EnergiWatch-redaktør Anders Lie Brenna tar med seg erfaringen fra å miste sønnen når han nå skal være med på å vurdere Vær varsom-plakatens punkt 4.9.
EnergiWatch-redaktør Anders Lie Brenna tar med seg erfaringen fra å miste sønnen når han nå skal være med på å vurdere Vær varsom-plakatens punkt 4.9.

Presseetikk

Anders Lie Brenna mistet sønnen i selvmord – nå kan han være med på å endre presseetikken

En myte at du ikke skal snakke om selvmord, mener redaktøren.

Publisert

– Nå er klokka tre over ti, og på dette tidspunktet for to år siden visste jeg absolutt ingenting om selvmord, sier Anders Lie Brenna.

Norsk Presseforbund har oppnevnt et utvalg som skal vurdere mulig revisjon av Vær varsom-plakatens punkt 4.9, om pressens dekning av selvmord og selvmordsforsøk.

Blant de syv utvalgsmedlemmene finner vi EnergiWatch-redaktør Brenna. Når Journalisten treffer ham for en prat om utvalget, påpeker han at det er spesielt at vi snakkes akkurat denne dagen.

På samme dato for to år siden mistet han sin 19 år gamle sønn i selvmord.

– Hadde knapt lest om det

Da det skjedde, visste han lite om selvmord, sier Brenna.

– Jeg visste ingenting fordi jeg nesten ikke hadde lest om det i pressen. Det mener jeg er et problem når vi har et fenomen som tar livet av seks til syv hundre nordmenn i året.

– Det er massivt, og så har jeg, som er sykelig opptatt av å lese nyheter, knapt lest om det. Fordi man skal være varsom.

De siste to årene har Brenna vært nøye med å bruke den uønskede erfaringen som etterlatt til å se på temaet i redaksjonell kontekst.

– Og selv om det er veldig viktig for meg, ser jeg ikke dette som en mulighet til å komme inn som etterlatt og trumfe gjennom med mine meninger. Det skal jeg på ingen som helst måte gjøre, for her er jeg hentet inn som fagperson fra pressen.

Går for revisjon

I dag ser Vær varsom-plakatens punkt 4.9 slik ut:

«Vær varsom ved omtale av selvmord og selvmordsforsøk. Unngå omtale som ikke er nødvendig for å oppfylle allmenne informasjonsbehov. Unngå beskrivelse av metode eller andre forhold som kan bidra til å utløse flere selvmordshandlinger

For Brenna er det allerede soleklart at punktet må revideres. Den overordnede tanken hans er at budskapet bør endres fra «ikke skriv om selvmord» til «hvordan skrive om selvmord».

– Innenfor der er jeg nysgjerrig som en journalist bør være. Jeg ønsker at vi snakker med de forskjellige fagmiljøene, de etterlatte, etterlattes organisasjoner og eksperter for å få samlet den kunnskapen.

Personlig tragedie eller folkehelseproblem

Brenna har satt seg klare delmål for hva han håper pressen gjør med punkt 4.9, men det veldig klare målet strekker seg langt forbi mediene. Det er at selvmordstallene i Norge skal ned.

– Det er på en måte en kjepphest for meg for at jeg skal kunne håndtere dette. Vi etterlatte, selv om vi ikke får våre tilbake, ønsker alle en endring slik at tallene går ned. Det har noe med respekten for de avdøde å gjøre, sier Brenna og fortsetter:

– Hvis samfunnet bare surrer videre som at ingenting har hendt, så er det en langfinger fra samfunnet til de som har tatt selvmord. Vi vil ikke få tilbake våre selv om selvmordstallene går drastisk ned i løpet av de neste ti årene, men da vil vi på en måte få bekreftelsen på at de betydde noe – at samfunnet ikke ga blaffen.

– Folkehelseproblem

Brenna sammenligner med hvordan drap håndteres og omtales: Da sier samfunnet at vi blåser i hva det koster og om folk ikke liker det, for vi skal ha svar på hva som skjedde og hvorfor, beskriver han.

– Det savner jeg at man gjør med selvmord. Jeg mener at selvmord ikke er en personlig tragedie – det er et folkehelseproblem. Hvis det dekkes som en personlig tragedie man helst ikke vil grave i, så skjønner ikke folk at det er et problem. Og det er ganske ille.

Et annet fenomen Brenna sammenligner selvmordsdekningen med, er trafikkdødsfall. Hittil i år har det vært skrevet mye om at tallene har gått i været.

– Jeg mener Trygg Trafikk skal ha masse honnør for at de tok tak i og synliggjorde problemet. Fordi pressen skriver om det igjen og igjen, gjøres det noe med problemet. Om man ikke tar det opp, er vi alle som jeg var for nøyaktig to år siden – jeg visste ingenting.

Positiv smitteeffekt

Den restriktive presseetikken hva gjelder omtalen av selvmord kan i stor grad begrunnes i redselen for smitteeffekt: «Unngå beskrivelse av metode eller andre forhold som kan bidra til å utløse flere selvmordshandlinger», står det i 4.9.

– Jeg tenker at den vurderingen er delvis korrekt, men farlig misforstått og en farlig bjørnetjeneste, sier Brenna.

Han eksemplifiserer med to kjendiser. Forskning viser at da Robin Williams døde i 2014, ble det en smitteeffekt i form av flere selvmord. Men vi har også forskning som viser at når Kurt Cobain døde i 1994, ble det ingen smitteeffekt. Tvert imot hadde omtalen positiv effekt, mener Brenna.

– Courtney Love leste opp selvmordsbrevet hans på radio, også i Norge. I henhold til hva vi sier i pressen nå, ble alt gjort galt. De omtalte ikke bare at han gjorde det – de leste opp selvmordsbrevet, og de fortalte i klartekst hvordan han gjorde det.

– Hun har fått mye skryt, fordi hun sørget for å legge vekt på hvor galt det var av ham å gjøre det. Med måten hun fortalte på skapte hun en annen type smitteeffekt, i form av «vet du hva, ikke gjør det, for du kommer til å bli savnet».

Nettopp her mener Brenna at Vær varsom-plakaten er potensielt farlig slik den står nå.

– I det etterlatte selvmordsbrevet gjør sønnen min noe som er veldig vanlig. Han insinuerer egentlig at alle får det mye bedre om han blir borte. Og det er riv ruskende galt, for mitt liv gikk i grus, og det er i grus den dag i dag. Men hva slags signal sender det til en person som har selvmordstanker når de fanger opp at selvmord skjer, men at ingen snakker eller skriver om det, spør Brenna.

Han fortsetter:

– Da bekrefter den manglende omtalen den tankefeilen om at andre får det bedre om de blir borte.

Overbevist om endring

Hensynet til de etterlatte, så vel som frykten for smitteeffekt, gjør redaktøren overbevist om at intensjonene bak dagens 4.9 er ufattelig gode. Likevel mener han at hensynet fører til berøringsangst.

– Og den er i strid med alt pressen står for, som jo er åpenhet. Åpenhet er grunnprinsippet i å forebygge selvmord, og det er grunnprinsippet i å håndtere selvmord, forteller Brenna, og legger til at han er blant dem som fikk fantastisk oppfølging etter at han mistet sønnen.

Også gjennom kurs i selvmordsforebygging har redaktøren gang på gang fått høre at åpenhet er nøkkelen. Det er en myte at du ikke skal snakke om selvmord, mener han.

– Da kan ikke vi ha en Vær varsom-plakat som sier unngå, unngå, unngå. Og der den ikke sier unngå, sier den «vær varsom», som i «vær tilbakeholden». Da har vi en selvmordsparagraf som er i strid med forskningen, kriseteamene, etterlattes ønsker, og i strid med alt vi vet om selvmordsforebyggende arbeid.

Første punkt i mandatet til utvalget som nå skal vurdere punkt 4.9, er å vurdere om det i det hele tatt er behov for en endring.

– Jeg har ingen tro på at den ikke blir endret. Noe annet ville være helt absurd. Kulturen viser jo vei, som for eksempel Rådebank, og pressen kan ikke bli dratt etter håret heller.

Vil få tallene på bordet

Selvmordsstatistikken fra 2021, som ble tilgjengelig i sommer, viste at det ikke siden 1990-tallet har vært så mange menn som har tatt sitt eget liv. De tallene burde kommet før, mener Brenna.

Klokka syv på morgenen første januar i år fikk han, selv om han skriver om energi og ikke transport, e-post fra Trygg Trafikk om antall dødsfall i trafikken i 2021.

– Selvmordstallene derimot – og det er faktisk en forbedring at de kom nå i sommer – kommer vanligvis i desember. Heller ikke selvmordsforskerne får vite av tallene før halvannet år etter det har skjedd. Alle de som har tatt selvmord i januar, februar, mars, april, mai, juni og juli – de tallene kommer i beste fall sommeren 2023.

– Da kan du ikke si at du er redd for smitteeffekt, samtidig som du sier at du ikke vil ha tallene.

Ifølge Brenna finnes det ingen varslingsrutine for perioder med uforholdsmessig mange selvmord. Det tror han har sammenheng med at ingen presser på for åpenhet om tallene.

Dersom Vær varsom-plakatens punkt 4.9 blir endret, vil dette bli noe av det første Brenna jobber videre med: Å få tallene på bordet. Igjen retter han honnør til Trygg Trafikk som i mai slo alarm om mange dødsfall i trafikken den måneden.

– Hvis det var mange selvmord i mai, får vi tidligst vite det sommeren året etter. Det er respektløst overfor de som er i faresonen for å ta selvmord. Man kan si at det ikke er pressens skyld – og nei, det er det ikke, men man kan likevel gjøre jobben sin og pushe på å få tallene.

Selvmord på forsiden

Brenna mener det har vært mye bra journalistikk om selvmord, og at det har skjedd på tross av Vær varsom-plakatens punkt 4.9.

– Jeg tror det er et av de områdene hvor pressen kan redde liv, og det er ikke så veldig mange.

Han trekker frem Aftenpostens reportasjeserie hvor sønnen hans er en av de omtalte. Noe av det viktigste Aftenposten gjorde var at de satte selvmord på forsiden, mener Brenna.

– Å sette selvmord på forsiden betyr så mye, for det sender et signal om at du, for eksempel som politiker med vedtaksmyndighet, ikke kan ignorere problemet fordi det var en trist artikkel gjemt bort bakerst i magasinutgaven.

– Det er ingen som har lyst til å lese om selvmord, men når du setter det på forsiden sier du at dette er et samfunnsproblem som du kan ikke gjemme deg for.

Oppdrar samfunnet

I sommer gjorde lokalavisa hans Budstikka noe lignende, med selvmordsforsker Gudrun Dieserud på forsiden.

– Det vil jeg gjerne se mye mer av. Men det er jo i strid med Vær varsom-plakaten i dag, hvor man skal unngå det som ikke er nødvendig for allmennhetens informasjonsbehov. Og det er hverken Budstikkas eller A-magasinets reportasje. Men det er samfunnsoppdraget vårt å sette det på forsida.

Slik plakatens punkt står seg i dag, mener Brenna det ikke bare fører til at pressen holder igjen, men at det også oppdrar resten av samfunnet til å tro at man skal holde tett.

– Når pressen sier nei til å skrive om selvmord fordi det er personlige tragedier, vil jo også innbyggerne tro at det er personlig. Hvis det ikke er noe som angår meg, lar man være å gå inn i det. Her er det ikke bare å endre punktet på grunn av pressen, men også samfunnet som helhet.

Brenna er klar på at han ikke har troa på å fjerne hele punktet fra plakaten.

– Det er vanskelig. Om jeg feilsiterer noe om strømprisene, er det flaut. Om man skriver noe feil tilknyttet selvmord kan det skape følelsesmessige kjempereaksjoner, sier han, og avslutter:

– Men da må vi gjøre det lettere å gjøre det riktig.

Powered by Labrador CMS