Tidligere journalist reagerte: Flere medier har rettet i saker om Frank Løkes K2-ekspedisjon

Da den norske tidligere håndballspilleren Frank Løke besteg verdens nest høyeste fjell, K2, i slutten av juli i år, bød mange norske medier på store oppslag.

At TV 2 skrev «Frank Løke har nådd toppen av «verdens farligste fjell»», VG «Frank Løke har nådd toppen av K2» og NRK «Frank Løke klarte å nå toppen av K2», er kun noen eksempler.

Men ifølge forfatter, PR-rådgiver og tidligere journalist Amund Hestsveen inneholdt de publiserte artiklene en del faktafeil, noe som fikk ham til å reagere. Han reagerte spesielt på framstilling av at Løke skulle være den første av samtlige klatrere på K2-toppen denne sesongen.

– Det tidvis totale fraværet av kunnskap blant journalister som gir seg i kast med en pressemeldingsstyrt nyhetssak, skaper konsekvenser vi bør debattere, sier han.

Medienes håndtering av dette temaet gjorde Hestsveen så engasjert at han tok opp debatten i et innlegg på LinkedIn.

Nå har flere medier endret og lagt inn presiseringer i sine artikler.

– Bør respekteres

I tillegg til å peke på faktafeil utdyper Hestsveen at de meritterte nepalske klatrerne som guider vestlige klatrere opp til de farligste og høyeste fjellene i verden, ikke får nok kreditering i media og sjelden blir omtalt med navn. Den faglige kompetansen blir de også sjelden kreditert for.

– Det er som å skru klokka tilbake til 1953, sier Hestsveen og refererer til året da fjellklatreren Edmund Hillary og nepalske Sherpa Tenzing Norgay var de første som besteg Mount Everest.

De nådde toppen bare to dager før dronning Elizabeth ble kronet, og bragden ble omtalt i britiske medier som en seier for Det britiske samveldet. Norgay ble blant annet av The Auckland Star omtalt som Hillarys bærer og hjelper. Hestsveen påpeker at sherpaene er langt mer enn som så: De er fjellførere, guider og klatrere med høy kompetanse og ydmykhet for sitt yrke, og bør bli respektert i større grad i vestlig kultur.

– Får lyst til å rive av meg håret

Dagene før Løke nådde toppen av K2, satt Hestsveen forberedt på nettet og fulgte med på saken. Hestsveen er selv en entusiastisk klatrer, og var interessert i å skrive en egen sak om ekspedisjonen på bloggen sin.

Ifølge The Himalayan Times nådde fem profesjonelle sherpaer fra selskapene Himalayan Guides, Seven Summit Treks and 8K Expedition toppen noen timer før Løke.

Derfor reagerte Hestsveen kraftig da flere medier skrev at Løke var den første av samtlige til å ha nådd toppen denne sesongen.

– Han var ikke den første, han var bare den første betalende klatreren som nådde toppen, påpeker Hestsveen og videre:

– Jeg får lyst til å rive av meg håret. Sherpaene gjør jo alt klart. De setter opp teltene, bærer oksygen og forsyninger loddrett opp. De klatrer til topps, brøyter snø, skrur bolter i isen og fester sikkerhetstau. Før de går ned og henter kundene.

Selv om Løke selv var nøye med å kreditere sherpaene for ekspedisjonens suksess, kom ikke dette fram i alle mediesakene, ifølge Hestsveen.

– Norske journalister tenker vel at sherpaene er på toppen av disse fjellene hele tiden, men slik er det ikke. Det internasjonale klatremiljøet hadde allerede hyllet Pasdawa Sherpa, den første på K2 i år, i flere timer da Løke nådde toppen. Da blir det rart å lese noe helt annet i mediene.

– Fint å bli gjort oppmerksom

Hestsveen reagerer dessuten på VGs bildetekst under hovedbildet: «Frank Løke poserer fornøyd med en av guidene». I bildet står han med en sherpa uten at vedkommendes navn er nevnt.

VG unnlot dessuten å skrive at guiden Pemba Tashi Sherpa reddet livet til Løke under ekspedisjonen, da Løke glapp på stegjernene på blåisen, forteller Hestsveen. VG Sporten-journalist Per Opsahl, som skrev saken, ble kontaktet av Hestsveen, og tilføyde så navnet på sherpaen i artikkelen, og utvidet saken med flere sitater der Løke fullroser sherpaene.

Journalisten har også vært i kontakt med Opsahl som bekrefter det Hestsveen sier:

– Hestsveen tok kontakt og gjorde meg oppmerksom på at guidene ikke var navngitt i hverken bildetekst eller nede i artikkelen. Som jeg fortalte ham, var nok det rimelig tilfeldig, og det var nok mer frykten for å skrive noe feil at jeg ikke hadde med navnet til guiden som fulgte ham opp. Det hadde i alle fall ikke noe med Frank Løke å gjøre. Han var både før og etter K2-opplegget meget opptatt av at guidene (sherpaene) er ekstremt viktige, skriver Opsahl i en epost til Journalisten og tilføyer:

– Etter at Hestsveen tok kontakt gikk jeg igjennom notatene mine og tok med et ekstra sitat fra Løke om hvor viktig Pemba hadde vært. Det var fint for min del å blitt gjort oppmerksom på at de ofte blir «glemt».

– «He has a name»

I 2019 fikk nepaleren Nirmal «Nims» Purja internasjonal oppmerksomhet da han, sammen med sitt nepalske team, tok i oppdrag å bestige de 14 høyeste fjelltoppene i verden, som alle er over 8000 meter høye. Dette klarte de på under syv måneder, og slo dermed flere verdensrekorder.

Ekspedisjonen ble til dokumentaren «14 topper: Ingenting er umulig», som ble tilgjengelig på Netflix i slutten av 2021. I starten av filmen sier Purja at hans mål er at sherpaene skal bli anerkjent sitt arbeid og uttaler:

«People say: 'my sherpa saved me'. That's wrong. He has a name. They should say: 'Mingma Davis saved me'».

– Jeg mener dette er et av de sterkeste sitatene i dokumentaren. Journalister har ingen unnskyldning for å ikke nevne guidene eller sherpaenes navn – det er bare et søk unna. Sherpaene er stolte mennesker med familier som kan få med seg internasjonale nyheter og til og med oversette innholdet med Google, sier Hestsveen.

Med unntak av Purja, er det få sherpaer som har tatt den kampen om å bli anerkjent og synlig.

– Sherpaene lever av å tilføre klientene økt selvtillit. De store nepalske ekspedisjonsselskapene er følgelig ikke så opptatt av å fremheve seg selv. De mottar også en «summit bonus» hvis klienten når toppen, forklarer Hestsveen.

Konkurransepreg

Ifølge Hestsveen er det flere presseetiske aspekter som bør diskuteres i debatten: Faren som énkildejournalistikk representerer, manglende kompetanse på temaet og restene av kolonialisme i vestlig tankesett.

De siste tiårene har man sett en kommersialisering av bestigningen av Everest og de høyeste fjellene i verden, med lange køer til toppen. Dette var en aktivitet som i stor grad var forbeholdt profesjonelle klatrere.

– Nå har det også nådd K2. Kulturen disse ekspedisjonene bringer med seg preges av å slå rekorder, være først, og klatre fortest mulig. Det bryter med alpin stil, den type klatring som handler om å være ett med naturen og frihetsfølelsen det gir. Enkelheten, tilfredsstillelsen over å etablere nye ruter. Mestre fjellet uten et tonn av utstyr.

Hellige fjell

Hestsveen sier videre at Himalayas befolkning alltid har levd tett på fjellene, men ikke hatt som mål å nå toppene.

– Toppen av fjellene er der gudene deres bor, et hellig sted. Det har en dypere betydning for dem. Det er en ydmyk æreskode som preger miljøet, og sherpaene klatrer fjellene med den største ydmykhet.

Kulturen med å plante flagg for landet sitt på de mest utenkelige steder i verden, er rester av vestlig imperialisme, sier Hestsveen.

– Jeg mener ikke nødvendigvis at journalister bærer skylden for at det blir slik. Jeg vet at de ikke mener å krenke sherpaene med vilje. Jeg følte et imperialistisk gufs treffe oss i nakken, og tror vi alle må ta noe skyld for det, sier han.

Fikk takk fra redaktører

Journalister bør bli flinkere på å faktasjekke informasjon de får tilsendt, og aldri stole blindt på innholdet i pressemeldinger, mener Hestsveen.

– Vi er på mange måter over i et presseetisk dilemma. Skal man ettergå pressemeldingen, når innholdet virker tilforlatelig? Den enkleste tommelfingerregelen for å unngå feil, er å se etter dokumentasjon og finne minst én kilde til.

Da Hestsveen leste de overnevnte artiklene fra TV 2, NRK og VG, tok han kontakt med redaksjonene og gjorde dem oppmerksom på faktafeilene, i tillegg til at han gjorde redaktørene bevisste på sherpa-debatten. Mediehusene endte opp med å rette på sakene.

– Alle har vært høflige og takknemlige mot meg, og både redaktører og journalister har takket meg for at jeg påpekte unøyaktigheter og rene faktafeil. Jeg syns det er fantastisk at pressen tar min feedback på alvor, avslutter Hestsveen.

LES OGSÅ:

Vi Menn felt i PFU for reportasje om afrikansk urfolk