PFU-lederen Alf Bjarne Johnsen viser til fem ulike alternativer som er bedre enn en «redaksjonell hale»

Onsdag ble hele seks medier felt av Pressens Faglige Utvalg (PFU). Fire for «brudd på god presseskikk» og to for å ha «opptrådt kritikkverdig».

Ett av mediene som ble felt for «brudd på god presseskikk» var Fædrelandsvennen. I et leserinnlegg hvor avisen selv ble angrepet, valgte redaksjonen å påpeke en setning de mente var faktafeil. Dette var ikke greit, mente PFU.

Les hele saken: Fædrelandsvennen felt i PFU for «redaksjonell hale» på leserinnlegg

I går reagerte redaktør Eivind Ljøstad på fellelsen og mente den var for streng.

– Jeg synes det var strengt og at det var overraskende lite diskusjon om det prinsipielle dilemmaet om påstand om juks i journalistikk, sa han i går og spurte:

– Hva ville vært den beste måten å håndtere slike faktafeil på, samtidig som man vil slippe til kritikk av avisen?

– Argumenterte godt prinsipielt, men...

PFU-leder Alf Bjarne Johnsen vil helst ikke gi en personlig anbefaling til hva Fædrelandsvennen burde gjort i akkurat denne saken.

– Det er alltid skuffende å bli felt i PFU, det har jeg stor forståelse for. Og jeg mener Fædrelandsvennen argumenterte godt prinsipielt for hvorfor det de gjorde var innenfor, men utvalget har en annen oppfatning, sier Johnsen.

På generelt grunnlag mener han at det finnes flere metoder som er bedre å bruke enn en «redaksjonell hale», noe han også mener kom frem i PFU-møtet.

Se opptak her: Maimøtet i PFU

– Generelt kan man si at man kan svare på lederplass, svare i en egen kommentar, lage en sak eller henvise til at redaksjonen vil svare dagen etter. Man kan også gå i diskusjon med den som ytrer seg og si:«Hør her, vi mener du tar feil på fakta», og forklare hvorfor man mener det er faktafeil, sier Johnsen.

Sistnevnte løsning var noe som ble vurdert av Fædrelandsvennen, men de fryktet det også ville ha konsekvenser.

– Vi ville ikke bli beskyldt for utidig press. Det er mulig at vi ble for opptatt av at vi ikke skulle be han om å redigere kritikk mot oss. Vi lot det stå og prøvde å påpeke en faktafeil på en nøktern måte, sa Ljøstad i går.

Men PFU mente det ble polemisk. Johnsen peker på at Vær varsom-plakaten er tydelig på dette punktet, når den sier at «tilsvar og debattinnlegg skal ikke utstyres med redaksjonell, polemisk replikk.»

– Man må holde fingrene unna tastaturet og motstå fristelsen med å være polemisk. Eller belærende, som er et ord flere forstår, sier han.

Viktig fellelse, mener klager

Klageren, som skrev leserinnlegget med tittelen «Fædrelandsvennens slagside» til avisen, er fornøyd med konklusjonen fra PFU.

– Dette er prinsipielt en veldig viktig fellelse for en skribent som skriver en kronikk eller et leserinnlegg. Det er viktig å vite at man kan skrive det man mener er riktig, uten å samtidig bli devaluert fra noen med en langt høyere maktposisjon enn man selv har, sier Vidar Ertzeid.

I dag er han pensjonist, men har selv jobbet som journalist tidligere. Han påpekte i klagen flere alternative metoder som han mener ville vært greit, blant annet flere av de PFU-leder Johnsen peker på.

– Og jeg hadde tatt imot en samtale og sett på hva de ville foreslått til forandring på teksten. Det hadde vært greit, mener Ertzeid, som også er uenig med avisen om at han hadde en faktafeil i innlegget.

– Jeg hadde ikke skrevet dette hvis jeg mente det var en faktafeil. Faktagrunnlaget til en avis trenger ikke nødvendigvis å være sannheten, sier han.