Styreleder Amund Djuve ledet fredag morgen generalforsamling for aksjonærene i Morgenbladet.
I 2019 hadde Morgenbladet en omsetning på 75 millioner kroner. Det er en økning på 4,3 prosent fra året før.
I 2018 viste årsregnskapet nemlig en omsetning på 72 millioner, opp fra 67,3 millioner i 2017.
Driftsresultatet i 2019 endte rett under null, -11.938. Årsresultatet etter skatt endte på 570.270 kroner.
Nedbemanning til 6,6 millioner
Offisielt opplag for avisa ble 29.070, regnet ut som snitt for begge halvår. Det utgjør en nedgang på 20 eksempler fra året før, står det i årsberetningen.
Men antallet abonnenter har svingt i løpet av 2019: Samlede opplagsinntekter opplevde et fall på 1,4 millioner, ned til 57,7 millioner.
Samtidig falt annonsesalget 1,2 millioner til 5,9 millioner kroner.
Nedbemanningen og sluttpakkene som ble inngått høsten 2019 kostet totalt 6,6 millioner kroner, fortalte sjefredaktør Sun Heidi Sæbø.
Omtrent samtidig som avisa utformet sluttpakker til en rekke medarbeidere, fikk de tildelt rundt 5 millioner kroner mer i pressestøtte.
– Krisen preget produktet
Sæbø innledet med å orientere om driften, og fikk spørsmål fra Fritt Ord-direktør Knut Olav Åmås om bakgrunnen for fallet i opplags- og annonseinntekter.
– Hvis jeg skal snakke på vegne av redaksjonen, opplever vi det som reaksjoner på at produktet over tid hadde vært dårlig. Organisasjonen hadde stått i en krise en stund, og det preget også produktet vi ga ut, sa Sæbø, og fortsatte:
– På høsten hadde vi en veldig høy økning i frafallet. Det setter vi i sammenheng med uroen rundt Morgenbladet. Det var også tilbakemeldingene vi fikk fra kundesenteret og leserne, at de sa opp abonnementet i protest, sa Sæbø.
Fall i løssalg og annonseinntekter så hun som en del av den generelle trenden for mediene.
Seig opptur
– Leserne er på vei tilbake til Morgenbladet, er det en riktig beskrivelse?
– Veldig riktig. Nå har vi nesten hentet inn fjoråret. Det er en utrolig deilig følelse, fordi vi har jobbet så hardt. Responsen har ikke kommet umiddelbart etter at krisen fikk sin løsning, det har vært seigt å hente inn det tapte, sier Sæbø til Journalisten etter endt generalforsamling.
Så sent som i mars i år var totaltallet abonnenter på sitt laveste på lenge, rett under 23.000. Nå har Morgenbladet mer enn 24.000 abonnenter igjen.
– Vi så 22-tallet. Vi merket at det hadde satt seg en historie om at Morgenbladet skulle bli noe helt annet. Det var ikke leserne interessert i, sier Sæbø, og fortsetter:
– I fjor ble det signalisert et veldig brått skifte til digital dagsavis. Nå har vi egentlig ikke snakket så mye om det digitale, det er en organisk del av hvordan vi jobber. Men likevel ser vi at vi har vokst med 400 digitale abonnenter siden nyttår.
– Har dette også vært en faktor for at samarbeidet i redaksjonen går bedre?
– Den krisen var sammensatt, og begynte egentlig et år før nedbemanningen kom. Organisasjonen var allerede inne i en krise, opplevde jeg. I den grad dette har hatt en innvirkning, har det handlet om å ufarliggjøre og bygge ned tanken om en motsetning mellom nett og papir, sier Sæbø.
Styreleder Djuve mener Morgenbladet har en mye bedre utvikling enn det som kunne vært fryktet.
– Jeg er imponert over hvordan hele organisasjonen har klart å reise seg etter en turbulent tid og lage journalistikk på et veldig høyt nivå, åpenbart journalistikk leserne er veldig fornøyd med, sier Djuve til Journalisten.
Konfliktfylt år
Avisa gjennomgikk et opprivende år i 2019.
Det toppet seg utover høsten, da det ble klart at redaksjonen skulle gjennom nedbemanning.
Kort tid etter erklærte redaksjonsklubben mistillit til daværende sjefredaktør Anna B. Jenssen.
Flere erfarne og profilerte medarbeidere tok sluttpakke fra avisa, og kom overfor Journalisten med flengende kritikk av ledelsen på vei ut.
Jenssen gikk av som redaktør i oktober. I januar ble Sæbø, som hadde vært konstituert siden Jenssens avgang, fast ansatt i stillingen.
