Leder Alf Bjarne Johnsen i Pressens faglige utvalg sier «fy, fy» til redaksjonelle haler. Arkivfoto: Kristine Lindebø
Kristine Lindebo
Fædrelandsvennen felt i PFU for «redaksjonell hale» på leserinnlegg
– Fy, fy, sier PFU-lederen.
Tidligere i år fikk Fædrelandsvennen et kritisk leserinnlegg mot seg med tittelen «Fædrelandsvennens slagside» hvor avisen ble kritisert.
Men siden avisen mente det var en faktafeil i innlegget, la på en «redaksjonell hale» hvor de valgte å imøtegå deler av innlegget.
Saken ble klaget inn til Pressens faglige utvalg (PFU) for brudd på 4.15 i Vær Varsom-plakaten som sier at «tilsvar og debattinnlegg skal ikke utstyres med redaksjonell, polemisk replikk».
«Dette dreier seg ikke om en polemisk replikk, men påpekning av fakta,» skrev avisen i sitt tilsvar til utvalget, men ble ikke hørt.
I PFU-møtet onsdag ble Fædrelandsvennen felt for brudd på god presseetikk.
– Jeg mener dette er strengt, men antageligvis riktig, sier Stein Bjøntegård fra NRK under behandlingen.
«Utnytter sin maktposisjon»
Flere i PFU var enige med Bjøntegård.
– Jeg skjønner dilemmaet til redaktøren. Det er vanskelig å sette noe på trykk som de vet er galt. Om det er et så soleklart brudd, det er jeg usikker på, sier Anne Weider Aasen fra TV 2.
Både Alf Bjarne Johnsen og Nina Fjeldheim mener det er styrkeforholdet mellom redaksjon og ekstern skribent som er mest problematisk.
– Fy, fy til redaksjonelle haler, sier Johnsen.
– Dette er et opplagt brudd, fordi redaksjonen er så mye sterkere enn leserbrevskribenten, mener Fjeldheim.
Flere i utvalget konkluderer – slik sekretariatet foreslår som uttalelse – at det kan fremstå som om avisen utnytter sin maktposisjon til å komme med et redaksjonelt tilsvar samtidig som innlegget ble publisert.
– Hvis jeg hadde fått en sånn hale, så hadde jeg blitt sur og irritert. Det er en måte å sabotere en enkeltperson på som er helt unødvendig. Det der gjør du bare ikke. Hvis det er faktaopplysninger som må rettes, så kan det løses på mange andre måter, mener Kristin Taraldsrud Hoff, som representerer allmenheten.
«Utvalget forstår at Fædrelandsvennen hadde et ønske om å oppklare det avisen anså som en feilaktig fremstilling, men mener at den påståtte feilen ikke er av en slik karakter at den burde rettes i en replikk til innlegget», skriver utvalget i sin uttalelse.
Klager mener det kunne blitt påpekt i egen sak eller leder
Det var i mars at Fædrelandsvennen publiserte leserbrevet som ble skrevet av Vidar Ertzeid, som også klaget saken inn for PFU.
Han reagerte kraftige på den korte teksten som ble lagt til etter innlegget i kursiv, hvor avisen påpekte det de mente var en faktafeil i innlegget.
Teksten ble kun signert «RED».
«Fædrelandsvennen valgte å tilføye en redaksjonell hale til mitt innlegg, der man gikk i rette med min oppfatning av hva som faktisk hadde skjedd på møtet,» skrev klageren.
Ertzeid mente avisen kunne imøtegått påstanden andre steder i avisen.
«Man kunne valgt å gjøre det på lederplass, på kommentarplass fra avisens politiske redaktør som tidligere har kommentert saken, ved at journalisten skriver et leserinnlegg og svarer, eller ved at redaksjonen laget en sak der uenigheten ble omtalt. Den eneste presseetisk uakseptable måten er å føye en hale til mitt innlegg hvor man argumenterer for at elementer i mitt innlegg ikke er korrekt.»
Uenige om fakta
Klager mente også at det han skrev er korrekt, men om det det ikke skulle være korrekt, så var «det uansett både unødvendig og etisk problematisk at Fædrelandsvennen velger å "devaluere" mitt innlegg i lesernes øyne på denne måten.»
Les PFU-sekretariatets oppsummering av saken.
Avisen skrev blant annet følgende i sitt tilsvar:
«I dette tilfellet gikk den konkrete faktaopplysningen på noe Fædrelandsvennen hadde referert fra et kommunestyremøte. Vi vet at påstanden er gal. Vi kunne bedt innsender ta det ut, men fordi vi er spesielt varsomme med å redigere kritikk som rettes mot avisen, valgte vi å la det stå. Samtidig som vi presiserte fakta i "halen".»
Fædrelandsvennen trakk også i sitt tilsvar fram VVP 4.14, om samtidig imøtegåelse, og argumenterer for at dette punktet også må gjelde for dem.
Klagen ble behandlet av følgende personer i Pressens faglige utvalg: Alf Bjarne Johnsen, leder og journalist i VG; Elin Floberghagen, generalsekretær i Norsk Presseforbund; Nina Fjeldheim, Humanistskolen; Erik Schjenken, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon; Kristin Taraldsrud Hoff, Norsk Landbrukssamvirke; Gunnar Kagge, Aftenposten; Stein Bjøntegård, NRK; Anne Weider Aasen, TV 2.
