Sjefredaktør Eivind Ljøstad i Fædrelandsvennen på Nordiske Mediedager ved en annen anledning. Arkivfoto: Birgit Dannenberg
Birgit Dannenberg
Mener PFU-fellelse var streng: – Overraskende lite diskusjon om det prinsipielle dilemmaet
Håper diskusjonen fortsetter.
– Vi liker ikke å bli felt i PFU, så vi må ta en runde på dette og se hva vi kan gjøre annerledes, sier sjefredaktør Eivind Ljøstad i Fædrelandsvennen.
Onsdag ble avisen felt i Pressens Faglige Utvalg for brudd på Vær varsom-plakatens punkt 4.15, kravet om at tilsvar og debattinnlegg ikke skal utstyres med redaksjonell, polemisk replikk.
Les hele saken: Fædrelandsvennen felt i PFU for «redaksjonell hale» på leserinnlegg
Det var i forbindelse med et leserinnlegg tidligere i år, hvor Fædrelandsvennen ville påpeke en faktafeil, at det ble lagt inn en «redaksjonell hale» med beskjed om at det var en faktafeil i innlegget.
– Jeg skjønner dilemmaet til redaktøren. Det er vanskelig å sette noe på trykk som de vet er galt, sa Anne Weider Aasen, reportasjesjef i TV 2.
– Dette er et opplagt brudd, fordi redaksjonen er så mye sterkere enn leserbrevskribenten, mente Nina Fjeldheim, rektor på Humanistskolen.
Mener det er et prinsipielt dilemma
I uttalelsen fra PFU vises det forståelse for at man vil rette en feilaktig fremstilling, men at den «påståtte feilen ikke er av en slik karakter at den burde rettes i en replikk til innlegget.»
Redaktør Ljøstad i Fædrelandsvennen er usikker på hvordan de skal forholde seg til det i fremtiden, hvis det kommer et leserinnlegg med faktafeil eller løgn som kan motbevises.
– Jeg synes det var strengt og at det var overraskende lite diskusjon om det prinsipielle dilemmaet om påstand om juks i journalistikk. Hvordan håndterer vi det? Anne Wider Aasen forsøkt å reise den debatten, men fikk lite eller ingen respons, mener Ljøstad.
PFU viste også i sin uttalelse at en slik redaksjonell hale kan fremstå som om avisen utnytter sin maktposisjon til å komme med et redaksjonelt tilsvar.
Ville unngå å utnytte sin maktposisjon
Vanligvis tar Fædrelandsvennen kontakt med skribenter hvis de oppdager faktafeil og ber dem om å korrigere. Men i dette tilfellet mente de at akkurat den metoden kunne bli oppfattet som misbruk av avisens maktposisjon, siden kritikken var rettet mot dem selv.
– Vi ville ikke bli beskyldt for utidig press. Det er mulig at vi ble for opptatt av at vi ikke skulle be han om å redigere kritikk mot oss. Vi lot det stå og prøvde å påpeke en faktafeil på en nøktern måte, sier Ljøstad.
Men det var ikke godt nok for PFU.
– Jeg mener dette er strengt, men antageligvis riktig, sa blant annet Stein Bjøntegård, nyhetssjef i NRK.
Redaktør Ljøstad i Fædrelandsvennen håper diskusjonen kan fortsette etter PFU-møtet:
– Hva ville vært den beste måten å håndtere slike faktafeil på, samtidig som man vil slippe til kritikk av avisen?
