Her har en lang rekke profilerte pressefolk fått sin start: – Får hakeslepp

Nesten et halvt århundre etter at Erling Omvik var vernepliktig i Mannskapsavisa har han skrevet jubileumsboken God Vakt! Journalistikk i Forsvaret gjennom 75 år.

Ideenn til en bok i forbindelse med Forsvarets forums 75-årsjubileum var det redaktør Erling Eikli som hadde. Eikli pensjonerte seg og sluttet som redaktør i Forsvarets forum på nyåret.

Da hadde han lagt bak seg 46 år som journalist, fotograf og redaktør i Forsvarets forum og Mannskapsavisa.

Begge Erlingene Journalisten møter på Akershus festning var i sin tid vernepliktige journalister i Mannskapsavisa, som skiftet navn til Forsvarets forum i 1979. Den gangen var ordningen slik at vernepliktige søkte om å få komme til redaksjonen. Ordningen ble avviklet i 2003, men har kommet tilbake som en prøveordning i år.

– Forandret seg enormt

Fram til 2003 avtjente 299 vernepliktige, samtlige menn, førstegangstjenesten i Forsvarets forum.

– Å ha vernepliktige journalister krever oppfølging, men du verden så gøy. Jeg savnet de vernepliktige enormt da de forsvant. Ordningen ble lagt ned fordi de tillitsvalgte var opptatt av at soldater skulle være soldater, ikke kaffekokere, plenklippere og journalister. Det første de stoppet var journalistene, sier Eikli.

Selv om det ikke nødvendigvis var journalistene i Forsvarets forum som var i tankene til de tillitsvalgte ble ønsket tatt til følge av daværende forsvarsminister Kristin Krohn Devold, og ordningen forsvant.

I redaksjonen økte riktignok presisjonsnivået med faste ansatte. Det var på en måte bedre fra en sjefs ståsted, forteller Eikli, men ikke bare bedre.

– Det var så spennende med folk som kom med engasjement, interesse og ville vise at «her er jeg». Men det skal sies at norsk presse har forandret seg enormt. De som søkte den gangen hadde allerede en mappe som viste hva de kunne. Man kunne bare trekke ut en søker fra en bunke på 60 og vite at de alltid kunne gjøre jobben, sier han.

Folk med oppdrift

For det er mange senere prominente skikkelser som har vært innom Forsvarets forum de siste 75 årene. Foruten å være det Kjell Aukrust selv beskrev som sin eneste faste arbeidsgiver, har avisen huset folk som har blitt profilerte journaliser, redaktører, ambassadører, ordførere og professorer.

Under arbeidet med boka ble det også besluttet å inkludere CV-ene til alle som har jobbet i Forsvarets forum og Mannskapsavisa, forteller Omvik.

– Jeg har jo ant at det har vært flinke folk her. Men når man ser alle CV-ene, så får man hakeslepp over hvor mange folk med oppdrift som har vært innom Forsvarets forum. Jeg tror det var et godt valg å inkludere CV-ene, altså.

Kjente navn

Og ifølge Eikli var det gjerne hakeslepp allerede da man leste søknadene til de som ville tjene verneplikten i avisa.

– Jeg var jo ikke i tvil om at Tom Egeland var en dyktig skribent da han leverte arbeidsprøve, for eksempel. At Odd Johan Nelvik var en idérik type visste jeg jo også tidlig fordi jeg fikk arbeidsprøven og søknaden hans i fanget, sier han.

– Og Tor Erik Hermansen i StarGate er nok kanskje den som er mest internasjonalt kjent, supplerer Omvik.

I lista over hvem som har avtjent verneplikt hos Mannskapsavisa/Forsvarets forum finner man, for å nevne noen få, Alf Bjarne Johnsen, Arve Juritzen, Jon Gelius, Eivind Ljøstad, Eirik Mosveen, Trygve Rønningen, Arne Krumsvik, Noman Mubashir, Øyulf Hjertenes, Asle Hansen og Mads A. Andersen. Samt dagens sjefredaktør Stian Eisenträger.

Sa nei til natosjefen

– Erling måtte faktisk også si nei til Jens Stoltenberg en gang, sier Omdal.

Eikli presiserer at dagens natosjef allerede da var aktiv i politikken, og at det erfaringsmessig ikke var så lett å kombinere redaksjonsarbeid med en rolle i rikspolitikken. Dermed ble Stoltenberg anbefalt en annen retning.

– Så vi sa ikke egentlig nei til Stoltenberg. Han gikk til Soldatnytt.

– Så vi kan ikke bruke «Sa nei til natosjefen» som tittel?

– Nei.

– Mellomtittel?

– Joda. Det blir litt mer tabloid.

Måtte se nazipropaganda i 1946

Etter at Stian Eisenträger startet som sjefredaktør i Forsvarets forum i 2020 ble det tatt nye grep for å styrke uavhengigheten til Forsvarets forum. Som Journalisten har omtalt tidligere kom en formålsparagraf på plass, og redaksjonen har ikke lenger tilgang på Forsvarets intranett.

Omvik og Eikli er likevel tydelig på at avisa har jobbet uavhengig og kritisk hele veien, og en rød tråd gjennom 75 år har vært fri journalistikk.

– Det har aldri vært noen logrende puddel, og det ble tydelig veldig tidlig. Den første etterkrigsvinteren blant annet, sendte Mannskapsavisa en mann til Finnmark som var veldig kritisk, sier Omvik.

Forholdene for soldatene i Finnmark var ikke gode, ifølge Omvik, og det ble ubønnhørlig dekket.

– De viste spillefilmer der for å underholde soldatene. Men det var bare tyske propagandafilmer, fordi det var det eneste de hadde. Så da viste man frem hvor fint det var å gå i Berlins gater vinteren 1946.

– Har gjort Forsvaret bedre

Forsvarets forum har gjort Forsvaret bedre, mener Eikli og Omvik. Det er blitt gjort forbedringer på utstyr, norsk våpenlov er blitt endret, og nye tema er blitt tatt opp.

– Man var jo tidlig ute med å gå runder på homofili i Forsvaret, sier Omvik og viser frem en faksimile fra jubileumsboka.

Utgaven av Forsvarets forum måtte angivelig snus på ambassaden i Washington fordi den ikke kunne vises frem i USA på den tiden.

– Homofile ble jo stemplet som syke avvikere og det ble mye debatt om det. Forsvarets forum var tidlig ute med den dekningen allerede på 70-tallet, sier Omvik.

Ifølge Eisenträger er Forsvarets forums eksistens i seg selv et eksempel på et ønske om åpenhet fra Forsvaret. Og med den nye formålsparagrafen tror han Forsvarets forum kan utfordre og være en pådriver for enda mer åpenhet.

– Jeg tror også at dersom man som forsvarsansatt har et sted å ytre seg som i Forsvarets forum, er terskelen lavere for å delta i debatten i andre sammenhenger. Jeg syns forsvarssjefen har vært forbilledlig i de signalene han har gitt, hvor han blant annet har oppfordret Forsvarets ansatte til å være aktive deltakere i debatter i offentligheten generelt, og på våre flater spesielt, sier Eisenträger til Journalisten.

LES OGSÅ:

Klar med bok om NJs siste 25 år: Streiker, lederkamp og koronahverdag