier, men det betyr ikke at man går god for dem, sa Jacobsen.
Han avviste at Estonia-serien i seg selv er konspirativ.
– Det er ingen antydning i serien til at det er noen konspirativ sammenheng, men vi har avdekket kunnskapshull om forliset.
– Flink, men ikke i journalistikk
Journalist Fredrik Laurin mente Jacobsen og Evertsson «blander epler og pærer»:
– Å lage historiske dokumentarer og journalistisk granske Estonia-katastrofen, er helt rimelig. Men for meg er definisjonen på journalistikk at det er sant, og relevant. Å bare stille spørsmål eller komme med påstander, det er reklame eller PR.
– Evertsson er flink, men ikke i journalistikk. Han er flink til å vekke oppmerksomhet, men det er noe annet. Jeg vil verne om journalistikkens verdi, som er å holde fokus på det som er sant og relevant, sa Laurin.
– I Estonia-dokumentaren stabler man en rekke avkreftede konspirasjonsteorier på hverandre, og viser som eneste nyhet et hull som ingen påstår har sunket skipet. Det skaper uro, det skaper smerte, og det skyter journalistikken i senk når man sier at det er en avsløring.
Evertsson svarte:
– Vi er ingen havarikommisjon. Vi har ikke de ressursene, og derfor har vi kommet med ny kunnskap som staten synes er så interessant at de vil granske på nytt.
– Ikke årsaken til forliset
– Å karakterisere serien som en stabel konspirasjonsteorier, det faller på sin egen urimelighet, sa Jacobsen, og viste igjen til funnet som faktisk ble gjort på skroget og konsekvensene det har fått.
Laurin svarte:
– Det eneste som er nytt, er at det finnes et hull. Et hull alle eksperter er enige om ikke har senket skipet. At man setter en havarikommisjon, gjøres av politiske og alle mulige grunner.
– Vet alle eksperter at hullet ikke har noe med forliset å gjøre? spurte Jacobsen tilbake.
– Så vidt jeg vet, er hullet ikke årsaken til forliset. Men det er du som påstår dette, sa Laurin.
– Jeg har aldri påstått at dette er årsaken. Men du sier at du er sikker på at hullet ikke er årsaken, Laurin. Du er sikker på det, du, sa Jacobsen.
– En ubåt som hoppet?
Göransson ville understreke at skaden som dokumentaren omtaler, er påført halvannen meter over vannlinjen til skipsskroget.
– Hvordan et hull over vannlinjen kan ha senket et skip, eller hvordan det skulle kunne lages av en ubåt, noe som legges fram som en hypotese i dokumentaren... Er det en ubåt som hoppet i luften?
– Dette er begredelig redegjort for. Dere forteller ikke seerne at hullet er over vannlinjen, sa Göransson, og mente forskjellen på fenderlist og vannlinje er misvisende framstilt.
– Vi redegjør tydelig for hvor hullet befinner seg. Det befinner seg på fenderlisten, som naturligvis er overfor vannlinjen. Men hullet går ned under vannlinjen. Vi må huske at Estonia får en slagside. Har hullet oppstått før forliset, så kommer det ganske fort under vann, sa Evertsson.
– Det er feil som Göransson sier. Det er veldig tydelig hvor på båten dette hullet sitter, sa Jacobsen.
Han reagerte avslutningsvis på det mente var slumsete omgang med det faktiske innholdet i serien.
– Det er mange påstander om en stabel med konspirasjonsteorier, og at intervjuene er uten verdi fordi de skiller seg fra andre overlevende. Det er ikke riktig, sa Jacobsen.
Prisbelønnet og tiltalt
Estonia-prosjektet har blitt svært omdiskutert siden publiseringen for rundt et halvt år siden.
Oslo-baserte Henrik Evertsson har opplevd å bli både prisbelønnet med svenske Stora journalistpriset, og strafferettslig tiltalt for brudd på gravfreden ved Estonia-vraket.
