Rettssaken mellom Johnny Depp og Amber Heard ble mer krevende for norske medier enn først ventet

Den seks uker lange rettssaken mellom Hollywood-stjernene Johnny Depp og Amber Heard har fått bred medieomtale i Norge denne våren. Depp har saksøkt ekskona for ærekrenkelser, etter at hun i 2018 publiserte en kronikk hvor hun tok et oppgjør med partnervold. Heard har gått til motsøksmål.

I 2020 tapte Depp injuriesaken mot den britiske avisen The Sun, som i 2018 omtalte han som «konebanker» på bakgrunn av uttalelser fra Heard. Denne saken gikk for den britiske domstolen, hvor det i motsetning til den amerikanske ikke er tillatt å filme.

Den pågående saken, som hadde siste dag i retten fredag 27. mai, har i sin helhet blitt direktesendt via kringkastingskanalen Court TV. Det har ført til et enormt engasjement i sosiale medier – særlig til fordel for Depp.

Fra vitneboksen under rettssakens nest siste dag uttalte Heard at hun har blitt et mobbeoffer for hele verden.

– Krevende sak å dekke

Norske medier har fulgt rettssaken tett siden første dag, 11. april. Marcus Husby, nyhetssjef i VG Rampelys, forteller at dekningen av rettssaken, og konflikten mellom eks-ekteparet for øvrig, har blitt mer krevende enn først ventet.

– Rampelys' mål har vært å være nyhetsledende på rettssaken – både på tekst og video. Det er en krevende sak å dekke ettersom den er så omfangsrik, langvarig og kompleks, sier Husby til Journalisten.

Han forteller videre at direktesendingen fra rettssaken har vært den fremste kilden i omtalen. I tillegg har det amerikanske kjendisnettstedet TMZ, samt magasinene People og Variety, kommet med oppdateringer som VG-redaksjonen har fulgt jevnlig.

– For Rampelys har det vært viktig å ikke ta parti i saken, men å skildre og vinkle sakene mest mulig nøytralt. Det gjelder både Depp og Heards vitnemål. Men det er så klart krevende da dette er blitt en offentlig skittentøyvask verden sjelden har sett, sier nyhetssjefen.

– Vanvittig svertekampanje

Dagbladet har også fulgt rettssaken denne våren. Redaksjonssjef Hans-Martin Thømt Ruud forteller at han i likhet med VG har blitt overrasket over den enorme oppmerksomheten saken har fått i Norge.

– Dette var noe vi visste at kom, og planla for. Det har vært flere runder før, men ikke i nærheten av samme offentlige skala. Det har nok mye med amerikanske domstolregler om mer offentlighet å gjøre. Selv om vi visste at rettssaken kom, ble vi tatt litt på senga av hvor stor den ble i Norge, sier redaksjonssjefen.

Direktesendingene fra rettssalen har vært den viktigste kilden i Dagbladets dekning, så vel som oppdateringer fra store amerikanske og internasjonale mediehus.

– Det vi fort fant ut av, rent presseetisk og redaksjonelt, er at pressen har fått en viktig rolle i denne saken med tanke på hvordan den blir presentert i sosiale medier. Der kommer det små snutter fra rettssalen tatt ut av sammenheng, og Heard har vært utsatt for en vanvittig svertekampanje, sier Ruud og legger til:

– Derfor er det viktigere enn noen gang at vi etterstreber at begge parter kommer frem. I den globale sammenheng klarer ikke Dagbladet å motvirke milliarder av visninger på Tiktok, men vi presenterer i det minste begge sider av saken for våre lesere.

– Alvorlig signaleffekt

Dagsavisen er blant avisene som ikke har viet store deler av nyhetsbildet til rettssaken denne våren, men debattansvarlig Selma Moren har likevel satt tema på dagsordenen.

Fredag 27. mai publiserte avisen en kommentar hvor hun diskuterer konsekvensene av svertekampanjen Heard utsettes for.

Moren forteller at hun ikke fulgte særlig med på startfasen av rettssaken, men at klipp fra direktesendingene begynte å dukke opp i sosiale medier. Først og fremst hashtags om «rettferdighet for Johnny Depp», men også det hun beskriver som grenseoverskridende hets og mobbing av Amber Heard.

– Det er absurd å se at folk på blant annet Tiktok seksualiserer hennes forklaring av det hun beskriver som voldtekt. Det har vært helt vilt – uansett hva du tenker om hvem som snakker sant. Det var interessant å se at narrativet om sexismen, som jo preger denne saken, ikke ble snakket om. Heller ikke i norsk media, sier Moren.

Videre forteller hun at kommentaren har fått noen sinte tilbakemeldinger.

– Det er viktig å understreke at jeg ikke vet hvem som snakker sant, men uavhengig av det kan man ikke behandle mennesker sånn. Hvorfor snakker så få om muligheten for at volden kan ha gått begge veier? Jeg tror det kan spores tilbake til krav vi stiller til «det perfekte offer».

I likhet med at hun synes det har blitt snakket for lite om sexismen som preger saken, synes hun også det har vært lite snakk om nyanser.

– Dette er jo definitivt en sak hvor jeg tenker at man skal være varsom med vinklinger. Dessverre tenker mange at det er underholdning, fordi det skjer langt borte og føles fjernt. Signaleffekten det har, at man gjør narr av en kvinne som hevder å ha blitt utsatt for disse tingene, er alvorlig, avslutter Moren.

LES OGSÅ:

Derfor har Haaland-overgangen vært vanskelig for norske journalister