Svenske myndigheter ville beslaglegge Estonia-opptak

Det var under arbeidet med dokumentarserien «Estonia – funnet som endrer alt» at anmodningen fra den svenske påklagemyndigheten kom. Det kommer frem i metoderapporten til prosjektet, som ble gjort tilgjengelig av Skup tirsdag.

Serien er tidligere blitt hedret med Stora Journalistpriset og er med i konkurransen om å vinne Skup-prisen. Den har skapt sterke reaksjoner med filmopptak av en hittil ukjent skade på skroget på skipet Estonia, som forliste i Østersjøen i 1994.

Både journalist Henrik Evertsson og vrakeksperten Linus Andersson ble tiltalt, og senere frikjent i Göteborgs tingrett, for å ha brutt gravfreden ved vraket. Frikjennelsen er senere anket.

Ville beslaglegge opptak

Det var i et møte med politiet på kaia i Rostock at ekspedisjonen fikk beskjed om den svenske anmodningen.

Ifølge metoderapporten ble dokumentaristene fortalt av tysk politi at de hadde fått en anmodning fra svenske myndigheter om å beslaglegge opptakene som hadde blitt filmet.

Saken er tidligere omtalt i svenske medier.

Journalist Henrik Evertsson sier til Journalisten at han stiller seg helt uforstående til svenske påklagemyndighets ønske å beslaglegge upublisert, journalistisk materiale via de tyske politiet.

– Da vi la til kai i Rostock ble vi møtt av to tyske politifolk som handlet på svenske myndigheters direktiv. De ville komme om bord, noe de var velkomne til å gjøre. De fotograferte passene våra og fartøyet Fritz Reuters loggbok. Da det ble snakk om å beslaglegge ROV og eventuelt materiale sa jeg nei ,og politiet lot det være med det, sier Evertsson.

Sveriges Radio har også omtalt saken og statsadvokat, Helene Gestrin, fortalte dem at hennes beslutning om å be om beslaget var korrekt fordi det på dette tidspunktet ikke fantes publisert materiale å se på.

– Slik det ser ut nå hadde jeg ikke behøvd å se på dette materialet. Det er en beslutning som jeg fortsatt synes var nødvendig å fatte akkurat da, sa hun til Sveriges Radio.

Definert som grav

Vraket av Estonia er i flere land, blant annet i Sverige, definert som en grav. Dermed skal ferdsel og aktivitet i området begrenses. Reisefølget som jobbet med serien endte med å bli rammet av svensk strafferett fordi det var svenske statsborgere involvert. Tyskland har imidlertid ikke signert traktaten som definerer Estonia-vraket som en grav.

Det var derfor, etter samtaler med advokatfirmaet Wiersholm, dokumentaristene besluttet å legge ut på Østersjøen fra Tyskland, med en båt fra et tysk rederi.

Etter avreise ble rederiet, ifølge metoderapporten, kontaktet av det tyske politiet. Og da dokumentaristene omsider var på vei tilbake var politiet på plass på havnen i Rostock.

Debatt:

Journalistikk er ikke en forbrytelse – heller ikke i Estonia-saken