Presseforbundet må rydde opp i sitatkrangel mellom redaktørene og PFU

Etter en holmgang mellom pressens tungvektere fredag er det nå enighet om å rydde opp i krangelen om hva som skal komme etter en sitatstrek. Debatten i styret for Norsk Presseforbund (NP) handlet om en faglig tolkningsstrid mellom Pressens Faglige Utvalg (PFU) og Norsk Redaktørforening (NR). Uenigheten gjør at mange redaksjoner nå spør seg hva som er gjeldende praksis for bruk av sitatstrek i titler og artikkeltekst.

Styremøtet besluttet at de ulike tolkningene nå skal utredes og avklares.

Krangelen mellom PFU og NR startet etter at PFU på sitt møte 17. desember i fjor tok opp bruken av sitatstrek, som utvalget mener har glidd ut i norske medier. Redaktørforeningen reagerte på PFU-uttalelsene i to klagesaker fra møtet. PFU valgte å innskjerpe kravene til bruk av sitatstrek, spesielt i overskrifter. I den ene klagesaken, mot NRK, uttalte utvalget:

«PFU vil minne om at teksten etter en sitatstrek skal være et direkte sitat, jfr. VVP 3.7 om at direkte sitater skal gjengis presist. Dette gjelder også når sitatstrek brukes i overskrifter. Utvalget viser til kravet om at overskrifter ikke går lenger enn det er dekning for i stoffet, jfr VVP 4.4. Utvalget vil derfor fraråde bruk av sitatstrek foran en påstand i overskrifter når det ikke er et korrekt gjengitt sitat.»

Delte meninger

I et intervju med Journalisten i etterkant av møtet begrunnet PFU-leder Alf Bjarne Johnsen innskjerpingen. Les intervjuet her:

PFU krever økt respekt for sitatstreken

Dette fikk Nils E. Øy, tidligere generalsekretær i redaktørforeningen og nå spesialrådgiver for NR, til å reagere krasst. I et innlegg på Journalisten.no skrev Øy at PFU hadde kommet med “to forvirrende uttalelser i sitt siste møte før jul”. Øy viste til punkt 3.7 i Vær Varsom-plakaten (VVP), som lyder slik:

«Pressen har plikt til å gjengi meningsinnholdet i det som brukes av intervjuobjektets uttalelser. Direkte sitater skal gjengis presist».

Les innlegget til Nils E. Øy her

Øy mener det er uforståelig hvordan PFU er kommet til at punkt 3.7 krever at «teksten etter sitatstrek skal være direkte sitat».

“Det står IKKE slik i selve plakatteksten, og det var heller ikke det Norsk Presseforbunds styre vedtok 13. desember 1994”, skrev presseveteranen.

Opp på høyeste nivå

I mars ba NR om at saken blir behandlet i NPs styre, i håp om at ledelsen i presseforbundet og PFU kan bidra til en oppklaring på hva som er gjeldende sitatpraksis.

“Uttalelsene har vakt reaksjoner fordi de gir uttrykk for en endret retning når det gjelder tolkning av punkt 3.7 i VVP. Det er selvsagt legitimt å klage på bruk av sitatstrek i en overskrift i saker der klager mener at overskriften ikke har dekning i stoffet. Men problemet er at PFU i uttalelsene hevder at alt som står bak en sitatstrek skal være direkte sitat”, heter det i et brev redaktørforeningens styreleder Harald Stanghelle sendte presseforbundet 15. mars.

I brevet anfører Stanghelle, som også er medlem av NPs styre, at sitatstrek tradisjonelt har vært brukt av norske redaksjoner for å gjengi meningsinholdet i intervjuobjektets uttalelser, mens anførselstegn brukes ved ved ordrett gjengivelse.

“Når PFU gir uttrykk for en strengere tolkning av bruk av sitatstrek enn hva som har vært praksis i norske medier, bidrar det til usikkerhet i redaksjonene,” heter det i NRs brev.

Stanghelle skriver at endringer i de presseetiske reglene må skje som resultat av grundig utredning og tverrfaglig deltakelse. Dette for å hindre at PFUs praksis blir inkonsekvent og “i for stor grad påvirkes av enkeltmedlemmers personlige syn”.

PFU-lederen svarte

PFU-leder Johnsen fulgte opp NRs henvendelse til NP. I en skriftlig redegjørelse til presseforbundet utdyper Johnsen sitt eget og PFUs syn på behovet for en skjerping av sitatpraksisen i norske redaktørstyrte medier.

Johnsen skriver blant annet:

“Jeg er overrasket over at Norsk Redaktørforening, i sitt brev, ikke deler PFUs syn på det presseetiske pålegget om at det skal være dekning i stoffet for overskrifter, også når det gjelder sitater eller tekst bak en sitatstrek i en overskrift.

Johnsen mener at NRs henvendelse til NP kan “leses som et forsvar for omtrentlighet foran presisjon, når NR erklærer seg uenig med PFU i at også en overskrift med sitatstrek må ha konkret forankring i teksten, og skal gjengis presist”.

Johnsen skriver at det er på tide å modernisere norsk presses syn på presisjon i journalistikken.

“Omtrentlighet er ikke noen fremtidsrettet verdi for redaktørstyrte medier”, avslutter PFU-lederen sin skriftlige redegjørelse til NP-styret.

Vil ha avklaring

Stanghelle innledet debatten i NP-styret ved å konstatere at Johnsens svar på NRs brev hadde bidratt til å klargjøre problemstillingene.

– Men jeg hadde håpet at han hadde unngått antydninger om at NR kjemper omtrentlighetenes kamp. Vi pleier å betrakte motivene som hederlige i dette forumet. Men jeg kan jo også like litt polemikk.

Stanghelle var opptatt av hvordan en eventuell endring av PFUs sitatpraksis skal skje, og om det er behov for en egen saksbehandling. Han foreslo at NPs sekretariat meisler ut et syn på saken, noe NP-styret samlet seg om. NPs sekretariat får i oppgave å sette ned en representativ gruppe, utrede tolkningsuenigheten om punkt 3.7 og legge fram en innstilling til neste styremøte 17. juni.

Johnsen sa seg enig i at det var nødvendig å løfte saken opp på et høyere nivå.

– PFU prøver å bringe tittelen i samsvar med sakens innhold. Det har vært et dillemma i noen år at det motsatte har vært tilfelle, at redaksjoner tar et sammentrekk av artikkelen og lar det stå etter en påstandsstrek i tittelen. Man finner ofte ikke dekning i stoffet.

Dette henger sammen med punkt 4.4 i VV-plakaten, der det heter:

“Sørg for at overskrifter, henvisninger, ingresser og inn- og utannonseringer ikke går lenger enn det er dekning for i stoffet. Det er god presseskikk å oppgi kilden når opplysninger er hentet fra andre medier.”

Flere ønsker skjerping

Samtidig understreket Johnsen at han ikke ønsker en omkamp om sitatpraksisen som beskrives i punkt 3.7. Men personlig kunne den tidligere USA-korrespondenten til VG tenke seg en innskjerping i retning den anglo-amerikanske tradisjonen med ordrett og presis gjengivelse av uttalelser. Det samme ga NP-styremedlem Harald Strømme, som er sjef i Discovery Networks Norway og har studert i USA, uttrykk for.

– Jeg slutter meg til et ønske om å utrede dette i  sekretariatet. Det er høyst fortjenstfullt å ta opp en hevdvunnen praksis som er gått ut på dato. En innstramning er på sin plass, slik at det ikke rom for slingringsmonn ved bruk av sitatstrek.

Stanghelle presiserte at han er helt enig i at det skal være samsvar mellom tittel og innhold. Det er et hovedprinsipp i presseetikken, påpekte han. Han sa seg derimot uenig i kravet om presis gjengivelse av sitater når det benyttes sitatstrek. 

– Det er tilstrekkelig at det er dekning i stoffet. Det er dagens praksis. Skal praksisen endres må det kommuniseres tydelig ut.

– Praksis i all tid

– Jeg forventer å finne et sitat i teksten, hvis det er brukt i tittelen med sitatstrek foran. Man kan stryke sitatstrek og oppnå det samme ved hjelp av kildehenvisning med kolon, repliserte Johnsen.

Øy sa at han ikke er uenig i at PFU skal påpeke feilaktig bruk av sitatstrek og manglende dekning i titler. Det han har reagert på er at PFU tolker 3.7 slik at sitater skal gjengis korrekt etter sitatstrek.

– Det har vært praksis i all tid at det er meningsinnholdet som skal følge bak talestreken.

Fortsettelse følger etter neste NP-styremøte, om ikke før…