– Jeg er en harmløs person, jeg har ingen pistol, tanks eller helikopter. Jeg har bare pennen min, som de er redde for, sier Kiyya Baloch til Journalisten.
– Jeg er en harmløs person, jeg har ingen pistol, tanks eller helikopter. Jeg har bare pennen min, som de er redde for, sier Kiyya Baloch til Journalisten.

Pakistansk journalist i Norge trolig satt på «svarteliste»: – Jeg ble sjokkert

Meget alvorlig og bekymringsfullt, ifølge redaktørforeningen.

Publisert Sist oppdatert

I juli tok Reportere uten grenser kontakt med Kiyya Baloch. De hadde fanget opp en liste over pakistanske journalister som jobber i land i Europa og i USA.

– De sendte en kopi av dokumentet til meg. Jeg ble sjokkert. Jeg og fem andre var anklaget for å drive med anti-pakistanske aktiviteter i Vesten, sier Baloch til Journalisten når vi møter ham.

Han bor i Norge, her han har bodd noen år.

Dokumentet han snakker om ser ut som et internt notat sendt fra det pakistanske innenriksdepartementet til blant annet utenriksdepartementet og den militære etterretningstjenesten i Pakistan.

I notatet blir de bedt om å følge med på journalistenes bevegelser og sosiale medier-kontoer.

Det står at journalistene skader Pakistans utenrikspolitiske interesser, og at de deltar i anti-pakistanske aktiviteter eller produserer «anti-statlig» innhold for utenlandske medier.

Journalisten har sett en kopi av dokumentet, som har blitt spredt på sosiale medier.

Det var avisa Dagen som først omtalte denne saken.

Ikke overraska

– Jeg er en harmløs person, jeg har ingen pistol, tanks eller helikopter. Jeg har bare pennen min, som de er redde for, sier han og sikter til det pakistanske militær-establishementet.

Det kom først som en sjokk, men han var likevel ikke var overraska da han fikk tenkt seg om, forteller journalisten.

– Pakistan hevder at de er en lederskikkelse for muslimer, at de er et av de mest siviliserte landene i Sør-Asia, der alle har rettigheter og friheter, men det er ikke sant, sier han.

Før han flytta til Norge, skreiv han mange kritiske saker om den pakistanske blasfemiloven, militæret og menneskerettighetsbrudd.

Mens han studerte kommunikasjon, jobba han for den liberale engelskspråklige avisa Daily Times i Pakistan. Det var først da han skjønte at journalistyrket ikke var en vanlig jobb, fordi det ofte var protester utenfor kontorlokalene.

Eieren av avisa ble drept av sin egen livvakt i 2011 fordi han var imot Pakistans blasfemilov.

Selv om han ikke har en frilanssak å levere, bruker Baloch mye tid på å skrive, selv om han ofte sletter det han skriver, forteller han.
Selv om han ikke har en frilanssak å levere, bruker Baloch mye tid på å skrive, selv om han ofte sletter det han skriver, forteller han.

Til Norge i eksil

Baloch likte spenningen i yrket og å ta sjanser, forteller han, så etter studiene begynte han etter hvert å jobbe sammen med The Guardians Pakistan-korrespondent.

Etter to år dro The Guardians utsendte tilbake til England. Baloch ble fortsatt brukt som frilanser for avisa, men merket raskt at det var mer utrygt å jobbe som kritisk journalist da han ikke hadde en internasjonal journalist å jobbe med.

Baloch fant ut at det var best å ligge lavt, og flyttet derfor til Norge for å bli student. Han har fra eksil tatt en mastergrad ved en norsk utdanningsinstitusjon, der han også hadde en vitenskapelig stilling en kort periode etter studiene.

I dag bor Baloch i en annen norsk by og har begynt på et nytt studie. Han har for det meste fokusert på studiene, men frilanset noe for både norske og internasjonale medier.

– Da jeg kom til Norge, sluttet jeg å skrive. Jeg var mest opptatt med studiene, men det var noen saker jeg kunne ha skrevet, som jeg ikke skreiv. Så da dreiv jeg på en måte med selvsensur, sier han og legger til:

– Det var et traume for meg å være stille så lenge. Når jeg er hjemme og ikke skriver for noen medier, skriver jeg på laptopen, sletter og skriver på nytt.

I vår skreiv han likevel flere kritiske saker, som han tror er årsaken til at navnet hans havna på den lekkede lista.

– Kan ikke dekke over

I mars var han for eksempel den første til å melde i internasjonale medier at den pakistansk journalisten Sajid Hussain, som var i eksil i Sverige, hadde forsvunnet.

Baloch kjente denne journalisten godt. Saken ble publisert hos Al-Jazeera.

Etter en måneds tid ble journalisten Hussain funnet død i en elv i Sverige. Politiet mener det ikke har skjedd noe straffbart.

Baloch tror på sin side at dødsfallet på en eller annen måte kan knyttes til Hussains kritiske journalistikk mot pakistanske myndigheter.

I saken intervjuet han Reportere uten grenser, som anklaget pakistansk etterretning for forsvinningen.

Baloch skreiv også om unge, utdannede mennesker i Sørvest-Pakistan, som deltar i militante separatistbevegelser.

– Jeg visste at det pakistanske militær-establishementet ikke ville bli fornøyd med de ulike sakene jeg skreiv, men vi kan ikke kompromisse og dekke over når slike ting skjer. En journalist kan ignorere noen kritikkverdige hendelser, men de kan ikke forvente at en journalist skal ignorere alle slike hendelser hver eneste gang de skjer.

Baloch sier han følte på et journalistisk ansvar for å skrive sakene, selv om han ble advart fra venner om å ikke gjøre det.

– Sverige hevder jo de er mestre i menneskerettigheter, og er på topp med tanke på pressefrihet og ytringsfrihet, likevel så forsvant han der han kom for å være trygg. Det er jo en sak, sier han.

Kiyya Baloch mener pakistanske myndigheter ikke bør bruke skattepenger på å overvåke ham.
Kiyya Baloch mener pakistanske myndigheter ikke bør bruke skattepenger på å overvåke ham.

Lekket for å skremme

Pakistan er på plass 145 av 180 på Verdens pressefrihetsindeks, som rangeres av Reportere uten grenser. Organisasjonen mener det har blitt verre å jobbe som journalist i Pakistan de siste par årene.

FNs høykommisær for menneskerettigheter er også bekymret for utviklinga i landet.

Baloch er ikke sikker på hva motivet har vært for den eller dem som har lekket lista med navnet hans.

– Den som har gjort det, har i alle fall gjort det med en intensjon, kanskje for å skremme oss ved å gjøre oss oppmerksomme på at de følger med.

Det kan kan også være en del av en strategi om å lage et narrativ der disse journalistene blir stemplet som fiender, tror han.

– Det er mye enklere å fengsle oss hvis folket allerede tror vi er dårlige personer. Da vil de ikke protestere, sier han.

– Meget alvorlig

I Norge har flere organisasjoner engasjert seg for å verne om Baloch etter at lista ble lekket.

Reidun Kjelling Nybø i Norsk Redaktørforening.
Reidun Kjelling Nybø i Norsk Redaktørforening.

– Det er meget alvorlig og bekymringsfullt at det ser ut til at denne trusselen kommer fra pakistanske myndigheter. Vi må slå ned på alle forsøk på å true journalister til taushet, skriver Reidun Kjelling Nybø, assisterende generalsekretær i Norsk Redaktørforening (NR), til Journalisten.

Trusler mot journalister og redaktører er ikke bare trusler mot enkeltpersoner, men mot medienes viktige rolle som samfunnets vaktbikkjer, skriver hun videre.

– I dette tilfellet er det åpenbart at truslene allerede har hatt en negativ effekt og har skremt journalisten, fortsetter Nybø.

Engasjert utenriksministeren

Reportere uten grenser og International Press Institute (IPI) har skrevet kritiske uttalelser om den lekkede lista. NR og den norske delen av IPI har sendt brev til den pakistanske ambassaden og til Norges utenriksminister Ine Eriksen Søreide.

Utenriksministeren skriver i et svar til dem at «Norge fordømmer trusler og voldshandlinger rettet mot journalister med den hensikt å begrense fri meningsytring og fri tilgang på informasjon. Jeg deler derfor deres bekymringer i saker der journalister forsøkes truet til taushet».

Statsråden skriver videre at det ofte ikke er mulig å kommentere enkeltsaker, men at hun har videresendt brevet fra NR og IPI til Justis- og beredskapsdepartementet. Hun avslutter med at utenriksdepartementet og ambassaden i Islamabad samtidig vil følge spørsmålene som tas opp i brevet tett.

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide.
Utenriksminister Ine Eriksen Søreide.

Nybø i redaktørforeninga skriver til Journalisten at de er glade for at Søreide tar henvendelsen på alvor.

– I Norge, som er ledende på pressefrihet i verden, har vi et særlig ansvar for å engasjere oss når rettighetene til våre utenlandske kolleger er under press. Her handler det dessuten om en journalist som oppholder seg i Norge, og norske myndigheter har et ansvar for sikkerheten hans, fortsetter hun.

Redd for familien sin

Baloch sier at han ikke er redd for sin egen sikkerhet i Norge, men at han for tida er litt ekstra forsiktig.

Han erkjenner at denne lista nå vil påvirke hans arbeid som journalist, ved at det for eksempel kan bli vanskeligere å få kilder til å prate med ham.

Det han frykter mest, er at hans journalistikk fører til at hans familie, som bor i en urolig del av Pakistan, skal bli trakassert.

Journalisten er heller ikke spesielt redd for å bli overvåka. I det lekkede dokumentet ble det spesifikt nevnt at sosiale medier-kontoene til de navngitte journalistene skulle følges med på.

Baloch er en aktiv Twitter-bruker, og sier han ikke er redd for en slik overvåkning.

– Jeg er en åpen person. Hva jeg føler og gjør på rommet mitt deler jeg allerede på Twitter. Pakistanske myndigheter burde ikke bruke penger på å overvåke meg, sier han.

Han oppfordrer spioner, diplomater og «medie-tzarer» i Islamabad til å lese det han har skrevet ved å google navne hans.

– Psykologisk krigføring

Den pakistanske journalisten sier at han gjerne vil snakke med myndighetene om sitt journalistiske arbeid, som det virker de er bekymret for.

– Hvis de har noen redaksjonelle problemer, kan de i offentligheten peke på dem eller saksøke meg i retten. Men denne psykologiske krigføringen må stoppe.

– Jeg har gjort mitt beste for å drive med rettferdig, balansert og verifiserbar journalistikk. Hvis de med makt i Pakistan virkelig er bekymret for vårt lands omdømme, bør de heller forbedre sikkerheten, økonomien, helsetilbudet og utdanninga til 220 millioner pakistanere, sier han videre.

Han mener landets omdømme heller ikke har blitt bedre av det han mener er en generell sensur og at de som har drept og truet journalister ikke blir straffeforfulgt.

– Det er kanskje på tide å ansvarliggjøre Pakistans mektige ved å innføre rettssikkerhet og la den frie pressen vokte folkets interesser gjennom fryktløs, nøyaktig og balansert journalistikk.

Baloch sier at hvis dette skal skje, må Islamabad og Rawalpindi legge bånd på byråkratiet, som han mener har som sitt eneste mål og gjøre pakistanere til zombier, ved at de kontrollerer hva pakistanere kan se på tv, høre på radio og lese i aviser eller bøker.

Powered by Labrador CMS