Denne artikkelen er over to år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.
Annonse
– Ingen av oss har gjort dette før, så man blir jo kastet inn i en ny hverdag. Da jeg først kom hit følte jeg at jeg var veldig, veldig dårlig, men så var jeg sikkert egentlig ikke det.
Det sier Nora Olderskog, som sammen med Eilén Wikhaug Christensen og Fatin Ben Abdellah utgjør de vernepliktige journalistene i Forsvarets forum.
De tre 19-åringene gjennomfører nemlig året i førstegangstjenesten på nyhetsdesken. Olderskog startet i oktober, Christensen i januar, og Ben har så vidt rukket å komme i gang da Journalisten besøker Forsvarets forum på festningen i Oslo.
– Skup-konferansen var min introduksjon til stillinga. Der ble jeg ganske starstruck, for jeg ser opp til mange journalister. Spesielt journalister med minoritetsbakgrunn synes jeg er fint å se, sier Ben.
En vanlig dag for de tre soldatene gjennomføres på desken, med mindre de er på reportasjereise. Etter arbeidsdagen gjør de som vernepliktige flest – reiser tilbake på kaserna og deltar på ulike aktiviteter i regi av Forsvaret.
– Forsvarets forum er jo underlagt Forsvaret, men det er en uavhengig organisasjon. Derfor er vi ikke påkrevd å gå i uniform, men troppsjefen blir veldig glad om han ser oss bruke den, forklarer Olderskog før Christensen legger til:
– Vi har heller ikke lov til å gå alene i Oslo sentrum i uniform på grunn av sikkerhet, og det kan jo bli tungvint i arbeidshverdagen.
Skup-idé fra vernepliktig
De vernepliktige følger blant annet tillitsvalgtordningen i Forsvaret tett, i tillegg til at de bidrar med innsikt i hva jevnaldrende er interessert i. Nyhetsredaktør Andrea Rognstrand forteller at soldatene virkelig tilfører en verdi til redaksjonen.
– De går jo i uniform, så de har skrevet om uniformsproblematikk. De har skrevet om tamponger, som ble en landsdekkende nyhet, og de har satt ADHD på dagsordenen. Og så er de jo på Instagram hvor vi ser at de unge leserne våre kommer fra, sier nyhetsredaktøren.
I fjor leverte Forsvarets forum sitt første bidrag til Skup-prisen, og i år fulgte de opp med enda et. I årets bidrag kunne avisen avdekke systematiske feil i byggeprosessen av kaserner, og Rognstrand forteller at idéen kom fra en av de vernepliktige.
– For å skryte litt av dem må jeg bare si at våre vernepliktige journalister går gjennom postlister og søker innsyn. Det tok meg mange år før jeg skjønte at det var en god kilde til saker.
Annonse
– Rugekasse for journalister
Fra 1945 frem til ordningen ble stoppet i 2004, hadde rundt 300 unge menn avtjent førstegangstjenesten som journalister og fotografer i Forsvarets forum og forløperen Mannskapsavisa.
Etter at ordningen ble stoppet har Soldatnytt vært plattformen for de som avtjener medierelatert førstegangstjeneste. Høsten 2020 ble det igangsatt et prøveprosjekt der de vernepliktige journalistene igjen ble en integrert del av Forsvarets forum, men nå er samarbeidet avsluttet.
– Vi beholder likevel disse tre hos oss, fordi tillitsvalgtordningen jobber med å legge rammene for hvordan tjenesten skal være hos dem. I september får vi våre egne vernepliktige journalister som vi har håndplukket blant søkerne, forklarer nyhetsredaktøren.
I fjor kom nyheten om at Forsvaret gjeninnfører vernepliktige journalister i Forsvarets forum, og Rognstrand kan avsløre at de to håndplukkede journalistene allerede er valgt.
– Jeg kan si at de som har søkt seg hit har vist en interesse for videre karriere innen mediebransjen. Forsvarets forum har jo blitt omtalt som en rugekasse for journalister, og vi ser potensial i de soldatene vi har plukket ut.
Rognstrand trekker fram navn som Alf Bjarne Johnsen i VG og Kristian Skårdalsmo i NRK som eksempler på tidligere vernepliktige journalister som har gjort karriere innen forsvarsjournalistikk.
– Vi håper dette kan være et springbrett for dem inn i mediebransjen, for det er absolutt behov for folk med dybdekunnskap innen forsvarsjournalistikk.
Feilplassert rekrutt
Fordi de tre soldatene kom inn i Forsvarets forum under samarbeidsprosjektet med tillitsvalgtordningen, visste de ikke nøyaktig hva journaliststillingen innebar da de søkte som rekrutter. Under tittelen «journalist» var det kun én stilling, men de satte den likevel øverst på ønskelista.
– Jeg kunne ikke så mye om journalistikk, men jeg har alltid vært interessert i media. Jeg tenkte at om jeg ikke søkte fikk jeg den iallfall ikke. Og så fikk jeg den! forteller Olderskog og legger til:
– Jeg ble kjempeglad. Jeg var nesten på gråten. Vi fikk vite det den dagen vi kom hjem fra en uke i felt, så jeg var nok rimelig sliten også.
De må i likhet med andre soldater gjennomføre såkalt grønn utdanning, i tilfelle det skulle skje en krise. Da skal også de med medierelatert førstegangstjeneste kunne være operative.
– Man tenker jo at en journalist reiser rundt og får oppleve mer enn de som står som vaktsoldater, svarer Christensen på spørsmål om hvorfor hun ville prøve journalistikken.
Dagen hun kom hjem fra felt fikk hun vite at hun ikke hadde fått ønsket oppfylt, og at hun ironisk nok skulle bli vaktsoldat.
Skuffet satte hun seg på bussen sammen med de andre rekruttene. På opptelling ble det oppdaget at det var et hode for mye blant de kommende vaktsoldatene, og at Christensen var den som hadde havnet feil. Hun skulle bli journalist likevel.
– Jeg var jo klar for å bli vaktsoldat, så jeg hadde ikke levert inn våpenet engang, ler hun.
Annonse
Erfaringen gir mersmak
For Ben, som knapt har rukket å komme inn i den nye arbeidshverdagen, er det litt for tidlig å si hvordan det går. Men hun forteller at hun har lært mye allerede, og at hun er veldig takknemlig for den imøtekommende redaksjonen hun nå er en del av.
– En barndomsvenninne av meg er utrolig god på å ta bilder og video, og jo mer jeg har sett henne holde på, desto mer har min interesse vokst, forklarer Ben og legger til at hun allerede har planer om journalistikkutdanning etter førstegangstjenesten.
De tre journalistene har hatt travle uker etter at krigen i Ukraina brøt ut. I tillegg har de vært tett på dekningen av årets Cold Response-øvelse som ble gjennomført i mars.
Olderskog mener derimot ikke at tempoet har vært den største utfordringen som fersk journalist.
– Jeg vet jo at jeg ikke skal ha verdens høyeste forventninger siden jeg er ny, men det er vanskelig å ikke ha det. Man vil jo bidra. Det har kanskje vært det tøffeste: Å akseptere at man ikke kan være like god som de andre på så kort tid. Men man får jo sikte høyt, tenker jeg.
Christensen skyter inn:
– Det er en del utfordringer og mye å venne seg til. Særlig fra rekrutt-mentaliteten hvor du får beskjed om alt du skal gjøre, har det vært en stor overgang å jobbe så selvstendig. Men det gir mersmak til å fortsette å jobbe i mediene, avslutter hun.