Debatt:

Regissør Henrik Evertsson (t.h) har blitt tiltalt av svenske myndigheter etter å ha laga dokumentar om Estonia-skipet. Journalistorganisasjoner i flere land reagerer.
Regissør Henrik Evertsson (t.h) har blitt tiltalt av svenske myndigheter etter å ha laga dokumentar om Estonia-skipet. Journalistorganisasjoner i flere land reagerer.

Journalistikk er ikke en forbrytelse – heller ikke i Estonia-saken

Reagerer på tiltale av journalister.

Publisert Sist oppdatert

Den nye dokumentaren om fergen «Estonia» har fått mye oppmerksomhet. Allerede før serien hadde premiere i Estland, gikk landets statsminister Jüri Ratas ut og krevde en ny teknisk undersøkelse av vraket.

Det er naturlig at informasjonen som kommer fram i dokumentaren vekker stor og bred interesse. Ikke minst det faktum at filmteamet klarte å dokumentere et hull på minst fire meter i skipsskroget, gjør det enkelt å begrunne publiseringen journalistisk.

Samtidig blir to av personene bak dokumentaren, journalisten Henrik Evertsson og FU-operatøren Linus Andersson, tiltalt. Svenske myndigheter prøvde også å ta beslag i filmmateriale. Dette skjedde imidlertid aldri fordi materialet befant seg i Tyskland. Filmteamet motsatte seg beslaget og de tyske myndighetene valgte å ikke imøtekomme de svenske myndighetenes krav.

Ubeskrivelig tragedie

«Estonia»-ulykken er en ubeskrivelig tragedie for ofrene og deres pårørende, og de fortjener vår største respekt. Vraket må beskyttes mot gravplyndring på samme måte som vi beskytter gravene til våre avdøde på land ved å sikre dem gravfred. Det er imidlertid ikke rimelig å totalforby alle forsøk på å nærme seg vraket for å avklare hva som skjedde da «Estonia» sank.

Ytrings- og informasjonsfrihet må settes i forhold til skaden en journalistisk undersøkelse av vraket kan medføre. I dette tilfellet er det av stor offentlig interesse at informasjonen deles. Informasjonen er også av stor betydning for myndighetene, fordi den gir dem ny kunnskap og fakta om katastrofen.

At Sverige tiltaler journalister for å ha samlet inn informasjon som er av stor offentlig interesse, er i strid med både svensk og internasjonal rett. Årsaken til tiltalen og forsøket på å ta beslag i informasjonen er at Sverige har kriminalisert «dykking og annen undervannsaktivitet» i og rundt «Estonia» gjennom den såkalte «Estonia»-loven.

Uklart om internasjonal rett

Vraket ligger i internasjonalt farvann, og det er derfor uklart om den svenske «Estonia»-loven er forenlig med internasjonal rett. Men selv om domstolen skulle konkludere med at svensk lov gjelder, er det mye som taler imot en fellende dom.

Sverige og resten av Norden har en sterk tradisjon for å forsvare pressefriheten. Et viktig prinsipp i den svenske grunnloven, trykkefrihetsforordningen, er anskaffelsesfriheten. Det betyr at myndighetene ikke kan gripe inn mot en person som samler inn informasjon med publisering som formål.

Det er visse begrensninger i anskaffelsesfriheten, men i denne saken mener vi at tidligere rettspraksis fra svensk høyesterett bør tolkes slik at anskaffelsesfriheten har forrang framfor «Estonia»-lovens forbud mot dykking og annen undervannsaktivitet.

Beskytte ytringsfriheten

Selv om domstolen skulle konkludere med at «Estonia»-loven begrenser anskaffelsesfriheten, finnes det en generell beskyttelse for ytringsfrihet i den svenske grunnloven.

Sverige har også, gjennom sine internasjonale forpliktelser, bundet seg til å beskytte ytringsfriheten gjennom blant annet Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK). Både ifølge den svenske grunnloven og EMK må forholdsmessighetsprinsippet respekteres når begrensninger i menneskerettighetene innføres.

Dette innebærer at behovet for å beskytte enkeltpersoner må veies mot interessen til ytrings- og informasjonsfriheten. Det vil følge av EMK at en fellende dom i saken om «Estonia»-dokumentaren må innebære en begrensning av ytrings- og informasjonsfriheten, noe som vil være ødeleggende for den undersøkende journalistikken i de nordiske landene.

I internasjonale sammenhenger må vi ofte kjempe for journalister som blir tiltalt og fengslet bare fordi de har gjort jobben sin. Nå gjør vi det her i Norden, og vi sier som vi alltid sier: «Journalism is not a crime».

Dette debattinnlegget er skrevet av:

Ulrika Hyllert, leder, Svenska Journalistförbundet
Hege Iren Frantzen
, leder, Norsk Journalistlag

Arne Jensen
, generalsekreterær, Norsk Redaktørforening

Petri Savolainen
, direktør, Finlands journalistforbund

Helle Tiikmaa
, leder Estlands journalistforbund

Tine Johansen
, leder, Dansk Journalistforbund

Mogens Blicher Bjerregård
, president, Den europeiske journalistføderasjonen

Powered by Labrador CMS