Denne artikkelen er over to år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.
Annonse
– Det var naturlig å begynne med min egen avgang, så det skjer i første linje i boka, sier Alf Skjeseth.
Den tidligere NJ-lederen (1991-1995) har de siste to årene jobbet med boka som skulle bli hetende «Fra Tostrup til Teams», og som forteller historien om Norsk Journalistlag (NJ) fra 1996 til 2021.
Når NJ markerer 75-årsjubileum onsdag 17. november, står Skjeseth klar med boka om fagforeningens nyere historie.
Den inneholder flere viktige linjer: Streik, tariffarbeid, nedbemanning i bransjen, lederkamp, medlemskriterier og koronahverdag.
Hadde ikke e-post
Men en hovedhistorie er overgangen til det digitale, forteller Skjeseth. Boka har da også fått undertittel «Journalister i dataalderen - deadline døgnet rundt».
Verden - og mediebransjen - sto ved terskelen til et paradigmeskifte på midten av 90-tallet, beskriver Skjeseth. Overgangen hadde kommet overraskende kort, sett i bakspeilet. Og NJ var på ingen måte i den digitale avantgarden i begynnelsen:
– Da jeg gikk av hadde vi ikke en e-postadresse. Vi hadde ikke nettside. Og dette var til felles med de fleste i bransjen, egentlig. De første norske nettavisene kom jo nettopp i 1995, sier Skjeseth til Journalisten.
Den digitale overgangen ble satt desto høyere på agendaen av lederduoen som fulgte Skjeseth: Leder Diis Bøhn og nestleder Asbjørn Jaklin, som satt fra 1995 til 1999.
Annonse
Fra offensiv til defensiv
Det digitale er én stor kløft mellom 1995 og 2021. Den bemanningsmessige tilstanden i mediebransjen er kanskje en annen. Skjeseth minner om nøyaktig hvilke velmaktsdager mediene, og NJ, opplevde før årtusenskiftet:
– Hele 90-tallet var et gyldent tiår for avisene, Medie-Norge generelt og NJ, med blant annet nyetableringer av flere tv-kanaler. Medlemstallet økte kraftig på 90- og utover på 2000-tallet, sier Skjeseth.
Senere skulle kostnadskutt og nedbemanning bli en gjentagende tone i mange mediebedrifter, også flere av landets «mest solide». Sommeren 2005 hadde Journalisten temanummer om «ekstrem omstilling», med søkelys på Aftenposten som skulle slanke bort 110 årsverk, skriver Skjeseth i boka.
Så kom finanskrisen i 2008, og totalsummen har betydd en helt ny hverdag for NJ mener kronikøren.
– Bevegelsen har vært fra offensiv til defensiv interessekamp. Det var nok ganske uvant. De som var ledere og generalsekretærer på denne tiden forteller hvordan det påvirket hele forbundets arbeid ganske mye. Det er også klart at tillitsmannsapparatet fikk veldig mye tøffere forhold å jobbe under, enn i medgangstider, sier Skjeseth.
Thomas Spence var nestleder og leder for NJ fra 2009 til 2017, en tid Skjeseth beskriver som «jevnt over åtte år med forsvarskamp».
Lederkamper
Historien om NJ er også historien om ledelsene som har kommet og gått, blitt gjenvalgt eller byttet ut under landsmøtene hvert andre år.
Sedvanen i NJ har vært, og er, at nestleder i sin tur rykker opp som leder, skriver Skjeseth i boka. Han påpeker at alle lederskifter etter 2000 har skjedd på denne måten, med unntak av da daværende nestleder Kjetil Haanes ikke stilte til valg som leder før landsmøtet i 2009.
Men noen dragkamper har det vært: I 1999 var det åpen kamp om ledervervet helt fram til landsmøtet, mellom valgkomiteens innstilte Olav Njaastad og Sven Arne Buggeland. Njaastad ble til slutt valgt som leder.
– I organisasjonslivet er det jo veldig vanlig at alle virkelige dragkamper skjer på kammerset. Åpen kamp har ikke vært vanlig i NJ heller, men her skjedde det at det ble en ordentlig fight. Men jeg tror den foregikk uten vondt blod, sier Skjeseth.
Og i 2017 brygget det opp til kamp mellom leder og nestleder: Thomas Spence var interessert i en tredje periode som leder, men ble utfordret av nestleder Hege Iren Frantzen. Skjeseth beskriver «amper stemning» på et ekstraordinært møte om saken i arbeidsutvalget, og at det var delte meninger om Frantzens utfordring i landsstyret.
Hege Iren Frantzen og Thomas Spence.Foto: Martin Huseby Jensen
Men videre:
«Flere bemerket at et valg mellom de to var et luksusproblem for NJ. Det var en viss støtte til Frantzens ønske om fornyelse i toppledelsen, og etter noen uker valgte Spence å kaste kortene.»
Frantzen ble valgt og satt som NJs leder fram til landsmøtet i mars 2021, da nestleder Dag Idar Tryggestad ble valgt til ny leder.
Annonse
Anelse om framtidens streiker
En fagforenings historie må også romme fortellingene om streikene, og Skjeseth skriver om avisstreikene på tidlig 2000-tall og NRK-streikene, den siste i 2018.
Da er stemningen, og energien, i organisasjonen helt spesiell, forteller NJ-veteranen.
– Hver eneste gang NJ har streiket har det vært gode grunner til det, og hver eneste gang har det gitt resultater. Ikke minst for organisasjonen. Det er en type felles løft som er helt unikt, selv om det er krevende og skummelt å stå i ledelsen for noe slikt.
Daværende NRKJ-leder Richard Aune under streiken i 2018.Foto: Kristine Lindebø
Og streik er fremdeles et viktig våpen for en fagforening, mener Skjeseth:
– NRKJ har hatt fire streiker på 25 år. Da vet de etter hvert hva det handler om, og de har blitt gode til å streike. Da vet også NRKs ledelse at man ikke kan ta noe for gitt. Det er veldig viktig for en fagforening å holde døra åpen for muligheten.
Under arbeidet med boka, der Skjeseth har lest seg opp på landsmøter og fulgt årets digitale landsmøte, har han landet på at han ikke blir forbauset hvis det skulle blåse opp til NJ-streik i framtida.
– Med så tøffe produksjons- og lønnsvilkår som mange forteller om, spesielt i møte med konsernene som bare vokser, skulle det ikke forbause meg om det kommer en lønnsstreik en gang. Jeg registrerte mye misnøye, sier forfatteren.
Debatt om NJs sjel
Midt i en pågående diskusjon om framtidens medlemskriterier i NJ kommer Skjeseth med boka, der han blant annet forteller om tidligere års medlemsdebatter som foregikk på ganske andre premisser.
Blant annet den såkalte «etiske rensingen» som ble vedtatt i 1997, da landsmøtet med overveldende flertall endret vedtektene til å utelukke informasjons- og PR-medarbeidere.
– Det er spesielt å tenke på at det bare er 24 år siden det landsmøtet, og den saken som ikke var særlig kontroversiell da. I dag virker det lite realistisk å skulle vedta å snevre inn NJ, sier Skjeseth med henvisning til dagens debatt om nye medlemsgrupper.
Advarer mot navneendring
I forlengelsen av diskusjonen om medlemskriterier kommer også debatt om hva Norsk Journalistlag skal hete i framtiden.
Utvalget som har foreslått endringer i vedtektene om medlemskap har også foreslått et mulig nytt navn: Medieforbundet.
Skjeseth er åpen om at han er særlig skeptisk til forslaget om navneskifte:
– Det er kanskje litt typisk i min alder å synes det å skulle skifte navn er helt… at man reagerer følelsesmessig på det, for å si det sånn. Å stryke journalistikken som begrep fra navn og vedtekter, det er for flere enn meg veldig kontroversielt.
– Hvorfor er et navneskifte en så stor ting?
– Det har noe med hele yrkesidentiteten å gjøre. Det er ganske stor forskjell på «Norsk Journalistlag» og «Medieforbundet», rett og slett, og ikke bare språklig.
Skjeseth har prøvd å gjengi debatten så fair som mulig i boka, sier han, og bedyrer at den ikke er partsinnlegg for noen side.
– Men jeg merker at mange i min generasjon er skeptiske. Så er det kanskje vår jobb å være nettopp det. Men jeg oppfatter at denne diskusjonen blir en veldig viktig sak. Uansett hvordan den ender.
Til opplysning: Journalisten eies og utgis av Norsk Journalistlag.
